Når ville dyr går til angrep på oss, er det i ren desperasjon. De slåss når de føler at de ikke har noen annen mulighet. Det er deres aller siste utvei.
Enig!
Enkelte forlag gir heller ikke ut lydbøker, punktum, og da er det så kjedelig når forfattere bytter forlag! Tre eksempler på det i 2013: Liza Marklund sin siste kom ikke på lydbok, men hakket verre etter min mening, de kutter lydbøkene halveis i Jan Guillou sin "store århundret" serie. De to første kom på lydbok, men så var det forlagsbytte og full stopp :( Jonas Jonasson byttet også forlag, og det førte til at "Analfabeten som kunne regne" heller ikke kom på lyd.
Jeg liker heller ikke når bok 2 eller 3 i en serie kommer på lydbok, men de første bøkene i serien, nei de kan vi se langt etter...
Jeg vil heller ikke tro at interessen for lydbøker er dalende, kanskje etter den fysiske lydboka, men ikke etter lydfila. Jeg kjenner utrolig mange som er avhengig av lydbøker i bil og på trening. Jeg pendler selv, og har lydbøker i bilen, men akkurat nå innrømmer jeg at jeg går etter engelske lydbøker, for det norske markedet er usabilt med tanke på hva som kommer, og hvor i serien det stopper.
Da nivået i flaskene synker, stiger lydnivået i samtalen.
Jeg satset på Cola nå. Eller Coca Cola som det heter. Smaker som søt parfyme tilsatt kullsyre, men det skal være bra for magen.
Morsomt! :D Jeg likte spesielt Asterix på Korsika.
vet ikke helt, syntes boka var litt merkelig,mange krumspring i språket. Ting ble gjentatt ørten og førti ganger... krimmysteriet var såpass spennende at jeg måtte lese ferdig likevel
grøssende start (turde ikke lese på senga), spennende,grusom og voldelig. måtte ha lesepauser fordi det ble mye blod. Men vanskelig å legge fra seg likevel, en "pageturner".
Håndveska - unnskyld, den maskuline skulderveska - var prydet med et regnbuemønster i batikk og et fredssymbol av treperler, samt slagordet Gi verden en klem. For Percy kunne det like gjerne ha stått Gi dassen en klem. Han følte at veska var med på å understreke hans fullkomne, totale ubrukelighet. Da de seilte nordover, la han skuderveska så langt unna seg som mulig, men båten var liten.
Fantastisk spennende og morsom bok. De dype personkarakteristikkene mangler selfølgelig, men utrolig bra lesestoff. Den beste karakterbeskrivelsen (menneskelig sett) er også den ondeste. Slik er det alltid i denne type litteratur. Og det er Octavian:
"Plutselig forsto Percy hvilken dyktig taler Octavian var. Han lød fornuftig og støttende, men han hadde samtidig et plaget uttrykk i ansiktet. Han valte sine ord med omhu, slik at alt ansvaret ble lagt på Reyna. Det var hennes ide, var det som han sa"
Gleder meg til neste!
Jeg er veldig begeistret for Hemingway, og denne novellesamlingen er ikke noe unntak. "Oppe i Mitchegan" var den jeg likte best. Ofte når jeg leser Hemingway (eller i dette tilfelle - hører) får jeg bilder i hodet mitt som sitter fast. Hun som oppdaget at hun er utnyttet og den tidligere fekteren hvor konen er død. Kanskje det er dette som oppleves så sterkt hos meg i Hemingway sin litteratur? At bildene blir så sterke at jeg husker de, ikke som ord, men som virkelige, reelle følelser?
Nå ble jeg akkurat ferdig med : Den fjerde hånden av John Irving. I morgen må jeg på biblioteket for å finne flere bøker.
Boka handler mest om hånden og alle kjærestene ( les elskerinnene ) til TV reporteren Patrick Wallingford. John Irving skriver godt og det er fin flyt i historien. Man blir rett og slett revet med.
Når du får senebettennelse i håndleddene etter å lest i en (veldig tykk) bok opp til flere timer i strekk :)
Det første som ryker på en ny bok er prislappen, det gjelder å få den av fortest mulig, den blir verre å fjerne med tiden... :) Liker best "rene" bøker.
(Må innrømme at jeg plukker prislappen av min mors og min søsters bøker også, de bryr seg ikke om den er på eller av, så jeg syns den kan tas av ;)