Bokelskere.no

En romanserie fra 1793. To jenter fra hvert sitt samfunnslag bytter plass. Den ene for kjærlighetens skyld, den andre for eventyrets skyld. Det blir ikke helt som de hadde tenkt seg.
Serien er også tilgjengelig som e-bok på Digitalbok.no og iBooks.

Jeg måtte spørre selv på ett eller annet tidspunkt. YA betyr Young Adult, dvs slutten av tenårene/begynnelsen av tyveårene - tror jeg. Bøkene er ihvert fall ikke (egentlig) beregnet for barn. God helg :D

Jeg synes det er for galt at du ikke skal få med deg epilogen, så derfor har jeg skrevet den av for deg her:

I hundre år har An-Magritt sovet ved siden av Johannes. Nei bare et sekund! Fra graven deres ser en skyene senke seg som før ned over dalsluket lengst i nord. Der ligger havet som var til før Gud skapte verden og skilte vann og vann.

En stille og lys juninatt rider dragonløitnant Hedstrøm oppover til Østerlid. Han er kledd i den uniform Gustaf Adolfs regimenter brukte under oppridningen til Christianopel.

Hedstrøm rider i galopp og sitter ong og oppreist i sadlen. Hans fornedring er til ende. Igjen bærer han det sidesverd han tapte ved å legge det fra seg i en skjøges skjød. Han svinger inn på den gjengrodde og vanskjøttede kirkegård. Innviet av en unemnt munk. Her holder han an foran Johannes’ og An-Magritts sunkne graver.

Hedstrøm skriver namnene til Johannes og An-Magritt ned på en stentavle. Ved hennes føier han for zirats skyld et allegorisk tegn han en gang så innhogd i en sten over en kvinnegrav i Polen.

Han rider fra grav til grav. Trekorsene ligger råtnet og nedblåste over alt. Her er tre graver side om side. I den ene den lærde latindegnen Pedro. Zigeunergutten Pistolen! Og i den andre Eva – det mishandlede barn An-Magritt stjal fra den hedenske legden. I den tredje grav – og nærmest Pedro – ligger det fryktelig utsjående menneske hestejelkeren. I dag sto sikkert også han mellom englene i Himmelen.

Hedstrøm skriver nøiaktig også namnene deres ned på stentavlen. Når den ble funnet ville deres initialer prentes i en kirkebok. Han vet ingen annen utveg å ivareta de salig hensovendes minne på. Jo én kom til å bli erindret i tio tusen år. Mor lilla!

Enda en grav rider han borttil. Den er så vidt synlig. Her ligger broder Jurgen og den vanvittige fjøstausen døden reddet fra galgen. To Guds sendebud til alle enfoldige sjeler.

Og så rider Nordens eldste – eller yngste – løitnant nedover til smeltehytten. På elvebredden holder han an og blir sittende i sadlen og stirre. Nei Kammertjener Jurgens’ smeltehytte er heller ikke mer! Noen ruiner og store slagghauger ligger igjen. Intet annet.

Hedstrøm sporer hesten ut i elven så den kan svømme over nedenfor strykene. For en rytterdragon en enkel sak. Derfra rider han opp til dammen. Konstmesterens viden berømte vasshjul borte! Demningen sprengt! Forgjeves har mange hundre stridende kjempet ved denne skansen til hestene ble skutt under dem. Den største honnør på denne jord!

Hedstrøm reiser seg i sadlen og står i stigbøilene. Er også bøxel- og leilendingspladzene borte? Nei! Han klapper i hendene. Nye fötjusande gårder og store åkrer innover alle lier!

Hedstrøm lukker øinene. Han vil overlate det gledelige og mirakuløse syn til sjelens øie. No ser han An-Magritt lik en ong skogsfru stå i røken inne ved kølmilene. Hun vokter trekklukene så veden ikke tar fyr og går opp i flammer. Der – der ser han henne med to malmokser pløie grøftede myrer og stenet mark nedenfor Kiempepladz. Og der – der står mor lillan frisk og smilende i karmen og kjører foran en konvoi fattige bøxlere og leilendinger. Plebeiernes hungerstog til Rom!

Hedstrøm åpner atter øinene. Ville det nye samhellet ha vært mer enn en drøm i sømne uten henne? Han roper All sinte! som til et helt oppsadlet regiment. Hon var den blivande sägrare!

En halv time senere rider Hedstrøm dit ned elveprammene lå under Monsieur Jurgens’ store bestyr. Dragonløitnant Hedstrøm sporer igjen hesten ut i elven.

På andre siden ligger planert veg for kjerrer og karosser. Det var den An-Magritt fikk Johannes til å måle og stikke ut før han forfremmes til huttenreuter. Kløvsadlenes inferno for mennesker og dyr var forbi.

Hedstrøm setter seg bedre til rette i sadlen og rider mot solnedgangen norderut. Hans sidesverd dingler ned fra hestens venster side.

I den lyse juninatt kaster rytteren skugge bakover. Ikke engang den ligger mer foran - - -

Pratchett, Gaiman og Pullman er allerede favoritter. De andre har jeg ikke vært borti, så dette kommer nok til å bli en spennende lesevår, skjønner jeg. Tusen takk for flotte tips. God helg :D

Kommer ut mandag 28. januar. Mange har fått den allerede, men har noen også allerede lest den?

Jeg leser engelsk, så det passer perfekt. Tusen takk, jeg skal ta en titt på alle tre. Når man ikke irriterer seg over språket, så er det som regel bra, ja. God helg :D

"Det er i affektative situasjoner at man lærer sprog," skal Gunnar Høst ha sagt - fritt sitert etter minnet. Men det er sant: Vi lærte fransk av denne boka, som vi brukte etter eitt år med begynnaropplæring. Her las vi om franske idettsutøvarar og eventyrarar - vi var jo unge, og vi song "Tous les garçons et les filles de mon âge / se promènent dans la rue deux par deux" - ja, vi var unge! Teksta "Droit devant moi", om ei jente på vår eigen alder som ville bli sjølvstendig, gjorde inntrykk. Vi kom i ein affektativ situasjon, og vi utvikla fransken.

Vi song "Les feuilles mortes", "Sous le ciel de Paris", "Douce France" og "Grands boulevards" Beatles og Stones hadde vi jo nok av utanom skolen. Vi lærte om Edith Piaf, "La petite chanteuse des rues" og song "Je ne regrette rien", og vi las om fransk historie og geografi, ja til og med "la vie économique". Språk har ein kulturell samanheng. Dette skulle vi lære - vi var jo unge, og vi kunne det ikkje frå før. Dette var skolens oppgåve.

Men vi las fyrst og fremst gripande historier frå dei to verdskrigane (kan eit ungt menneske lære betre om ansvar og solidaritet enn gjennom Simone de Beauvoirs "La rafle"?) saman med Boris Viands "Le déserteur". Vi møtte Georges Simenon i original ("Nicolas"). Og vi var sytten år.

Derfor fekk vi møte Victor Hugos "Jean Valjean", om tjuveriet av lysestakane, og "La dernière classe" av Alphonse Daudet, om verdien av kunnskap, sjølv vanskelege grammatikkreglar. Vi kom i affektative situasjonar. Dette gjorde noko med oss.

Sjølvsagt ville eg i dag ha brukt tekstene på andre måtar enn dei pedagogiske metodane som eg møtte for litt over førti år sidan. Men moderne teoriar om kommunikativ kompetanse treng ikkje å stå i motsetning til tekstutvalet i lærebøkene til ekteparet Gunnar og Else Høst. Affektative situasjonar er og blir ein føresetnad for å kunne lære.

Dagens lærebøker er tragiske med dialogane sine om alt og ingenting (kven kjem i affekt av slikt?), ueigna til å lære kultur og til å utvikle seg. Fransk lesning I tok oss alvorleg. på alvor: Ho gjekk ikkje ned på vårt snevre nivå, men lyfte oss opp på sitt. Jo visst var vi unge, men dette lærestoffet var med på å lære oss å bli vaksne.

To år etter at moren min døde, forelsket faren min seg i en glamørøs, blond, fraskilt dame fra Ukraina. Han var åttifire, og hun var trettiseks. Hun kom inn i livet vårt med et smell, som en luftig, rosa granat, og virvlet opp alle de mørke understrømmene slik at halvglemte minner kom opp til overflaten og ga familiespøkelset et spark i baken.
(En kort historie om traktoren i Ukraina av Marina Lewycka.)

Jeg håper denne boka er like bra som den første jeg leste av henne: "To campingvogner og en jordbæråker", hvor hun med en humoristisk innfallsvinkel setter fokus på alvorlige samfunnsproblemer.

Etter å ha lest epilogen, sitter jeg igjen med en følelse av at Hedstrøm er en høyst reell person, men også noe langt mer enn det. I epilogen er det fortellerstemmen som formidler uten at det er en gjengivelse av hva andre folk tror (eller er det ikke det?), og her beveger vi oss et stykke utenfor de kjente begrensninger i tid og rom...
Vanligvis er jeg ikke så begeistret for "mysteriepersoner" i romaner, men kølfogden fascinerer meg :)

Skal muligens også begynne på Mysteries of Planet Earth denne helgen også

Ble fristet til å kjøpe den, og her var det mye rart!
Ser bl.a. at Victor Hugo i 1862 sender en lapp til sin forlegger: ?
Svaret er: !
Han lurte altså på hvordan salget av De elendige gikk, og fikk bekreftet at det gikk strålende. Må si de kunne kunsten å fatte seg i korthet!

Det er høyt opp blant favorittene mine også. Jeg vet ikke hvorfor jeg kom til å tenke på den, men plutselig var den der. Tusen takk for linken - det sparte meg for en tur på biblioteket.

Noen som kan anbefale gode YA-bøker? Fortrinnsvis godt skrevet. Jeg falt ikke for Twilightbøkene, for å si det sånn.

Jeg har lest 4 urban legends denne uka, holder nå på med den siste, It's True, it Happened to a Friend av Rodney Dale. Den er signert av forfatteren også.
Det er mye sport denne uka, ser nå på kunstløp på svensk tv, i tillegg til NM og SM på ski og sprint VM på skøyter i helgen og som alltid alpint.
Leser fortsatt på Historien om Oslo og skal denne helgen starte på Norges dronninger gjennom tusen år av Nils Petter Thuesen, og Ronald Grambos I liv og død - dråper av blodets historie. Til slutt skal jeg lese Star Wars Return of the Jedi Official Collectors Edition i kveld siden jeg har bestilt den til en venn, Bjørn som samler på Star Wars.

Det er perfekt. Tusen takk :D

Noen som tilfeldigvis vet hvilken av novellesamlingene til Borgen som har denne novellen? Den er tydeligvis ikke utgitt for seg selv, og jeg får ikke opp en oversikt. :D

Sitter i en veldig bekvem elektrisk recliner i et helt mørkt rom, bortsett fra lys fra en enslig led-lampe som gir nøyaktig tilstrekkelig lys til å lyse opp boka jeg sitter med i fanget.
Musikken er rolig og lav fra flere hundre år tilbake i tiden, gjerne gregoriansk, protestantiske koraler eller orgelmusikk. Da koser jeg meg!

Jeg har hele tiden mens jeg har lest, sittet med en følelse av at Falkberget har lekt seg litt når han har skapt kølfogden Hedstrøm. Det er som om han vil at vi skal sitte og lure på om fortelleren virkelig tror på noen av de mystiske hendelsene, eller om han bare gjengir overtroen blant folk.