Bokelskere.no

fengslende historie, intrigene og grusomhetene står i kø. tidlig 1800 tallet er ingen dans på roser, hverken for fattig eller rik

Leser alltid flere bøker om gangen. Har alltid ei lydbok og ei fysisk bok i paralell på grunn av praktiske ting. Har akkurat begynt å lese på kindle også, men tror den vil heller erstatte den fysiske boka enn å være et annet media. Har riktignok bare lest ei bok til nå, men opplevde ikke den "slitenheten" jeg får i synet av å lese på skjerm.

Ellers leser jeg ofte flere bøker i paralell fordi jeg leser de av forskjellige grunner. Fagbøker som jeg leser for å lære noe leser jeg helt uavhengig og samtidig med skjønnlitteratur. Av og til ønsker jeg å lese bøker sammen med ungene mine, og da pauser jeg den boken jeg selv holder på med.

Forfatteren starter med å definere manipulasjon, og jeg mener personlig at hun definerer manipulasjon så strengt at begrepet blir helt meningsløst. Feks kan det ikke kalles manipulasjon om vedkommende som utfører handlingene selv lever i den virkeligheten som vedkommende beskriver. Dette betyr i praksis at alle som overvurderer eller undervurderer seg selv ikke kommer med. Personer som har narrisistiske, psykopatiske, sosiopatiske trekk (eller andre former for personlighetsforstyrrelse) er ikke med. Vedkommende som utfører handlingene må også ha en bevisst plan med oppførselen sin for at det skal kalles manipulasjon - noe som innebærer at alle handlinger utført i affekt ikke telles. Forfatteren er både psykolog og jurist, og jeg kan tenke meg at hvis det er yrker man skal kunne treffe alle rare skruer så er det i familiekonflikter som går til retten, så hun har sikkert truffet en del i denne kateorien. For mitt vedkommende: Jeg tror ikke jeg har truffet en eneste - og hvorfor skal jeg da lese boken? (men det gjorde jeg selvfølgelig humre )

Jeg er også overrasket over en noen av eksemplene på manipulasjon: Feks beskriver hun en konsulent som kommer inn i et firma og jobber for å få "gullunge" stemplet av sjefen. Har hatt masse konsulenter innom på min jobb - og de er alle opptatt av å tekkes sjefene. Jeg er helt ærlig og oppriktig opptatt av det selv. Dette er etter min mening en del av yrkeslivet - på samme måte som jeg prøver å bløffe hvis jeg spiller poker. I poker er det lov å lyve. I yrkeslivet veier sjefen sin stemme tyngst (hvis h*n er nogenlunde innenfor normalen).

Og sist, men ikke minst er jeg overrasket over utsagn som: "Det er få mennesker som er utstyrt med slike gudegaver at de kan helbrede andre, men det er derimot mange som utgir seg for å kunne dette, og som gjør det til sitt levebrød". Jeg personlig er jo helt overbevist om at ingen har slike gudegaver at de kan helbrede andre. Ateist er jeg også, så jeg er jo tvilende til enhver gudegave. Har selvfølgelig ikke noe imot at folk har en personlig tro, men overrasket over fremstillingen i en fagbok.

Så bra at du hørte på Øyvind (10)! <3

Akkurat nå leser jeg Tiggerpiken av Alice Munro.

Dette er en to-i-ett bok: det er både en bok om vin og en bok om Ingvild Tennfjord sin utforskning av emnet vin. Det siste er det som gjør boken lettlest og morsom. Hun skriver veldig bra og har god formidlingsevne. Hun har også mange kommentarer til vin som går på sosiale skillelinjer, vin som "klasse" - og det er også interessant å lese.

Jeg leste først og fremt denne boken for å lære meg noe om vin, og fordi den er enkel. En "vin-for-dummies" rett og slett. Litt pinlig å skrive dette ettersom boken til Tennfjord starter slik:
- Skal du lage en vinbok "for dummies", spurte en venn
- Nei, svarte jeg litt for snurt.
- Jeg lager en bok "for smarties"

Vel, vel. Det er uten tvil en bra begynnerbok. Og den er definitivt ikke snobbete. Jeg måtte le da jeg leste av beskrivelsen av Tennfjord på sin første rieslingmesse. Moralen må være å spytte jo før jo heller. Jeg har aldri kjent meg så norsk som da jeg leste om nødvendigheten av å spytte ut vin. Jeg skjønner det logisk og rasjonelt, men selve tanken på å ikke svelge er litt ... obskøn?

Bildebok for mindre barn - passer best til barn i barnehagealder. To siders etterord med fakta som er interessant både for voksne og eldre barn. Språket i etterordet er enkelt og kan godt leses og forståes alene av eldre barn. Måtte humre litt for meg selv da jeg leste at Norge skal ha 212 ville brunbjørner i Naturen. Det er veldig typisk norsk å tallsette mål (mest sannsynlig fordi vi har gode datakilder, gode rutiner for å systematisere informasjon etc)

Tradisjonell og lesverdig fantasy. Jeg ble veldig overrasket over alderen til forfatteren - Christopher Paolini var bare 15 år da han startet på boken. Den er veldig lettlest og karakteristisk god fantasy. En egen spennende og konsistent verden, karakterene er temmelig ensidige. Eragon er god, Brom er vis etc. Det er spesielt Murtagh som utmerker seg som en spennende karakter. Boken løftes av god og drivende handling mellom det onde og det gode.

har lest 3 bøker om Maisie Dobbs, trivelig bekjentksap. "rolig" krim. anbefales om man liker en blanding av engelsk ruslende krim fra gamledager og historie/drama fra 1.verdenskrig og mellomkrigstiden

koselig feelgood bok.

Jeg er en fattig student, så jeg ser kun på prisen. Ender som regel bare opp med å gå innom biblioteket da spørsmålet ofte er ny bok eller middag? Så hos meg er alle slags bøker velkommne; innbundet, hetftet eller pocket. Er jo det samme som står inni dem :)

Første boken jeg leser på kindle, så jeg ble litt opphengt i teknologien også. Måtte prøve med på bokmerking og det å oversette fransken (som jeg ikke kan). Fungerte ikke i denne boken, men jeg får tro at han fornærmet baronen noe grassalt med tanke på reaksjonen!

Jeg liker godt dette med at forfatteren viser seg i verket ved å drive med direkte kommentarer til det han har skrevet (hvem var det som sa at dette var nytt og revolusjonerende av Knausgård!). Det gjør at man får et annet blikk på teksten. Tidssprangene likeså. Jeg elsker også parantesene! Ikke så rart kanskje. Her er mange historier i en og forfatteren observerer for det meste.

Jeg mener tidligere at jeg har lest at Lille lord Fauntleroy er skrevet som en oppdragelsesguide, men dette klarer jeg ikke å finne igjen, så jeg vil tro jeg husker feil. Historien om Cedrik var den tids "Harry Potter" og rammen rundt er veldig spennende - en fattig gutt som blir Jarl.

Jeg likte godt rammen rundt og spenningsdelen i fortellingen. Jeg er dessverre blitt så gammel at jeg er redd jeg minner mer om bestefaren til gutten - en sur, gammel forutinntatt mann som mener at bare han kan og vet best, enn om Cedrik - en åpen, tilitsfull, omsorgsfull og empatisk gutt. Og realisten i meg skriker at det nok er mer sannsynlig at Cedrik blir påvirket av bestefaren enn vica verca, men dog. Fin bok.

Litt usikker på hvor jeg skal kategorisere denne. Det er utvilsomt faglittereatur innenfor blant annet pedagogikken. I alle fall urettferdig å sette det under psykologi, da boken sterkt sier at non verbale lærevansker har en nevrologisk side.

Non Verbale lærevansker var ikke helt det jeg trodde før jeg leste boken. I grove trekk kan man si at språket er velutviklet over det normale, mens andre funksjoner som det å reagere på visuelt eller taktilt stimuli er mindre utviklet. Matematikk trekkes frem som et hovedområde for problemer. En ting som jeg opplever som spesielt interessant er at de sier at non verbale lærevansker er "motsetningen" til autisme. Både de med non verbale lærevansker og de med autisme har et normalt IQ-spekter så vidt jeg forstår. Dette innebærer at de er normalfordelt på IQ på samme måten som alle andre, men kompetanseprofilen deres er motsatt.

Det at personer med non-verbale lærevansker scorer så høyt på enkelte områder vil nok skape forvirring hos andre. Jeg synes dette sitatet fra boken eksemplifiserer dette veldig bra:
"As many parants do, I thought my child was excptional. By the time Zac was six he was reading at a twelfth-grade level. His vocabulary was better than mine, and he had an amazing memory. I was convinced he was a little genius However, there were aspects of Zac´s development that weren´t up to the level of his verbal skills: for example he frequently fell out of chairs and had diffculty writing But if you had suggested to me that my goden child had a neurological dysfunction; I would have thought you were crazy"

En moderne Romeo og Julie - med henholdsvis horn og vinger. På flykt gjennom gallaksen for kjærligheten sin skyld. Me like!

Akkurat dette sitatet er et glitrende eksempel på det jeg reagerer på i boken: At det så tydelig vises at Robinson er hevet over de innfødte.

Det er rart å høre en så gammel bok. Ofte er det jo dette som er ankepunktet mot historiske romaner - persongalleriet i de er ytterst moderne i tankesettet selv om de lever i middelalderen. Slik er så visst ikke Robinsom Cruesoe. Han er ytterst moralsk og rasistisk. Selv om jeg nå skjønner det godt med tanke på tidspunktet boken ble skrevet på, ble jeg ganske himmelfallen da jeg hørte den. Men først og fremst er jo dette en voldsomt spennende bok og en god historie. Det er også morsomt å lese en bok som har startet sin egen sjanger.