Bokelskere.no

Boken beskriver konflikter mellom adelen som mener de eier dragene, kongen som mener han eier dragene og dragene som mener de eier seg selv. Vi får også vite hvem den nye dragen er.

Jeg opplever språket som alt for omstendig, fordomsfullt og blomstrende. Jeg reagerer på det jeg oppfatter som personlige holdninger - det er i alle fall en del i boken som jeg aldri har sett skrevet i annen litteratur i samme sjanger. Feks dette (som omhandler det at kvinner blir yrkesaktive): "Å være hjemme savnet plutselig betydning og verdi. Kvinnen ble alene med barna og ble ikke lengre sett på som viktig. De begynte kvinnen og kjenne på et savn. Hun orket ikke å være hjemme uten sin livskamerat, hun ville også ha en verdi. Altså fulgte hun etter mannen. Hun måtte fortrenge sin motvilje mot å bli mann, men var likevel klar til å gjøre det fordi ensomheten var verre." og slik går det videre. Barnhager omtales som barnereservater(!). Hele teksten er så langt fra min virkelighetsoppfatning at jeg har problemer med å relaterte meg til den.

Boken er nydelig skrevet og får meg til å tenke mitt eget forhold til min far. Romanen observerer og stilen minner meg om Hemingway eller Knausgård, det er lite følelser som beskrives og til en slik roman trenger man heller ikke å få de beskrevet. Jeg trenger ikke å få side opp og ned om hvordan det føles for barnet å komme før barnehagen åpner, eller om splittelsen da faren er trygdemottaker og moren er sjef i institusjonen, eller skammen og lettelsen da faren ikke inviteres til disputas. En sterk og ærlig historie - som også rettes mot forfatteren selv. Ingen unnskyldninger for at hun ikke spurte faren om hvordan det var da han fikk sparken, ingen unnskyldninger for å ha dyttet tanten i arveopprøret.

Bare nakent, ærlig, vondt og godt på samme tid.

koselig humre-bok :-)

lett å lese, gog underholdning. litt mange forviklinger og drama, men det er det som skaper spenningen i boken.

Jeg kan ikke lage fransk mat, og har derfor aldri vært borti Hellstrøm tidligere. Det første som slår meg er: For en dyktig skribent mannen er! Han skriver om mat på en ekstem sanselig måte, som får meg til å lengte etter Paris med kropp og sjel - absolutt ikke dårlig med tanke på at jeg er veldig langt unna frankofil. I tillegg har mannen med humorisktisk innslag som får meg til å le høyt: Spesielt er det historien om han døvstumme tante som trodde at hummeren han serverte var dessert og ble helt fortvilet.

Som litteratur er altså boken et høydepunkt. Som kokebok? Mja, boken forutsetter en del ting som gjør at det ikke vil være rett frem for meg å lage mat ut fra den. Ingen detaljerte oppskrifter (bortsett fra en avhandling om hvordan Hellstrøm steker egg!), ingen tips om når på året dette bør lages (med tanke på at mye av denne maten vil være sesongavhenig). Eller er det slik at jeg skal skjønne at meny 2: St.Valentine skal lages i februar? Heldigvis har boken en ordliste helt bakerst slik at jeg klarer å finne ut hva pancetta er, men kirsch er jeg enda usikker på. Kan heldivis sløyfes. En stor bonus med boken som kokebok er at den inneholder vintips, veldig greit at det er med. Problemet er selvfølgelig at jeg skjønner like lite av vintipsene som av matlagingen.

Første boken i serien. Jeg greide å blingse og leste denne som nummer to, men det fungerte helt greit. Historiene i seg selv er frittstående. Stilen er fabulerende og full av mosomme pek og vrier. Jeg liker det godt når forfatteren selv titter frem og gir gode råd til leseren.

Rett og slett ikke min litteratur. Litt usikker på hvordan jeg skal definere sjangeren, men mest av alt kan den vel karakteriseres som en utvidelse av "de blå sidene" fra Allers. Fra virkeligheten med andre ord. Denne handler om en narkoman mann på avvenninnig og katten ha tar til seg, og deres opplevelser sammen. Historien i seg selv er kurrant, mye Jack London jeg har lest med en tynnere historie, Men dette er ikke bra skrevet, og jeg endte opp med å legge boken til side.

Tredje bok i serien om Tam. Barnebøk som er beregnet på 3-4 trinn. Denne delen handler for det meste om at Tam ikke blir dragesvenn og hvordan han takler motgangen.

Barnebok som er beregnet på 3-4 trinn. På mange måter er dette en "utvidet tegneserie", med tanke på fordelingen mellom bilde og tekst. Jeg synes også den godt kan passe til eldre barn, da mange av temaene i boken er typisk temaer som går igjen i ungdomsbøker: Dette med å "ikke være en av de andre" (hovedpersonen er en fattiggutt blant adelen), viktigheten av venner, det å tørre å være seg selv. En litt morsom detalj er at Tam (som er hovedpersonen) har leseproblemer.

Bok for de største i barnehagen. Fire fortellinger som hver beskriver en følelse (lei seg, sinna, glad og redd). Veldig fint og troverdig skrevet. Boken er veldig fin og virker fremdeles veldig relevant. Siste historien om hvor Anne er redd har noen elementer som ikke helt passer inn i dagens samfunn; måten jentene tar bussen på, at mor er hjemme etc

Jeg ble akkurat ferdig med Berlin Alexanderplatz av Alfred Døblin. Det er en klassiker.
Den falt ikke helt i min smak. Det var noe med språket som var veldig uvant.
Nå skal jeg begynne på en koselig bok av Karin Brunk Holmqvist: Sirile gentlemen søkes.

Hovedpersonen blir løslatt fra fengsel og skal klare seg ute blant alle såkalte vellykkede mennesker i storbyen Berlin. Det er ikke lett å få jobb, han havner sammen med alle slags løse fugler. Han havner tilslutt på en anstalt. Der bruker de alle slags midler for å få pasienter tilbake til et såkalt normalt liv.

Fantastisk bok! Jeg var i utgangspunktet ute etter en bok som jeg kunne bruke til spiselige gaver og da er jo denne midt i blinken, blant annet skriver hun i oppskriftene hvor lenge kakene/kjeksene/etc står seg, hvordan de skal oppbevares, masse tips og triks, delikat presentasjon og innpakningstips. Ekstra stjerne i boken for veldig varierende vanskelighetsgrad. Her er det helt enkle ting og temmelige vanskelige (i alle fall omstendige) oppskrifter. Og definitivt ikke bare julekaker - denne boken kan brukes året rundt.

Sigrun Slapgard beskriver en nydelig kjærlighetshistorie, men Julie lurer på hva som egentlig skjedde med tante Synnøve, og hvorfor dette ikke skulle snakkes om. Krig forandrer alt. Julie reiser til Østerrike for å finne stoff til en film hun skal lage. Der finner hun mer enn hun våget å håpe på.