Ny lesestatus på huvenes.no
Legg igjen en kommentar på bloggen og jeg trekker en vinner med en hemmelig bokgave!
takk for boka; Parken. den kom igår. ser fram til å lese den!
Ja ikke sant? Finner faktisk Dostojevskij ganske lettlest. Men sant som du sier, det er greit med en liten pause, men det er mest for å la boken synke inn og vokse i deg. Blir jo bedre og bedre lenge etter at du har lest de, de fire store av mester Fjodor. Da spesielt Idioten, som etter min mening er den beste.
Jeg har også kost meg med denne romanen av Simone de Beauvoir fra 1954.
Boka handler om den vanskelige perioden i Paris rett etter 2. verdenskrigs slutt. En trøbbelsom tid både politisk og for de som vil gjøre en innsats for landet og verdensfreden.
Vi blir kjent med noen mennesker som bl. a. deltok i motstandsbevegelsen, andre som har en annen fortid bak seg. Noen var med på å utgi illegal avis nå som freden er kommet er det andre utfordringer i forhold til avisutgivelse.
Relasjoner mellom menn og kvinner i boka er beskrevet på en nær og følelseladet måte.
Her er tvil og tro, ønsker og håp, erotiske forhold og kjælighet. Ja, denne boka har så mye i seg og forfatteren lar oss ta del i en mann og en kvinnes tanker, sorger og gleder. Det er Henri og Annes stemmer vil lytter til, og hva er det vi hører. Vi hører de indre dialogene deres og er med på deres tvil om hvordan løse ulike problemer på en human måte for seg selv og andre innvolverte. Hun viser oss at dette er tidløse dialoger, til alle tider kan relasjon mellom mennesker skape vanskelige valg.
Romanen er skrevet på en slik måte at du ønsker deg videre, jeg var liksom en del av fellesskapet.
En fabelaktig bok og forfatteren har også sagt at den har mange selvbiografiske trekk.
Hun sier også at dette er den romanen hun selv foretrekker, og den ble belønnet med Goncourt-prisen.
Han strøk meg over håret og hvisket ømme ord, han satte en gammel kobberring på fingeren min; jeg så på ringen og lyttet til de uvanlige ordene; under kinnet mitt følte jeg et ukjent hjerte slå med velkjente slag. Det ble ikke krevet noe av meg, det var nok at jeg var som jeg var, og en manns begjær forvandlet meg til det rene under. Det var så skjønt at om solen hadde stanset midt på himmelen ville jeg ha latt evigheten gå sin gang uten å merke det.
Jeg la også merke til navnene. Dette er en komedie så de kan vel ikke være tilfeldig valgt.
Her er dyreriket presentert med Falk, Skjære, Svanhild, Anna.
Planteriket med Lind, Halm, Stråmann,
Metallriket med Guldestad, Styver (mynt)
Jacobstige tror jeg er en plante/blomst
Kopist er en sekretær
Har begynt på annen akt og det er artig å følge utviklingen.
Har lagt merke til noe annet også men det kommer jeg tilbake til når jeg har lest ferdig annen akt.
Nei, denne krigen hadde ikke vært forgjeves; menneskene har forstått hvilke pris man må betale for resignasjon og egoisme, de vil ta hånd om sin skjebne, de vil bringe freden til seier, og erobre frihet og lykke verden over. Det var klart, det var visst, det var sunn fornuft: menneskeheten kan ikke ville noe annet enn fred, frihet og lykke, og hva kan forhindre den i å gjøre det den vil? Den er alene om å herske på jorden.
Her er biografien om " Napoleon" av Herman Lindqvist en absolutt favoritt.
Dette er en veldig god og velskrevet biografi.
Jeg har tydelig lite kjennskap til svenske forfattere. Av de forfatterene du presenterer her kjenner jeg ingen, hm.
En normal tilværelse - hva er vel mer meningsløst? Med alle de tingene man må la være å tenke på for å komme seg gjennom dagen uten å gå fra forstanden, alle minnene man må skyve bort, alle de sannhetene man må lukke øynene for.
Har ikke lest boka men jeg har sett filmen for ikke så lenge siden på video.Jeg har boka i pocketutgave fra 1972. Der er det bilde av bl.a Kari Diesen i filmversjonen.
Jeg skjønner godt hva du mener og du er nok ikke alene om den følelsen.
Kanskje det vil komme forbedringer etterhvert, inntil videre får vi henge oss på andre tråder.
Jeg har boka "Haugtussa" av Arne Garborg med flotte illustreringer av Håkon Bleken.
Her er et dikt fra denne flotte boka.
Vinter-storm
Å lat det bure, å lat det det braka;
lat huset riste og tufti skaka!
Lat brotne allting som brotne kann!
Der døyver tankane litegrand.
Um stormen tok både hus og hytte,-
der var eit bil då eg mindre sytte.
Um jordi gav seg i djupe grunn,-
då fekk eg gløyme ei liti stund.
Um sky datt ned som på himlen flakkar.
um havet braut yvi alle bakkar,
ja um all verdi seg søkkte ned,-
so var det slutt og so vart det fred.
jeg anmelder den gjerne på www.huvenes.no
Han traff et par gode ømme bokhandlerpunkter der...
Les diktet om Mammutsalget av Stian Johansen på www.huvenes.no
Jeg tror noen ikke helt forstår at de starter en ny tråd når de skriver i "Si hva du mener om boka", kanskje de tror det er der kommentaren skal skrives. Den setningen er kanskje litt forvirrende for nye her inne.
Inntil noe annet kommer på plass hadde det kanskje hjulpet og byttet om på linjene, og la "Dette starter en ny diskusjon" stå øverst. Kan hende blir det lettere for noen å kommentere i en tråd som er allerede er der.
En "oppskrift" der tror jeg kanskje hadde hjulpet og be folk se etter om der allerede er en "tråd".
Ja, er det ikke ei fantastisk og tankevekkende bok.
Her vil Tolstoj "ta tak i oss", og vise hvordan det kan gå når vi bare er opptatt av oss selv.
Eldre russisk litteratur har en egen "stemme" i seg som tiltrekker meg, det er derfor jeg liker og leser så mye russisk litteratur som jeg gjør.
Så flott å høre at du vil lese mer russisk, det gleder meg.
"Arme mennesker" er debuten til Fjodor Dostojevskij, han begynte å skrive på den i 1844, den ble først trykt i et tidsskrift.
Forfatteren skildrer vanlige menneskers indre verden der de er omgitt av fattigdom og nød. Hvordan best klare seg med og uten penger.
Hele boka er en brevveksling mellom Makar og Varvara, de skriver til hverandre selv om de bor i samme bygård i Petersburg.
Poetisk kan Dostojevskij også være, hør bare:
Så lister jeg mig sagte ud af huset og hen for å se på min sjø. Der bliver jeg siddene og ser og ser - jeg kan slet ikke se mig mæt og glemmer helt, at jeg er til. Himlen lige over mig er så kjølig, så blå, men fra horisonten i vest strækker purpurrøde stråler og flammer sig langt ud over himmelhvælvet. De bliver blegere og blegere, og så kommer månen frem. Luften er klar, så blikkstille, der er lydt overalt.
Jeg fant denne boka i sommer på et antikvariat i Tvedestrand, den er på dansk men det ble ingen hindring i det hele tatt for leseopplevelsen.
Å ja, jeg liker godt mørke og dystre bøker. Nettopp ferdig med "Arme mennesker" av Dostojevskij og som tittelen sier var der i handlingen ikke mye å rope hurra for hehe.