Randi som svar til Torill Revheim :
18:54, 4. desember 2022* Diskusjon: Diskusjonstråd/Felleslesing av Stjernenes knitring av Kalman Stefansson (Nn14)
Ferdig med første to kapitlene
Jeg har lest litt av forfatteren tidligere og noe av det som særpreger ham er metafortettheten. Metaforene (og metonymiene og hva de nå heter alle de litterære blomstene) er nærmest talt stablet i høyden i teksten og ramler over hverandre. Saksen utenfor den ene butikken, som er på størrelse med en bil «og om ikke en bil, så en krokodille» og som klipper minnene i passelige biter. Vi møter en ung og naiv forteller, som setter sammen de bruddstykkene av historien som han kjenner på slagferdige måter.
Den språklige stilen gir den realistiske fortellingen et eksotisk preg. Det er havregrøt, men på en måte vi aldri har lest om havregrøt før. Han sammenstiller observasjonene på nye måter.
Fortelleren er begeistret for språket og leker med det. «Tinnsoldatene er veldig begeistret for dette ordet, drittstrømpe, vakkert akkurat som jagerfly, sier de britiske soldatene. Jeg er enig med dem, og jeg forteller om den gamle mannen i fjerde etasje i oppgangen min; det er han som lærte oss ordet. Han kan en bråte med makeløse skjellsord som ingen har hørt før. De er helt sikkert like gamle som han selv, men ikke på langt nær så skrantne. Noen av dem kaster vi akkurat som ildkuler over ungene i de fine strøkene på den andre siden av gaten.»
Her sammenlignes ordet med et jagerfly - selv om verken skjellsord eller jagerfly normal blir sett på som vakkert, men kanskje for en språkglad gutt og en kampklar (tinn)soldat. Ord som vakkert og makeløst beskriver skjellsord, før skjellsordene sammenlignes med opphavsmannen (gammel, skrantne). Så blir ordene ammunisjon for barna. Vi ser hvordan de språklige bildene bygges som en ganske kompleks vev.
Dette var en trivelig bok, - særlig for oss som liker å fiske ørret, bo i primitive hytter og tenke over livet. Den har form som en dagbok fra en ukes fisketur ved et fjellvann, - til og med omslaget ser ut som en notatbok fra forrige århundre. Det er fortelleren, eller heller skibenten, og den gamle onkelen hans som er deltakerne, og det viser seg jo raskt at det er forholdet dem i mellom som er det sentrale i boken. Deres samtaler, - eller heller onkelens enetaler - , går rett inn på de store spørsmål i livet, og skribenten får litt å tenke på. Boken er skrevet på dialekt, og forfatteren leker og lurer oss litt med dagbokformen, - det er mye som minner om ham selv der. Slutten er overraskende, og det var gledelig, - boken ellers var nokså ensformig, men slutten var med på å heve den til en solid femmer fra meg.
Randi som svar til Lillevi :
10:44, 4. desember 2022 Diskusjon: Diskusjonstråd/Felleslesing av "Blikktrommen" - Lesesirkelen (Ev14)
Takk - det var snilt sagt. Jeg skulle gjerne vært med i diskusjonene ettersom det er med og hever leseopplevelsen, men det ble ikke slik denne gangen.
Lillevi som svar til Randi :
22:47, 3. desember 2022 Diskusjon: Diskusjonstråd/Felleslesing av "Blikktrommen" - Lesesirkelen (Ev14)
Jeg har savnet deg!
(Men ingenting å beklage - du kom deg igjennom og det er det viktigste :-)
Randi som svar til Torill Revheim :
22:22, 3. desember 2022 Diskusjon: Diskusjonstråd/Felleslesing av "Blikktrommen" - Lesesirkelen (Ev14)
Det tok meg utrolig lang tid å bli ferdig med boken. På en måte er det fint å bruke tid, det er en krevende bok og noen passasjer trenger å leses langsomt. Selvsagt har denne langsomtlesningen ført til at jeg ikke har vært veldig aktiv i diskusjonene (beklager!), men også at jeg gjentatte ganger har måtte sette meg inn i bokens logikk. Så ideelt burde jeg nok holdt drivet oppe!
På sitt beste synes jeg Blikktrommen er fantastisk - og for meg er høydepunktet fremdeles kapittelet om krystallnatten - mens andre deler oppleves litt langtekkelige og har fristet meg til skumlesing. Men likevel ser jeg at alt bindes sammen på slutten.
Totalt sett er jeg glad for at jeg fikk tvunget meg gjennom.
Norah siterer Judaskysset av Eirik Husby Sæther (side 185)
22:22, 3. desember 2022 Ingen har det som favoritt.
Oslo var en skitten by, men i motsetning til andre hovedsteder i Europa, var det en ærlig by. Det verste den hadde å tilby, ble stilt ut i sentrums paradegater, ingenting ble gjemt unna i gettoer.
Monica Carlsen som svar til Readninggirl30 :
09:51, 3. desember 2022 Diskusjon: Lesehelgen 2-4 desember 2022
Har ikke blitt så mye lesing her heller.
Holder fortsatt på med de samme bøkene som forrige helg, pluss at jeg på øret har Spring av David Szalay. Har tidigere lest tre bøker av forfatteren, og likte to av dem veldig godt.
Når jeg blir ferdig med den, har jeg omsider tenkt å høre Juloratoriet som lydbok på originalspråket, innlest av forfatteren.
Riktig god helg!
Travel høst her og, med arbeider i hjemmet, så det har blitt lite lesing de siste par månedene. Nå har jeg såvidt startet på Drømmen om et tre, av Maja Lunde. Denne boken er den siste boken hennes i Klimakvartetten. Det er også en aktuell bok i den dystopiske lesesirkelen her på Bokelskere akkurat nå. Bare å henge seg med, vi har så vidt startet!
Ønsker alle en fin helg og en fin 2. søndag i advent :)
Laila som svar til Ajiniakra :
09:38, 2. desember 2022 Diskusjon: Ajiniakra om Drømmen om et tre roman av Maja Lunde av Maja Lunde
Det passer egentlig fint, for jeg har ikke fått lest den ennå. Det vil si, jeg har så vidt begynt å lese den nå. Vi kan jo bare skrive her ettersom vi leser, uansett om det tar litt tid.
Hilda som svar til Torill Revheim :
14:41, 1. desember 2022 Diskusjon: Diskusjonstråd/Felleslesing av Stjernenes knitring av Kalman Stefansson (Nn14)
Eg har dessverre ikkje lese mange sidene ( s24 no), men det vesle eg har fått med meg er meir tiltalande enn eg hadde tenkt. Den vesle pjokken saman med pappa og tinnsoldatane….som får kvardagen snudd på hovudet då dama og havregrauten braut inn i tilværet hans.
Likar godt, svært godt, både språk og innhald. Originalt, trur eg….
Laila siterer Noe tapt og noe vunnet av Tara Westover (side 12)
23:33, 28. november 2022 Ingen har det som favoritt.
Alle historiene til faren min handlet om fjellet, dalen, vår forrevne lille bit av Idaho. Han sa aldri hva jeg skulle gjøre hvis jeg forlot fjellet, hvis jeg krysset hav og kontinenter og befant meg i et fremmed terreng, der jeg ikke lenger kunne søke etter Prinsessa i horisonten. Han sa aldri hvordan jeg skulle skjønne når det var på tide å vende hjem.
Laila siterer Noe tapt og noe vunnet av Tara Westover (side 79)
23:31, 28. november 2022 Ingen har det som favoritt.
I ettertid skjønner jeg at dette var utdannelsen min, den som hadde betydning: all tiden jeg satt ved et lånt skrivebord og strevde med å analysere en tynn, mormonsk doktrinetråd i etterligning av en bror som hadde forlatt meg. Ferdigheten jeg lærte meg, var en avgjørende en - tålmodigheten til å lese tekster jeg ennå ikke kunne forstå.
Laila siterer Noe tapt og noe vunnet av Tara Westover (side 238)
23:28, 28. november 2022 Ingen har det som favoritt.
Hvis myndighetene hadde forsøkt å skjule noe, hadde de gjort en dårlig jobb. Det var mediedekning, offentlige granskninger, tilsyn. Var ikke dette kjennetegnet på et velfungerende demokrati?
Laila siterer Noe tapt og noe vunnet av Tara Westover (side 254)
23:27, 28. november 2022 Ingen har det som favoritt.
Pappa hadde alltid vært en hard mann - en mann som kjente sannheten i ethvert emne og ikke var interessert i hva andre hadde å si. Vi lyttet til ham, aldri motsatt: Når han ikke snakket selv, krevde han stillhet.
Laila siterer Noe tapt og noe vunnet av Tara Westover (side 290)
23:25, 28. november 2022 Ingen har det som favoritt.
...og først da forsto jeg det jeg ikke hadde forstått før, at selv om jeg hadde fornektet min fars verden, hadde jeg aldri helt funnet motet til å leve i denne verden.
Laila siterer Noe tapt og noe vunnet av Tara Westover (side 291)
23:24, 28. november 2022 Ingen har det som favoritt.
Helt fra det øyeblikket da jeg forsto at broren min Richard var gutt og jeg jente, hadde jeg ønsket å bytte framtid med ham. Framtiden min var å bli mor; hans å bli far, Det lød likt, men var det ikke. Det ene innebar å ta avgjørelser. Å lede. Å kalle familien til orden. Det andre innebar å være blant dem som ble kalt til orden.
Laila siterer Noe tapt og noe vunnet av Tara Westover (side 305)
23:15, 28. november 2022 Ingen har det som favoritt.
...da moren min fortalte meg at hun ikke hadde vært den moren for meg som hun skulle ønske hun hadde vært, ble hun den moren for første gang.
Laila siterer Noe tapt og noe vunnet av Tara Westover (side 341)
23:13, 28. november 2022 Ingen har det som favoritt.
Alt jeg hadde jobbet for, alle årene med studier, hadde jeg vært gjennom for å skaffe meg dette ene privilegiet: å få se og oppleve flere sannheter dem jeg fikk av min far, og å anvende disse sannhetene til å bygge opp mitt eget sinn. Jeg trodde nå fast at evnen til å vurdere menge ideer, mange historiefortellinger, mange synspunkter, var kjernen i hva det innebar å skape seg selv. Hvis jeg ga meg nå, ville jeg tape mer enn en krangel. Jeg ville tape eierskapet til mitt eget sinn. Dette var prisen jeg ble bedt om å betale, jeg forsto det nå. Det faren min ønsket å drive ut av meg, var ikke en ond ånd; det var meg.
Laila siterer Noe tapt og noe vunnet av Tara Westover (side 343)
23:07, 28. november 2022 Ingen har det som favoritt.
Det som er greia med psykiske sammenbrudd er at uansett hvor åpenbart det er at du gjennomgår et, så er det bare ikke åpenbart for deg selv.
Sist sett
