Jeg vil prøve å følge dere på denne felleslesingen.

VI.12.I En skjebnesvanger dag

Forteljaren trer tydelegare fram her når vi få vite om rettssaka mot Dmitrij Karamasov. Det er auga hans vi opplever rettssaka gjennom, og han tek sine atterhald når det gjeld objektiv skildring. Og interessa for saka var tydelegvis stor; dei fleste damene «var så ivrige at de hadde glemt å pynte seg». Rivalinnene Katerina Ivanovna og Grusjenka er blant dei store trekkplastera, ved sida av spenninga mellom juristane: forsvarar Fetjukovitsj og statsadvokat Ipolit Kirillovitsj. Salen er stappfull. Hadde eg ikkje visst betre, hadde eg trudd at forteljaren viste til ei pågåande rettssak her i landet.

Dette kapittelet ser ut til å tene som innleiing til rettsforhandlingane; det viser atmosfæren som forhandlingane vil finne stad i. Hovudpersonen, Mitja, erklærer seg skyldig i «drukkensskap og utsvevelser», «i dovenskap og fråtseri», men ikkje i at faren døydde.

Det ble heldigvis tid til litt lesing denne helga også. Fikk lest ferdig Kyrre Andreassens For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges. Hovedpersonens lange enetale er innimellom hysterisk morsom, men det blir også gradvis en mer alvorlig undertone i boka etter hvert som vi skjønner mer av hva som egentlig foregår. Ser det er delte meninger her inne om denne, men jeg likte den godt.

Fugletribunalet leste jeg for en stund siden og syntes mye der var bra, men hadde litt blandede følelser til slutt. Spent på å høre hva du synes om den når du har lest ferdig.

Hva som blir neste bok ut er jeg usikker på. Havende av Gunstein Bakke ligger i alle fall høyt oppe på leselista.

Den eneste jeg kan si på strak arm er at de har karriere veiledning i Harry Potter bok 5 Order of the Phoenix. Skal spørre en venn som er bibliotekar selv til uka. Skal også spørre om noen av bøkene i samlingen min er bøker han har anbefalt meg.

Jeg var nettopp inne og tittet, og fant mitt valg, The lost city of Z - a legendary British explorer's deadly quest to uncover the secrets of the Amazon som jeg tidligere vurderte til en bok i villmarken.

Selvrettferdig mannsportrett

Kyrre Andreassen (f. 1971) debuterte som forfatter med novellesamlingen "Det er her du har venna dine" i 1997. Siden har han kommet ut med tre romaner. "For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges" er hans siste bok. Den kom ut ti år etter den forrige romanen hans, og den ble nominert til Brageprisen og P2-lytternes romanpris høsten 2016.

Jeg hadde ikke hørt om denne forfatteren før høsten 2016. Denne gangen ble jeg nok ekstra nysgjerrig fordi jeg opplever at det er delte meninger om boka, særlig i bokbloggerverdenen. I og med at hovedpersonen oppfattes som rimelig usympatisk, har enkelte problemer med å like boka, slik jeg har forstått det.

Hele boka er skrevet som en slags stream of consciousness, der jeg-personen Krister Larsen snakker uavbrutt fra første til siste side. Vi presenteres for en konstant strøm av tanker og følelser, hvor Krister i større eller mindre grad reflekterer over alt som har vederfart ham i hans voksne liv. Det handler om damer og sex, om kjærlighet og mangel på sådan, om selvrettferdige tanker og ellers refleksjoner om alt mellom himmel og jord. Felles for refleksjonene er vel i bunn og grunn at det er de andre det er noe gærent med, mens han selv går fri - i (selv-)rettferdighetens navn.

Krister er en elektriker som har gått på en smell. Ryggen hans er ødelagt etter flere prolapser, og en ting er sikkert: han kan se langt etter å fortsette i sitt yrke. Han tilys jobb som konsulent i NAV, som norsklærer overfor fremmedkulturelle for å være mer presis, men også der greier han å rote det til. Han beskyldes for å tilby klientene svart arbeid. Han forstår det ikke. Han som bare ønsket å reparere på en skadet selvfølelse ... Og svart arbeid? Kan det være tale om svart arbeid når han ikke engang hadde tenkt å tilby stakkaren lønn overhode? Svart hva da?

Ved noen anledninger i livet har han slått ned andre. Men han er ikke en mann som slår, mener han bestemt. De gangene han har slått, har det vært helt uunngåelig. Han er jo ikke dum heller! Noen ganger handler det om å sette seg i respekt. Ja, da har han slått. Men han er ikke en mann som slår!

Kristers damehistorier er et kapittel for seg selv. Etter at han traff Marianne og valgte å satse på henne, fikk livet en bedre vending ... for en stund. Innerst inne forakter Krister sin mer vellykkede kamerat Ole-Petter, notorisk utro Ole-Petter, samtidig som han beundrer ham og er aldri så lite misunnelig. I alle fall på alle pengene, det fine huset, feriehuset i Frankrike ... Men så er han utro selv også - med Yvonne. Men det er noe ganske annet. Det er jo egentlig Mariannes skyld, hun som har neglisjert ham så lenge på grunn av det nyfødte barnet deres. Han er jo tross alt en mann med visse behov. Og når kona ikke stiller opp, ja, da må hun regne med at han finner det han trenger hos en annen. Men er det så enkelt?

Når vi lytter til den pratesalige Krister, som mener at han er en hel del mer orientert enn alle andre rundt seg og som har meninger om det meste, får vi øye på en litt trist skikkelse. En som gjerne vil være en bedre mann enn han er, men som ikke får det helt til. I stedet for å innse dette, setter han opp et forsvarsverk, der han definerer alle rundt seg ut fra sine egne premisser. Av og til når han inn til noe genuint hos seg selv, som når han beskriver vanskjøtselen av barnet til sin første kjæreste og når han beskriver forelskelsen i Marianne. Han gjør det han kan for å få det fine i livet til å vare, men er for rastløs og utålmodig når det viser seg at hans behov ikke står først i rekken. Behovsutsettelse er nok ikke hans sterkeste side. Han klarer ikke å vente, og i sin streben for å få det han trenger, står han i fare for å radere grunnen under sine egne bein - i tillegg til alle de andre rundt ham.

Det tok litt tid å vende seg til fortellerstilen i boka. I og med at jeg valgte lydbokutgaven, der forfatteren selv leser, fikk jeg også en helt annen leseropplevelse enn om jeg hadde valgt å lese boka selv. Forfatterens egen lesning tilførte boka noe helt ekstraordinært, synes jeg. Han er glitrende som oppleser av sin egen bok!

Krister Larsen er på en måte en "halvstudert røver"; han kan litt om alt, og alt om ingenting, og han bruker ord og uttrykk feil uten å skjønne det selv. Som når han snakker om å havne mellom barken og ilden - ikke mellom barken og veden ... (om jeg husker dette korrekt). Dette gjør at han blir ufrivillig komisk, og nokså ofte også tragikomisk, særlig når han fremstiller seg selv som sentrum av verden, en viktig person som gjør alt som står i hans makt for å gjøre gode gjerninger, men som stadig misforstås. Ekstra tragisk blir det når han blir stående i veien for sønnen og hans behov for hjelp. En sønn med store atferdsproblemer ... Ingen skal komme her eller komme der og krittisere hans sønn!

Vi må jo skjønne at han selvsagt "måtte" slå inn sidevinduet i en bil for å "ta" han som satt bak rattet når han hadde "kødda med ham". Men han er ikke en som slår. For all del! Nei, det er alltid "situasjonsbetinga" de gangene han slår ... For ikke å si "sittuasjonsbetinga" ... Legg til at han er misbruker av Vival, og vi skjønner at han har det ikke greit, den godeste Krister. Det forhindrer imidlertid ikke at han kritiserer alt og alle rundt seg, det være seg folkene på NAV, skolen der sønnen går, kort sagt hele samfunnet.

Blir en roman som kretser rundt en og samme person, der alt som skjer skildres på hans premisser, litt for klaustrofobisk? Ja, litt. Samtidig må jeg berømme forfatteren som likevel har klart å formidle noe annet mellom linjene. For mens vi hører på pratemakeren Krister, der han lirer av seg sine egne betraktninger om alt og alle, og beskriver virkeligheten i nokså enkle termer, ser vi et annet landskap. Det er nokså tydelig mellom linjene. Jo mer intens Krister er i sine selvrettferdige utlegninger, jo mer skjønner vi lesere at virkeligheten der ute er temmelig annerledes enn hva han vil ha det til.

Det er mye undertekst i denne boka, og dette får oss til å tenke selv. Krister er en mann som er i stadig konflikt med de fleste han omgås, en slitsom fyr som mener at han alltid har rett og som tyr til vold der ordene ikke strekker til. En sånn mann som man helst ikke vil kjenne, for å være helt ærlig. Jeg regner med at personlighetstypen som vi blir kjent med i boka står fjernt fra forfatteren selv, og det at han har gått så til de grader inn i sjelslivet til Krister, fordrer dyp psykologisk innsikt. Så kan man selvsagt innvende at Krister er en noe karikert fyr, men likevel ... Det er godt gjort å få frem en så tydelig og sammensatt person, og basere en hel roman på dette. At forfatteren samtidig har klart å få frem noen formildende sider ved Krister, slik at han blir et mer nyansert menneske, er en stor styrke ved boka.

Alt i alt en fin leseropplevelse! Jeg anbefaler spesielt lydboka, der man kan høre forfatteren lese på klingende Drammensdialekt!

Dersom du ikke må eie bøkene for å lese dem så har de noen på bibliotekene. Jeg søkte i Akershus og fikk opp titlene; Wicked lies, Fryktens øye, Dypfryst, Mørkt vann, Bryllup med en fremmed og Jaget av skjebnen. Det kan jo være flere titler andre steder i landet. Alt du trenger er et lånekort til et bibliotek. Ved å bruke funksjonen samsøk kan du låne bøker fra hele landet.

Jeg leser vanligvis flere fagbøker enn romaner, derfor blir det mest av dem. Prøver også å finne de fleste blant bøker jeg allerede har i samlingen min. Den første jeg leste i år, om Star Wars hadde jeg allerede en kjøper til, en venn som samler på SW og på den eng utg av lista står det 'A Book with Pictures' - en bok med bilder, det trenger ikke være en billedbok.

Den neste, 'A Book with a Subtitle' var enkel, de fleste fagbøker har undertitler og 'Den lille stygge sjokoladeboka - det var noen hemmeligheter Willy Wonka aldri fortalte' har jeg lånt på fjernlån som forfaller Torsdag 12.01. Noen flere hadde jeg allerede på lista over bøker jeg har lyst til å lese i år, og gravde nettopp fram den boka jeg defenetivt skal lese for 'A Book that's more than 800 pages' - en Scarlet Pimpernel omnibus 4-i-1.

VI.11.X «Det var han som sa det!»

Nå fortel Aljosja Ivan om at Smerdjakov har hengt seg, og Ivan fortel Aljosja at han meiner at fanden har besøkt han. Og Dmitrij, seier Ivan, kallar Aljosja ein kjerub. Ja, her møtest himmel og helvete. Ein kjerub er Guds sendebod, og ein seraf, som òg blir nemnd, er eit englevesen. Ein stor replikk er «Veien i morgen går til korset, men ikke til galgen.» Men så kjem dette: «Men han – det er meg, Aljosja, meg selv. Alt som som er lavt og simpelt hos meg!» Da Ivan meinte at han møtte fanden, møtte han seg sjølv, sin Mister Hyde! At det går an å dikte slik!

Ikkje rart at Ivan mister bevisstheita.

Her ble det e-bok. Jeg gadd ikke å dra på biblioteket.

Tja, dette var litt av en øvelse! Jeg rødmer fra tærne og opp. En stund vurderte jeg å skrive ned bøkene jeg ikke hadde lest istedenfor de jeg hadde lest. Jeg gikk gjennom listene til side 100 uten å finne noen med bare uleste bøker. Det er bare å se i øynene at jeg har kommersiell smak når det gjelder litteratur. Her var det mye krim!

1, 2, 3, 4, 5 ,6, 7, 8, 9, 10
11, 12, 13, 17, 18, 19, 20
22, 23, 24, 25, 26, 27, 30
31, 32, 34, 35, 37, 39, 40
41, 42, 43, 44, 45, 47, 48
51, 53, 54, 57, 59
61, 62, 63, 64, 65, 66, 67, 68, 69
71, 73, 74, 76, 79, 80
83, 88, 90
91, 93, 95, 96, 97, 99, 100

102, 104, 105, 107, 108, 109
111, 112, 113, 114, 115, 118, 120
121, 123, 125, 126, 127, 128,
131, 132, 134, 140
141, 142, 143, 143, 146, 147
154, 156, 157, 159, 160
161, 163, 164, 165, 168, 170
171, 172, 174, 179, 180
181, 182, 183, 186, 187, 188, 189
191, 194, 196, 197, 198

201, 203, 204, 208, 210
211, 212, 213, 217, 219
224, 226, 227, 228, 230
232, 233, 235, 236, 238, 240
243, 245, 246, 247, 250
254, 257, 258, 259, 260
261, 262, 265, 266, 267, 268, 269, 270
272, 278,
281, 283, 285, 288, 290
292, 296, 298, 300

302, 306, 307, 309
311, 312, 319
322, 323, 325, 326, 328,
331, 332, 337, 340
343, 346, 348
352, 355, 356, 360
361, 362, 364, 365, 366, 367, 369, 370
371, 376, 378, 379
381, 382, 383, 384, 385, 387

Da har jeg lista mi klar og av de to bøkene jeg har lest så langt i år har jeg krysset av en på utfordringen, 'A Book with Pictures' Star Wars Character Encyclopedia. Den neste boka jeg skal lese blir 'A Book with a Subtitle' Den lille stygge sjokoladeboka - det var noen hemmeligheter Willy Wonka aldri fortalte siden den er lånt på fjernlån og forfaller til uka.