Bokelskere.no

Jeg har lest omtale av Marian Keyes sine bøker som chick-lit, noe ala sex og singleliv, så denne tok jeg med som ferielektyre. Nå kan det hende jeg må se sex og singleliv på nytt igjen, for å se om det er noe jeg har glemt fra serien, for dette minnet meg lite om den. Formen er riktignok lett og frisk og stilen gjør meg personlig nostalgisk fordi den minner meg om folk jeg kjenner i RL. Samme herlige galgenhumor, og tankestrø. Men romanen handler om store temaer, og så og si all handling er intern - er det chick-lit? Jeg oppfatter mer boken som en kamuflert psykologibok på samme måte som Karstein Alnes sine bokserie "Historien om Norge" ikke er en roman, men en historiebok og Jostein Gaardner sin "Sofies verden" definitivt er en bok om filosofi og ikke en roman. Jeg er jo villt forelsket i all type populærpsykologi så for meg var den en innertier.

Dessuten er det en STOR forskjell på amerikansk og britisk chick-lit og åndelig beslektet tv/film-materiale. "When a man loves a woman" med Meg Ryan og en av Baldwin-brødrene berører samme tema, men mye mer sentimentalt, og ikke med den samme humoren.

I amerikansk chick-lit og beslektet tv-kultur handler det veldig mye om penger og glamour og dyre sko (!!), mens de britiske variantene handler om hverdagsmennesker med pengeproblemer, stygt hår og rotete leiligheter....

Dette er den beste boka hennes, mener jeg, og den er nok forskjellig fra de andre. Her skriver hun om sine egne erfaringer som alkoholiker, og jeg synes denne boka er veldig god fordi den skildrer "en vanlig jente" som ikke skjønner at HUN kan være alkoholiker - hun er jo bare ung og glad i en fest!

Det må man si! Jeg traff altså den beste boka hennes på første forsøk. Det var ikke dårlig! Har du noen andre bøker med henne som du anbefaler? :-)

Vel, det er min mening :) Nå er det lenge siden jeg leste de første bøkene hennes....jeg husker ikke hva de heter alle sammen. Du får bare prøve deg fram! En del av bøkene handler om fem søstre, men de er vel hovedpersonene i hver sin bok - Rachel er kanskje en av dem, tror jeg. Man trenger ikke lese disse i sammenheng.