Håper alt forløper i ro og fred i dag, tenkte Jamais Kolonga. Sermonien måtte være plettfri. Men folk hadde så underlige forventninger til uavhengigheten. Mange hadde gravd ned kister med småstein, i håp om at de etter uavhengigheten skulle være forvandlet til gullklumper. Andre trodde at de døde skulle stå opp igjen. På gravene til noen forfedre hadde man allerede lagt frem klær, som en velkomsthilsen. Grave til de mindre populære hadde man dekket til med bølgeblikk for å forhindre at de døde skulle krype ut av bakken.
Jeg vil omtale dette som en teoretisk yoga bok. Jeg må til og med innrømme at jeg ikke har lest den fra perm til perm, dette skyldes i hovedsak at jeg var ute etter en mer praktisk tilnærming. Boken er dog veldig interessant og det er utrolig å se enkelte av stillingene eller positurene som utøverne setter seg i.
Boken fokuserer mye på de helsemessige gevinstene ved yoga. Øvelsene er veldig god beskrevet, både hva de skal hjelpe mot og hvordan de skal utføres. Også godt illustrert.
Bedre kan det ikke bli, Sandmannen var så spennende i all sin skrekk og gru, umulig å legge fra seg!
Hvorfor gjøre ting mer komplisert enn de er?
Det er selvfølgelig alltid risikabelt å ekstrapolere fortiden ut ifra det folk kan fortelle en i dag: Ingenting sier mer om nåtiden enn hukommelsen. Men mens intelektuelle oppfatninger er lette å påvirke - informatene snakket noen ganger varmt om koloniseringen: fordi alt var bedre før? fordi de har det dårlig nå? eller fordi jeg er belgier? - har hukommelsen ofte en større treghet tilknyttet gjenstander eller handlinger. Enten hadde man en sykkel i 1950, eller så hadde man det ikke. Enten snakket man kikongo med moren sin da man var liten, eller så gjorde man det ikke. Enten spilte man fotball på misjonsstasjonen, eller så spilte man ikke fotball på misjonsstasjonen. Det er ikke slik at hukommelsen alltid mister farge. Trivialitetene bevarer dem lengre i et menneskeliv.
Jeg kjøpte i hovedsak boken på grunn av en spesiell teknikk, som jeg håper at ungene kan bruke til å lage julegaver. Denne teknikken med å strikke "slanger" og så tvinne slangene sammen til former har jeg kun sett en plass før (en blogg) og ungene har laget to sitteunderlag i denne teknikken tidligere:
Ellers innholder boken en god del tepper, dukker og litt broderier og uroer. Jeg vil tro jeg ender opp med ett av restegarnsteppene som er beskrevet her.
Jeg opplever boken som et jentete tilsvar til "En pingles dagbok". Lettlest, "enkel" og morsom tekst hvor illustrasjonene bærer store deler av historien/handlingen. Jeg liker slike effekter i bøker, som pasjonert tegneserieelsker har jeg ingen motforestillinger mot at illustrasjonen - i like stor grad som teksten - bærer historien. Historien er en typisk ungdomshistorie om å vokse, om å være forelsket, om bestevenner og lillesøstre. Det er spesielt mellom vekslingen mellom det barnslige og det voksne jeg synes boken er bra.
Det jeg misliker er at jeg ikke liker hovedpersonen fullt og helt (hun kommer seg i løpet av boken!). I en voksen roman synes jeg at det å vise menneskene sin kompleksitet er en nødvendighet for å oppnå et fullt litterært uttrykk, men i denne type bok? Nei, jeg synes ikke det. Dette er ikke stor, kompleks litteratur, da er det like greit å la alle ondskapsfulle trekk ligge i ro og mak uten belysning.
Det må man si! Jeg traff altså den beste boka hennes på første forsøk. Det var ikke dårlig! Har du noen andre bøker med henne som du anbefaler? :-)
Engasjerende og god krimbok.
for en bok, for en historie, eller historier rettere sagt. javel, i overkant malerisk,usannsynlig og "alt ordner seg for dem snille". Men fantastiske personligheter. dette er tredje bok om familien Cortez og deres nærmeste venner og familie. man bør/må lese de to andre for å få med seg hva som foregår; Krokodillens gule øyne og Skilpaddens langsomme vals.
fengslende god krim, anbefales.Skal lese de to neste av Enger, ser frem til det :-)
Jeg er ikke interessert i noen av bøkene til Karl ove Knausgård.
Jeg kommer heller aldri til å lese bøkene Fifty Shades of.....
Har heller ikke noe ønske om å lese bøkene til Ari Behn.
Godt jeg hadde lest krira først.
Hadde ikke forstått dette merkelige språket ellers.
Han holdt noe skjult for meg, det visste jeg. Det gjør vi alle, ikke sant? Ingen kjenner oss ut og inn. Når alt kommer til alt, det er kanskje en klisje, men kanskje du aldri virkelig lærer et annet menneske å kjenne.
Jeg leser en bok av Lars Kepler akkurat nå. Skal se etter Sandmannen neste gang jeg er på biblioteket.
I hennes ungdom visste foreldrene hennes når hun var hjemme på grunn av musikken som dundret fra kasettspilleren på rommet hennes. Nå for tiden brukte ungdommen hodetelefoner eller ørepropper eller hva de nå kalte dem, hele døgnet sju dager i uken. Huset kunne ta fyr,og han ville ikke ha noen anelse.
Nå er det nok data, les en bok.
kosebok. fantastisk god underholdning. anbefales varmt.