Veldig spennende- Har begynt i feil ende og leste Stemmen først. Det var mitt første møte med lensmann Ole Vik og forfatteren Jørgen Jæger. Falt pladask og har fått tak i to bøker til. Leser Blodskrift nå og er hektet ...........
Det de skrev om Jonas i avisen, var bare dette : åtteåring savnet i 4 døgn.
Den åtteåige Jonas Andreassen er meldt savnet fra sitt hjem i Trondhimsveien. Han ble siste gang sett tirsdag. Han har mørkeblondt hår, ovalt ansikt og blå øyne. Savnede er høy for alderen og litt spinkelt av vekst.
Da han gikk hjemmefra var han uten frakk og lue. Han var iført grå knickers og en tykk, blå genser. Han hadde med seg en lang kjede av "hønseringer".
Det antas at han er gått i retning havnen.
Jens Bjørneboe "Jonas"
Jeg har faktisk plukket den fram og har nettopp lest "Hagefesten" som du anbefalte. Og det er mye å spinne videre på i den, så jeg lar det bli med en novelle i gangen. Mansfield var forresten en ukjent forfatter for meg. Det er morsomt med slike samlinger at man kan få smakebiter som gjør en oppmerksom på nye forfattere en ønsker å lese mer av.
Hvis du skulle komme over "Perler i prosa", vil jeg spesielt anbefale deg å lese Agnar Mykles "Skjenselens korinter" hvis du ikke har lest den før. Det er noe av det beste jeg har lest av en norsk forfatter. Jeg har planer om å lese noen av Mykles romaner i høst/vinter. (Men erfaringsmessig dukker det gjerne opp så mange bøker jeg får lyst til å lese at det kan hende jeg ombestemmer meg mange ganger før jeg kommer så langt...)
Flott omtale! Jeg har de siste par årene kjøpt opp flere bøker i denne serien på brukthandler, og nå ser jeg at "England forteller" står i bokhylla og byr seg fram. Foreløpig har jeg bare lest "Perler i prosa", bind 1, som gir smakebiter fra Norges litteratur.
Savner i grunnen den gode gamle Bokklubben, jeg også.
Jeg legger inn en lenke til en diskusjon under en annen utgave av skuespillet med tittelen "En sommernattsdrøm" slik at den blir lettere å finne.
Et fornøyelig stykke med mange forviklinger, og Puk er en skikkelig luring. Jeg så forresten Rabarbrateaterets oppsetning av det på Bakklandet nå i sommer. Friluftsteater i en bakgård, og skuespillerne snakker sparbumål etter Hans Magnus Ystgaards oversettelse. Lenge siden jeg har ledd så godt!
Godt skrevet! Og selv jeg som ikke er fra Oslo, kan kjenne meg igjen i mye i disse bøkene.
Helt enig med deg, den er ikke av hans beste, men absolutt leseverdig. Synes også slutten var bra, det er en bra moral i boka. En slik ulykke får frem alle spekter i menneskesinnet, hevn, hat, bitterhet, men til slutt for å kunne leve et nogenlunde normalt liv, må man komme seg videre, hvis ikke er jo ens eget liv over. Synes Bjørnstad fremstiller vanskelige emner og følelser på en lettfattelig og liketil måte. Jeg liker ganske enkelt måten han skriver på.
Leste selv en del Woodehouse som ung men husker ikke hvilke, har derfor ikke lagt dem til samlingen min. Har lest de 2 norske utg av Dorothy L Sayers og biografien som tenåring, prøvde meg på noen av engelsk da, men hvar ikke så god til å lese eng da. Har samlet opp flere på eng nå for å lese med tid og stunder.
Siden VM i friidrett nettopp har startet blir det ikke så mye lesing kommende uke, men skal i hvertfall lese ferdig Byzans - Middelalderens Romerrige av Rudi Thomsen, leser litt av og til på Sølvbestikk og blank messing, og skal kanskje starte på Hodeløse menn og ihjelfrosne haikere.
Det fans en verden med djupere tanker, vakrere landskaper, større og klokere mennesker enn der han nå ståka omkring, og denne verden kunne han finne i bøkene.
Ikke mange sønner ligner sine fedre; de fleste er verre, men noen få er bedre
I forbindelse med at Den siste viking nå spilles 15. - 25. august i Rissa, står denne kronikken av direktøren ved museet Kystens arv i dagens Adresseavis. Litt reklame både for boka og teaterstykket, og samtidig knytter han bokas innhold opp mot etiske valg vi alle blir stilt overfor med jevne mellomrom.
(En liten advarsel til den som ikke har lest boka: Helt på slutten av kronikken kommer noe som enkelte kanskje vil oppfatte som en ørliten spoiler.)
Ingen er alene, heldigvis ropte Emma som egentlig var et vidunderbarn!
Ingen vet bedre enn leger hva sykdom har å by på. Jeg støtter meg på stoikeren Zenon som mente selvmordet er en aktverdig handling når sykdom gjør døden mer attraktiv enn livet. Da han var nittiåtte år, fikk han stortåa ut av ledd. Det forstyrret ham så sterkt at han gikk hjem å hengte seg.
Helt enig, John Hart skuffer aldri og plottet her er genialt og overraskende. Anbefales virklig, en av mine absolutte favoritt innen thriller og spenningsbøker.
Eg samlar på utgåver av Homer. Det er interessant å samanlikne ulike omsettingar og gjendiktingar!
‘He’s a going out with the tide,’ said Mr. Peggotty to me, behind his [i.e. Mr Barkis's] hand.
My eyes were dim and so were Mr. Peggotty’s; but I repeated in a whisper, ‘With the tide?’
‘People can’t die, along the coast,’ said Mr. Peggotty, ‘except when the tide’s pretty nigh out. They can’t be born, unless it’s pretty nigh in – not properly born, till flood. He’s a going out with the tide. It’s ebb at half-arter three, slack water half an hour. If he lives till it turns, he’ll hold his own till past the flood, and go out with the next tide.’
We remained there, watching him, a long time – hours. What mysterious influence my presence had upon him in that state of his senses, I shall not pretend to say; but when he at last began to wander feebly, it is certain he was muttering about driving me to school.
‘He’s coming to himself,’ said Peggotty.
Mr. Peggotty touched me, and whispered with much awe and reverence. ‘They are both a-going out fast.’
‘Barkis, my dear!’ said Peggotty.
‘C. P. Barkis,’ he cried faintly. ‘No better woman anywhere!’
‘Look! Here’s Master Davy!’ said Peggotty. For he now opened his eyes.
I was on the point of asking him if he knew me, when he tried to stretch out his arm, and said to me, distinctly, with a pleasant smile: ‘Barkis is willin’!’
And, it being low water, he went out with the tide.
[..] los curas son las únicas personas a quienes todo el mundo llama padre, menos sus hijos, que los llaman tíos.
Tao har et veldig godt forslag med boka om Zorba, synes jeg. Hvis du vil lese bøker med tilknytning til Hellas, kan jeg også anbefale "Kaptein Corellis mandolin" av Louis De Bernières og Tove Nilsens "Kreta-døgn". Den første er en roman hvor handlingen foregår på øya Kefallinia fra starten av 2. verdenskrig, og det er flere omtaler av den her inne. Den andre er en slags reisebeskrivelse hvor Tove Nilsen forteller små og store episoder fra sine mange reiser til Kreta. Lett slentrende og uhøytidelig fortellerstil som passer godt til late dager på stranda :-)
Los chicos y los animales quieren a quien los quiere.