Ja, jeg har nok ikke gitt den helt opp ennå. Hadde den på pensum på lit.vit., men kom aldri gjennom mer enn de første tjue sidene, tror jeg. Men den står fortsatt i hylla, og jeg skal nok gi den en ny sjanse en gang. Det må jo være en grunn til at den er blitt stående som en klassiker.
Leste den mens jeg var i Uganda. Likte den fordi jeg følte den klarte å fange det "ugandiske", både historie, kultur og sinnelag, på en god måte, og den gir mange fascinerende innsikter i ugandisk kultur. Som roman fungerer den helt greit, men det er ikke nobelprisstoff, akkurat.
Gjesp.
Likte denne boka. En artig, liten fabel. Særlig slutten ga en fin twist på hele handlingen.
Pera hadde ikke greie på politikk, mente Kauko Nyysönen. Selv hadde han kommet fram til at det ikke var noen vits i å stemme i det hele tatt. Det var i hvert fall en protest. En måtte overlate politikerne til seg selv, isolere dem. Det ville ikke bli revolusjon i landet før alle stemmeberettigede nektet å gjøre sin borgerplikt. Når ingen av representantene fikk så mye som en eneste stemme, ville det bli helt umulig å sammenkalle riksdagen, for ingen ville jo bli valgt. Et land uten riksdag kunne ikke ha lover heller. En sånn situasjon var det en burde jobbe mot.
Jeg tror dette må være den beste boken for par som finnes på markedet. Jeg har selvfølgelig ikke lest alle, men opplever i hvert fall denne som en gullgruve. Den er i utgangspunktet amerikansk, men fornorsket ved Samlivssenteret på Modum Bad.
Boken kan med fordel leses av begge samtidig, altså høytlesing. Eksemplene er treffende, og oppgavene meget gode og praktiske.
Samlivsboken burde være et must i bokhylla til alle par som er ferdig med den første forelskelsen. Anbefales.
Det er mye interessant stoff i denne boka. Den narsissistiske kultur lever vel i beste velgående, også i Norge. Boka er skrevet på slutten av 70-tallet og henvender seg til et amerikansk publikum. Dette blir vel bokas svake punkt i forhold til norske lesere i dag.
Dette er egentlig en nokså krevende bok med sine mange sprang i tid og flere fortellerstemmer. Men jeg var godt konsentrert da jeg leste den, og sitter igjen med en veldig god følelse. Rett og slett en bra og dyp bok med psykologisk innsikt.
Idun Hov, som hovedpersonen heter, har en slektshistorie og personlig historie som bærer en stor skam over seg. At hun selv sliter med å finne fotfeste, er det som leser lett å se logikken i. Jeg blir imponert over Idun Hov. Hun er sterk.
Egeland skriver godt og er langt mer troverdig enn Dan Brown. Det vil si før siste del av boken. Løsningen på disse problemstillingene treffer i hvert fall ikke meg. Tenker bare: Dette er for dumt.
Yes! Det samme kjente jeg, og jeg skal like å møte den leseren som ikke blir mo i knærne av Melvilles mesterskap her, så opplyst og så dunkelt det er, på en og samme tid! Og se på karakterene, å, Turkey og Nippers, for en herlig humor, og ikke minst vår forvirrede forteller. Hvis jeg skal få meg en tatovering noen gang, så skal jeg ha den i pannen, og der skal det ikke stå "Kug", det skal stå: Ah Humanity!
Perfekt litteratur. Jeg heier på denne fortellingen.
En bestselgende selvhjelpsbok som har et svært viktig tema, og løsninger jeg tror vil fungere for den som ønsker å jobbe med dette stoffet.
Ikke veldig stor litteratur, men ikke desto mindre et viktig tema. Boken vil nok fungere godt for de som ønsker å jobbe med selvfølelse. Til å være en oppfølgerbok, syns jeg den er for lik første bok. Det er ikke nødvendig å lese begge.
Lenge siden jeg var inne på denne tråden nå. Sommeren frister med så mye annet enn bøker også. Fjellturer f.eks. I den anledning et dikt av Åse Marie Nesse:
Utsyn
I Nedover-dalen
er det farleg glatte bakkar
med motsett forteikn
altfor lett å kome på gli
berre strake vegen,strykande
her er ingen motstand
berre fargelaus medvind
eit makeleg flog
i ingen himmelretning
og utan veger
På Oppover-fjellet
er det alltid
ein ny avsats
å hake seg fast i
stå der i si fulle høgd
eit gjennomblåst sekund
før neste etappe
utsyn på utsyn opnar seg
alt er fridom og valg
alt er vilje og veg.
Åse-Marie Nesse
En lur liten bok med et enkelt budskap til ektefeller og samboere. Burde kanskje vært pensum for ethvert par? Så lett å glemme eller ikke tenke over at ikke alle snakker samme kjærlighetsspråk. Det som du snakker, forstår kanskje ikke din kjære. Og motsatt. Budskapet i boka: Lær hverandres kjærlighetsspråk og snakk det. Veldig enkelt i teorien.
Når reisetrangen overlever de første angrepene fra den sunne fornuften, begynner du å lete etter gode grunner. Og du finner ingen som holder mål. Sannheten er at du ikke aner hva du skal kalle det som driver deg. Noe i deg vokser og løsner fortøyningene, helt til den dagen du med usikre skritt legger i vei for alvor. En reise klarer seg uten motiver. Den bruker ikke lang tid på å bevise at den står på egne ben, at den er selvtilstrekkelig. Du tror du skal gjøre en reise, men snart er det reisen som gjør - eller tilintetgjør - deg.
Dette er ingen lettvint selvhjelpsbok. Denne er grundig og fagorientert. En svært nyttig bok for alle som enten har vokst opp i en dysfunksjonell familie, som har et forhold til noen som har, eller som kjenner noen som har. Altså, de aller, aller fleste.
Avhengighet og medavhengighet trenger ikke å ha med alkohol eller stoff å gjøre. Avhengighet har ofte sin bakgrunn i manglende kjærlighet og dårlig selvbilde, og man kan bli avhengig av alt fra arbeid, shopping, pengebruk, til kontroll over det meste. Og boken nevner et typisk trekk, nemlig at det er de rundt og ikke personen selv som ser avhengigheten. Personen selv vil naturlig velge å bortforklare eller benekte enhver form for sykelighet.
Boken har en kristen tilnærming med utgangspunkt i kristne psykiatere i USA. Likevel er det fullt mulig å få maks utbytte av boken selv om man ikke deler det kristne livssynet.
Boken kunne godt være litt ryddigere skrevet. Flere illustrasjoner omtales, så hvorfor er de ikke tegnet eller avbildet? Det er fristende å skrive en kortere bok av denne, et slags sammendrag. Da ville den blitt helt topp.
Har ikke lest noe av Tolstoj ennå, så der kan jeg ikke uttale meg. Dostojevskji har jeg derimot lest, og han er uten tvil en av de forfattere som har berørt meg aller mest. Hans evne til å la sine egne personlige indre kamper komme til uttrykk gjennom ulike romanfigurer som han spiller ut mot hverandre uten å ta parti med den ene eller andre, synes jeg er helt enestående. Forbløffende også å lese hans innsikt i den menneskelige psyke, før psykologien som vitenskap var blitt etablert. Og ingen skriver så vakkert om godhetens mysterium som han.
En bok til å bli skikkelig sint av. Hvordan kunne FN, USA og Europa la dette skje? Og hva får gode naboer til plutselig å bli drapsmenn? Det er så tragisk. Boka er likevel en positiv historie oppi det hele. Den gir noen svar, noen tanker om hvorfor, men det er leseren fra vår verden som blir sittende med uggen smak i munnen. Etter Hitler lot vi det skje igjen. Og vi har ingen unnskyldning for det.
Denne boken er så velskrevet at det er helt umulig å legge den fra seg. Er det mulig å skrive bedre dokumentar om cowboy-miljøet i politiet og i gangstermiljøet? Det skal godt gjøres.
Boken er veldig godt komponert. Forfatterens egen rolle er både humoristisk og tankevekkende kontrastfull. Og prikken over i-en er alle reflekterende passasjer med innslag fra kriminologien og filosofien. Spesielt spennende er det å lese alle refleksjonene rundt det å være mann.