Bokelskere.no

Da jeg leste denne tenkte jeg bare: Tommy Wirkola har definitivt lest Fabler! Se bare her. Ellers får vi se Ulven som ektemann, og hilse på brødrene han.

Kjærlighetshistorien og familielivet til Snøhvit og Ulven fortsetter, og Ulven tar en tur til hjemlandet. For å sitere Boy Blue: "Well, as the only other member of the fabletown chapter of the very exlusive invade the homelands on yout own club I´ll simply say: Thank you" (ikke i denne boken)

Jeg kom jo over Fables da de gikk som biserie i Nemi (ca 2004), så det er ikke før i denne boken jeg faktisk leser videre på historien. Og himmel så medrivende den er! Jeg hadde glemt det med gjennomlesingen - i og med at jeg husket storyen. Så da er det tegnestilen jeg legger merke til, hvordan karakterene bygges opp, gagsene og de tingene jeg opplever som vittige: Som feks da Bigsby sin far: Mr.North kommer, og alle rundt roper "Winter is coming!" - jeg får umiddelbart GOT vibber.

Men nå - når serien går videre er det slutt på alt dette. Nå blir jeg fullt og helt revet med i historien. Det som skjer nå er at de arabiske fablene kommer inn i historien, det vil si karakterene fra 1001 natt.

Blue innvaderer hjemlandet helt på egenhånd.

Kullet til Snøhvit og ulven blir født.

Hovedtrekkene er hvordan fablene forlot hjemlandet, Rødhette blir introdusert, Snøhvit er gravid og imperiet sender inn sine menn av tre til Fabletown.

veldig gode, synes jeg. men inneholder litt mer om hovedpersonene. Paradisoffer favner litt bredere på en måte. Men, les dem andre, begynn med nr 1 ;-) Askepott :-)

Spennende og god krim, herlig "må-lese-ferdig" bok.

vakker, poetisk, trist om vennskap og kjærlighet, i en for meg ukjent kultur. Interessant og fengslende bok

Anbefales varmt. Flott bok, og fantastisk (men troverdig) historie. Herlige personer, lett å se dem
for seg.

Dette eksemplaret av boken forteller også litt om forfatteren, den mottakelsen hun fikk, hvordan boken var skrevet (som føljetong, og altså publisert før den var avsluttet) og hvilken historisk påvirkningskraft boken har hatt. Det er med ærefrykt jeg leser den - det er rart å holde en bok i hendene som har vært med på å forandre historien.

Stowe har etter min mening et veldig skarpt blikk på menneskene rundt seg, og minner meg på den måten om en av mine yndlingsforfattere - Mark Twain. Nå leser jeg den oversatte utgaven, hadde opprinnelig tenkt å lese den på engelsk, men jeg skal dele den boken med døtrene mine så da ble det norsk. Jeg er dog ikke helt sikker på om jeg hadde mestret å lese all dialekten, så det er kanskje like greit. Det jeg syns er aller best skrevet i boken er dialogene og personskildringene - selv falt jeg helt for Marie St.Claire, jeg har truffet så mange mennesker av den typen at karikaturen var treffende og gjenkjennende å lese om.

Jeg er nok for gammel til å lese boken helt uhildet, for jeg kjenner at jeg reagerer på karakterer som Tom. Går det virkelig an å være så god? Jesus selv hadde mer støtte og temperament enn ham. Men det er mest sannsynlig alderen min - jeg er blitt for gammel til å tro på det absolutt onde og gode i menneskene.

Og så er det historiene - med tanke på hvordan boken er skrevet så synes jeg den fremstår som en veldig helhetlig historie. Alle historiene i boken er forskjellige, men de danner samme budskap: Slavene er mennesker og slaveriet er umenneskelig. Historiene er også virkelig spennende - som jeg har nevnt tidligere gjør teknikken med flere paralelle historier og personer at man aldri vet hva som skjer, og her ånder man i frykt for hvem som skal overleve eller ikke. En pageturner!

En beskrivelse av 10 forskjellige slankekurer - dessverre slår den ene informasjonen den andre ihjel. Min konklusjon etter å ha lest boken er at man må bestemme seg for hva man satser på og lese minst mulig om alt annet. Mange oppskrifter - veldig bra i en praktisk bok.

Dette er både rebound lesing og kjøping. Har lest den før, men nå eier jeg den. Det første som slår meg når jeg leser den på nytt igjen er: Har folkene som lager HBO serien "Six feet under" lest den? Første gangen jeg leste den var det bare en detalj at faren eide et begravelsesbyrå og preparerte lik, for meg hadde ikke det noe med historien i seg selv å gjøre, men etter å ha sett "Six feet under" la jeg godt merke til den.

Ellers dreier boka seg om tre akser:
- Det å være homofil
- Det å ha en dysfunksjonell familie
- Litteratur

Hos meg er det dragningen mot de to siste som fenger. Det å være homofil er for meg en teoretisk størrelse som jeg ikke kjenner til, og sett med norske øyne - og tid - er det ikke så dramatisk å være homofil som det skildres i boken. Det er faktisk bare en gang jeg kjenner et støkk i meg og det når det sies at faren var homofil i en tid da det sto hvite og fargete på drikkekranene - da skjønner jeg hvor uakseptapelt homofili var. Og jeg skjønner også teoretisk hva faren har gått gjennom, men dette er Alisons bok og fokuset ligger ikke her. Har satt Odyssen opp på ønskelisten etter denne boken, får se om den kommer til meg noensinne.

Dracula av Bram Stoker var så spennende, den har jeg allerede lest. Nå leser jeg Syersken fra Madrid. Den har jeg store forventninger til. Har hørt mye fin omtale her på Bokelskere.no

Denne boka var akkurat så spennende som jeg trodde, umulig å legge fra seg.
Handlingen foregår mange steder, så reisene er mange, med båt med hest og slede.....

en finfin krimbok! lett å les (elsker korte, kjappe kapitell ), og spennende! vil lese mer av Viveca Sten!

Jeg leser Dracula av Bram Stoker. Kjempefin bok i sommervarmen, masse grøss og gru!

Det var min favoritt. Helt klart.