Jeg stusset også på det, men har ikke noe svar. Det kan jo ha vært et jubileum eller en nyutgivelse som ligger bak.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg leste engelsk, norsk og nynorsk utgave parallelt og likte gjendiktningen til Edvard Hoem best (nynorsk). Ellers finnes det en del skoleutgaver på engelsk med forklaringer til ord og uttrykk underveis og også noen bøker med hele teksten på både engelsk og norsk, som underletter lesingen. Biblioteket kan være behjelpelige med å finne den rette utgaven til deg.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ferdig!
Jeg er enig med Lillevi. Det er vanskelig å fordele denne boken over langen. Det er noe med Santiagos kamp mot fisken, havet, søvnen, sulten og haiene - uten å ta pause, som gjør at jeg føler at jeg jukser hvis jeg gjør det.
Denne boken gjorde seg ikke så godt som lydbok. Jeg savnet muligheten til å stoppe, lese om igjen og finne "de sju åttendedelene" som gjemmer seg bak teksten. Jeg fant kanskje to-tre av dem. Hva betyr for eksempel dette med basballresultatene? Betyr det at selvom man er gammel, ensom og fattig har man allikevel evnen til å engasjere seg i hva som skjer og rett til å mene noe om det?
Det var uansett greit å få repetert boken. Jeg husket nemlig at Santiago kom hjem uten fisk (og uten skjellet) og ingen trodde at han hadde fått en stor en. Hukommelsen er er stor bedrager!

Andre ting har derimot fått feste i hjernen etter forrige gangs lesing av boken. Denne gangen ble jeg ganske så irritert over at han kappet snører istedenfor å dra dem opp. Det er jo dyreplageri og forsøpling må vite! Jeg kan ikke erindre at jeg reagerte på det sist.
Når jeg ser på hva jeg har av gjøremål i dag (skrive møtereferat, melde avbud på invitasjoner, vippse penger, oppdatere medlemsregister, yoga, ymse matprosjekter etc) så kan jeg bli litt misunnelig på Santiago. Tenk å få være menneske og fisker, hverken mer eller mindre og være fornøyd med det. Han minner både om Markus i Kilden og om Nesje i Slåttekar i himmelen. Men alle kan vi jo ikke være menn med monotont hardt kroppsarbeid og fred i sjelen..

Jeg synes denne artikkelen av Johan Borgen fra Dagbladet i juli 1999 er god.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Denne verden ble tydeligvis rasket sammen i en fart på en av disse uheldige dagene hvor en kunstner ikke er ved sine fulle fem.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Ny leseutfordring for Juni - Juli - August

FOR BEGINNERS

  • Good as gold - Read a book that won a Goodreads Choice Award
  • The book is better - Read a book being adapted for TV or film this year
  • Short & sweet - Read a book with less than 100 pages (or a book you can finish in one sitting) Lest
  • On the bandwagon - Read one of the "most read" books right now on Goodreads
  • Actually want to read - Read a book that's been on your Want to Read shelf for more than a year Lest
  • Not from around here - Read a book set in a different culture from your own Lest
  • In the friend zone - Read a book that a friend has recommended Lest
  • It takes two - Read a coauthored book Lest
  • Wheel of format - Read a book in a format that you don't normally read in (a graphic novel, poetry, a play, an audiobook, etc)
  • New voices - Read a debut novel
  • Past love - Reread a book you loved when you where younger
  • Armchair traveler - Read a book set in a destination you want to visit Lest

EXPERT-LEVEL ADDITIONS

  • Stay awhile - Read a book with more than 500 pages
  • Stranger than fiction - Read a nonfiction book published this year
  • Tongue-tied - Read a translated book
  • No place like home - Read a book that appears in your Goodreads newsfeed
  • Continental drift - Read a book set on every continent
  • Genre explorer - Read a book from a genre you've never read before
  • Reading roulette - Read the third book you see on your Want to Read shelf
  • Primary reading - Read a book with a number or color in the title
  • Back to school - Read a book about a subject you don't know much about Lest

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg dropper lesingen denne gangen og hører den på lydbok. Hører en annen for tiden, så begynner nok ikke på den før i slutten av uken. Gleder meg!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Du sier noe ...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Klesbransjen begår også store overgrep mot naturen. I 2008 ble det avslørt at en av de største fabrikkene som farget tekstiler i Kina produserte 47 000 tonn giftig avfall hver dag, men bare var i stand til å prosessere 20 000 av dem. Resten ble dumpet i elva. I mange byer hvor tekstiler produseres kan du se på elva hvilken farge som er brukt den dagen. Blå jeans gir blå elver. I Kanpur i India fører lærproduksjonen til enorme giftige utslipp i Ganges-elva. I tillegg til forurensningen gjør klesproduksjonen bruk av store mengder naturressurser. Det krever rundt 2700 liter vann og litt over hundre gram med sprøytemidler å produsere én vanlig bomullsskjorte. Selv om all den åpenbare forurensningen ble stoppet, selv om alle arbeiderne fikk beskyttelsen de trenger, selv om alle fabrikkene ble trygge å jobbe i, har klesproduksjonen et enormt fotavtrykk. Det er en av de bransjene som har størst påvirkning på mennesker og natur over hele verden.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Kan det være slik at jeg drømmer alt dette? Er dette tynne destillatet av gårdsstøy lydbildet fra en drøm? Dette gylne lyset i rommet, er det lyset fra en annen orden? Min sovende pleierske, kan søvnen hennes være et tegn på at jeg er fanget med henne i en glassklokke av glemsel?

Strimen av sollys trekker seg tilbake fra veggene, kryper ned over fotenden av sengen. Den fanger Agaats hette fra siden, bakfra og forfra. Jeg kan tydelig se broderiet. Bakfra blir det opplyst i mørk silhuett, og forfra framstår det i relieff. Negativ og positiv på samme tid.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

En historie om et liv og et land

I prologen til denne boka møter vi Jakkie som bor i Toronto i Canada. Han får telegram fra sin barnepike i Sør-Afrika, Agaat, som forteller at hans mor er døende. Han begynner å tenke på sin barndom og oppvekst i Sør-Afrika, alt han har rømt fra, og en strofe fra en sang dukker opp i minnet:
«Mitt land, du tar din død av ditt folk.»

I hoveddelen av boka er den hvite gårdeieren Milla de Wet fortelleren. Hun er 70 år, har vært lam og sengeliggende med ALS i tre år, og har bare dager igjen å leve. Hun har mistet taleevnen og kan kommunisere bare med Agaat. Dette skjer via øynene etter et eget kodesystem de har.

Agaat er den som pleier henne. Hun er farget, og ble tatt inn i husstanden som en datter da hun var fem år gammel. Da Milla etter flere år selv ble gravid og fikk en sønn, ble Agaats status endret til en slags hushjelp.

Historien fortelles i brokker – noe er Millas tanker og noe er Agaats høytlesning fra Millas dagbøker fra 1960 (like før sønnen Jakkie ble født) og framover. Som Milla tenker: «Tre års dødsleie. Dagbøker for et helt liv.»

Innimellom kommer Agaat og Millas mann, Jak, indirekte til orde gjennom Millas erindringer og tanker slik at vi får noe av historien også fra deres synsvinkel. Sønnen Jakkies versjon får vi i begynnelsen og helt på slutten. Det er ikke alltid lett å vite om Milla innbiller seg ting eller om det faktisk skjer. Enkelte historier fortelles i kursiv og uten punktum eller komma og med dramatiske bilder – som i en slags rus. Hun overhører at legen hennes sier til Agaat: «Dette er en person som ikke kan kommunisere, en som nå og da blir sinnsforvirret, kanskje oftere enn du tror. Du må tenke deg en endeløs tunnel full av biter og strimler av i går og i dag og tidligere tider.» (s. 225) Måten historien fortelles på illustrerer vel akkurat dette.

På overflaten virker Agaat som den perfekte og omsorgsfulle pleier, men vi ser etter hvert at det foregår, og alltid har vært, en mer eller mindre skjult maktkamp og hvor rollene nå på få år er endret. Den dramatiske historien til Milla og Agaat følger en parallell utvikling i Sør-Afrikas historie med apharteidsystemets fall. Milla gjør opp et slags regnskap underveis i boka, men forklaringene hennes varierer når hun stadig sirkler omkring «pakten» og sitt motiv for å ta over omsorgen for Agaat. Hun nærmer seg gradvis mens hun avdekker hjerteskjærende episoder fra Agaats og Jakkies oppvekst.

Gjennom over 700 sider får forfatteren på elegant vis fortalt mye om et forkvaklet system som ødelegger mennesker. Men boka beskriver også gjensidig avhengighet, et skjebnefellesskap og en felles kjærlighet til jorda og gården. Alt i alt en god leseopplevelse som gjør at jeg gjerne anbefaler boka videre!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Har lest 48 og har en del titler med "skal lese/ønsker meg-status"

Godt sagt! (1) Varsle Svar

De hyttene som er lettest å låne bort, er nok dem med enkel vedfyring og utedo, men også hytteleiligheter med alle moderne fasiliteter. På slike steder skal det mye til for å ødelegge noe: Man låser seg inn, fyrer opp en vedfyrt peisovn, slår på noen brytere, og det er det. Mellom disse ytterpunktene er det derimot mye som kan gå galt. Her finner vi det store mellomsjiktet av hytter, der oppgradering har skjedd gradvis, og med et bredt spekter av mer eller mindre godkjente tekniske løsninger. I slike hytter er infrastrukturen et skjørt og sårbart system. Mange av de teknologiske innretningene vi finner her, krever en særegen form for spisskompetanse. Det kan dreie seg om parafinovner som er vanskelige å tenne, eller propantanker som står skjult på uventede steder. Det kan handle om forbrenningstoalett som krever en viss teknisk innsikt for å forstå, eller om bøyer og fortøyninger, eller intrikate koblinger mellom solcellestrøm, radio og pumpesystem. Ofte er det et betydelig innslag av "Petter Smart-løsninger" som ikke uten videre er selvforklarende for uerfarne gjester.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Kanskje det! Jeg har jo ikke lest det ferdig enda, men hygger meg veldig med det. Det er jo mange Shakespeare-stykker å velge i og jeg har likt oversettelsene av Edvard Hoem og denne av Halldis Moren Vesaas best.

Å lese Ibsen på gymnaset er vel sjelden stas. Gi ham en ny sjanse! Å lese Ibsens skuespill sakte som voksen og gi seg tid til å få med seg alt som det hintes til og som forties, er noe ganske annet enn pliktlesing i ung alder. Ibsen får fram store følelser og dramatikk ved bruk av få ord, Shakespeare smører til sammenligning tjukt på med mange store ord og fakter.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Absolutt! Halve moroa er jo å finne igjen mønsteret fra den originale historien og ikke minst se hvordan forfatterne gir skikkelsene moderne jobber og metoder. Jeg tror favoritten så langt var heksene i Macbeth som ble til langere/methlab-arbeidere :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja, jeg gleder meg stort! Min utfordring er jo å komme meg avgårde, avpasse farten til pusten og finne meg et sted å sitte. Det beste stedet å starte er uansett å kjøpe billetter :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja, leser hennes Shakespeare langsomt også. Jeg er mektig imponert over ordvalg og trofasthet mot originalverket, men mest av alt er det rytmen, musikken og mykheten i språket hennes som fenger. Det ligger endel lydspor på YouTube, stemmen hennes er litt eldre her enn jeg husker den fra radio.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja, det er planen. Har ikke bestemt meg for norsk eller engelsk versjon enda. Håper den er like bra som de andre moderne gjendiktningene av Shakespeare har vært.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har nå kommet i gang med Stormen / The Tempest i Shakespeare-lesingen. Den engelske utgaven er beregnet på skoleklasser og har ordforklaringer underveis. Det er til stor hjelp. Den norske gjendiktningen er ved Halldis Moren Vesaas og har et fantastisk vakkert språk. Jeg husker navnet hennes fra diktopplesninger på NRK og bestilte prompte hennes Dikt i samling fra biblioteket og gleder meg til den.
Det kan bli litt lite tid for jeg har også en Van Gogh biografi som bør leses før jeg skal på Van Gogh Alive på Hadeland glassverk og Peer Gynt bør repeteres før turen går til Akershus Festning og oppsetningen der. I tillegg er det vel en felleslesing på gang. Det er jo egentlig et positivt problem å ha for mange gode bøker. Jeg er veldig glad for at det ikke er for få og dårlige bøker som er problemet! God lesehelg!

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Morsomt å lese om den norske hyttedrømmen sett gjennom to sosialantropologers øyne. Boka er blitt til som del av et forskningsprosjekt hvor de har intervjuet eiere og brukere av hytter i Norge. De prøver å gripe tak i det som gjør hytta så viktig, selv om den gjerne brukes sjelden og standarden ikke nødvendigvis gir en høy markedsverdi.

Det er lett å kjenne seg igjen i mange av fortellingene. Hytta blir for mange limet i familien gjennom flere generasjoner, men blir også kilde til arvestrid eller misnøye hvis man skal eie sammen. Og når er du godtatt som et medlem av familien hvis du kommer inn som kjæreste/ektefelle? Det er ikke alltid like lett å finne sin plass i «hyttehierarkiet». Boka krydres med historier som illustrerer problemstillingene de tar opp. Lettlest og underholdende bok som egner seg godt til å lese små kapitler fra innimellom andre bøker.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har hatt de 3 første lydbøkene i serien liggende i årevis og tenkt at dette er bare søppel, men så bestemte jeg meg for å gi dem en sjanse og ble positivt overrasket. Jeg ble etterhvert dratt inn i historien og har hatt fantastiske scener i hodet. Det er gode beskrivelser av omgivelser og skapninger med detaljer som farger, teksturer, lyder og lukter, så historien blir veldig levende.

Dette er jo eventyr og handlingen er til dels grusom, men nå vil jeg vite hvordan det går og setter i gang med bok 3. Allikevel kan jeg ikke påstå at dette er stor eller viktig litteratur. Dette er ren underholdning og mat for fantasien.
Jeg ville forsøkt meg på første bok!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Kirsten LundBjørg L.Hilde H HelsethLailaReadninggirl30mgeBirkaNadira SunsetIngeborg GCatrine Olsen ArnesenÅsmund ÅdnøyHelen SkogEllen E. MartolEgil StangelandBjørn SturødTanteMamieJ FIngvild SOlePiippokattaGroTone SundlandAvaIreneleserBertymarvikkisHarald KKjell F TislevollChristofferKaramasov11Eivind  VaksvikJulie StensethSigrid NygaardHilde Merete GjessingLilleviAlexandra Maria Gressum-KemppiOle Jacob OddeneselmeCamillaHege