Bokelskere.no

Andre bok i Apollon serien. Dette er jo ikke avsluttete bøker, men egentlig en lang historie, så det som skjer er jo at vi blir bedre kjent med Apollon og Megan ettersom historien skrider frem. Noe jeg synes er veldig gøy er at Riordan har tatt et dypdykk i den greske mytologien og slik sett henter frem flere mindre guder og helter. Veldig mye jeg ikke hadde kjennskap til.

Ny serie fra Riordan. Det er den greske mytologien som er bakteppe. Apollon er blitt en halvgud - langt sprang ned med andre ord. Blir både lattermild og flau over denne ungdommen, som er veldig bra beskrevet. Personlig synes jeg Megan er den mest interessante karakteren i dette universet, hun er et mishandlet barn, som hater og elsker faren, og når hun hater faren kan hun være glad i seg selv, men når hun elsker faren kan hun ikke være det. Da må hun bære alle feilene i relasjonen mellom seg. Gleder meg til å følge henne - og Apollon!

Det som er stort i skjønnlitteratur - og også i film og andre kunstuttrykk - er når de du leser om er så nær at du kjenner de like godt som din egen familie, de er like virkelige og står like levende i sinnet ditt som andre du kjenner. Stoner er en slik bok. Han er for meg like nær meg nå som andre mennesker jeg har kjent, men ikke har kontakt med i dag.

♥

Andre bok i Magnus Chase serien. Jeg synes Riordan skriver helt fantastisk, men det jeg liker spesielt godt er hvordan han "setter" karakterene sine. Jeg tenker at det er kjent at hans første helt Percy Jackson har ADHD og dysleksi, og i Magnus Chase er det Alex og LGBT som har fokus - eller fokus, Riordan faller heldigvis ikke for trikset til å misjonere med litt historie utenpå. Her er det virkelig, fantastiske historier hvor både den norrøne mytologien og LGBT er en del av dette. Det at det er Loke sin sønn/datter som er shiftshaperen passer perfekt. Synes Riordan har et omsorgsfullt blikk på de karakterene han skaper og jeg kjenner jeg blir glad i dem - slik det alltid er i stor litteratur.

Veldig interessant bok. For meg som ikke er musiker ble den teknisk vanskelig å lese, jeg lurer enda på hva denne bildeteksten betyr: "plapp/ plapp plapp plapp/ plapp plapp plapp/ plapp -/ - - " Den sto ved siden at et noteark, jeg mistenke at det er en rytmebeskrivelse. Men jeg opplever det som spennende å lese om ting jeg ikke skjønner fullt ut. Jeg ble også storlig overrasket over å lese følgende om I Dovregubbens hall : "Griegs rockeformel er å bruke et lite 5-tonemotiv. Her er det ikke som i Morgenstemming en pentaton melodi, men en vanlig skalalinje, Grieg veksler mellom å presentere den i dur og moll og litt høyere opp i dur. Motivet er velkjent for oss alle, i alle fall i dur, for det er samme motiv som i åpningen av barnesangen Lisa gikk til skolen". Jeg skjønner ikke helt hva motiv i denne sammenhengen betyr. Opusliste bakerst i boken - jeg skal sette meg ned å lage spotifyliste!

I dag las eg ut ei heilt nydeleg bok "I Capture the Castle" av Dodie Smith. Vakker og smart bok frå tidleg 1900-talet, fortalt via hovudpersonens tre notatbøker kor ho fortel om livet sitt - livet saman med ein høgst eksentrisk forfattar-far og hans nye kone, og hennar to sysken. Faren var ikkje fått noko utgitt på lang tid of familien lever eit fattig, pengelaust liv. Og ja, dette livet lever dei forresten i eit slott! Eit slått dei flytta inn i den gong dei endå hadde pengar til å betale leiga. Ei leige dei dei siste åra ikkje her betalt. Så får slottet nye eigare og bekjentskapet mellom desse to familien fører til ein rekke endringar for alle saman, både reint praktisk og sjeleleg. Elska senna boka! Anbefales!

I dag las eg ut ei heilt nydeleg bok "I Capture the Castle" av Dodie Smith. Vakker og smart bok frå tidleg 1900-talet, fortalt via hovudpersonens tre notatbøker kor ho fortel om livet sitt - livet saman med ein høgst eksentrisk forfattar-far og hans nye kone, og hennar to sysken. Faren var ikkje fått noko utgitt på lang tid of familien lever eit fattig, pengelaust liv. Og ja, dette livet lever dei forresten i eit slott! Eit slått dei flytta inn i den gong dei endå hadde pengar til å betale leiga. Ei leige dei dei siste åra ikkje her betalt. Så får slottet nye eigare og bekjentskapet mellom desse to familien fører til ein rekke endringar for alle saman, både reint praktisk og sjeleleg. Elska senna boka! Anbefales!

Så var planen å lese Fossum si nyaste men så lyttar eg på Se def ikke tilbake! Av same forfattarinne og ser føre meg at det for kam bli rotete å ha to Fossum - krimbøker gåande samstundes. Såå ferdor startar eg heller på anna Gavaldas bok "eg Elska ho" som er ei luta roman på berre nokre og hundre sider så eg reknar med å være klar for Fossum igjen på sundag. Her er med andre ord leseplanane lagt!

Irriterer meg ofte, nesten alltid, over slike bøker skrevet nærmest etter oppskrift. Person J i nåtiden treffer på historien til en person i fortiden og disse to menneskene får på ett eller annet vis påvirka hverandre... Klissklass... Klisjé... Men... Men... Av og til det så godt å bare synke ned i stolen med en slik bok og la seg drømme helt vekk. En sjelden gang, riktig nok! :-p

Denne helga las eg ut boka Hjertet er en ensom jeger... Ei bok som har stått altfor lenge på skal-lestast - lista.. Fekk endeleg tak i ei billig utgåve på nettet og las den med det same. Nydeleg bok! Fekk litt like vibber av denne som av Drep ikke en sangfugl, Å slentre plystrende over kirkegården og Et tre vokser i Brooklyn. Språket i denne boka er imidlertid eit godt hakk betre enn i dei øvrige bøkene.. Vakker, sårt, tidvis vittig,... Verkeleg ei bok som fortener å kallast ein klassikar. Og at forfattaren berre var nokre - og tjue så ho skreiv denne er ganske så utruleg for djubden og personskildringane er så gjennomført.

No går eg vidare med noko heilt anna, fortsetter nemleg med Harry Hole - serien og no er det den åttande boka, Panserhjertet som står for tur

Er heller ikkje særleg fan av sjølvhjelpslitt. Syntes det blir for ekstremt, for overdrive, for mykje svada, personlege meiningar, for mykje preiking... MEN Agnes Ravatn si bok Sjølvdisiplin... Den er heilt fantastisk! Masse humor, og midt i all den treffande humoren finnst også eit par gode råd. Anbefala verkeleg den, sjøl om-eller nettopp fordi? - du ikkje er begeistra for sjangaren

Host å høre det finnes flere av v oss... Føler meg ofte ensom innenfor denne formen for galskap og mani...

To søstrer står høgt på lista mi. Skulle egentlig starta på den denne veka men så fikk eg plutseleg så mykje meir lyst til å lese Hjertet er en ensom jeger... Korleis likar du boka?! Den blir nok neste ut...!

Gubben forsvann på konsert med ein kameratgjeng... Så eg tilbrakte kvelden saman med Harry Hole og Snømannen, bok nr 7 i serien som eg driver og leser meg gjennom. :-) las boka da ho kom ut for over ti år sia... Hugser lite. Men så såg eg filmen (som er forakta...) og grua meg litt til å lese boka. HELDIGVIS er boka ein trillion gong betre enn filmen

Målet mitt for helga er: MEST MULIG BADING! det er så skrekkelig varmt ...samboer og jeg har dermed et artig lite prosjekt om å gå fjellturer og bade i HVERT ENESTE vann vi kommer over... så helgen går til trasking og plasking! Jeg er ikke blandt dem som klarer å ligge strakt ut i sola å lese, holder utni timminutter så synes jeg det blir for varmt og ubehagelig ...men Får lest litt på senga da, og regner med p lese ferdig trilogien til Helga Flatland "Bli hvis du kan" - har slukt disse tre bøkene denne uka....for et mersterverk av følelser! Utrolig sterkt skrevet dette her...! Lydbokmessig lytter jegbtil The invention of ana av en dansk forfatter jeg aldri før har hørt om, Mikkel etterellerannet-gaard ... :-)

God helg
Husk solkrem, da ...!

Flott omtale, den gav meg lyst til å utforske bloggen din så det skal jeg gjøre!!

Grøsserne ja...det var de bøkene som for første gang gav meg leselyst i min tidlige ungdom. Hatet frem til da p lese og gjorde bare under tvang. Nostalgi, gitt ... husker mange sommerdager hvor jeg lå på magen på gresset med en slik Grøsser-bok i hendene. Ble aldri særlig redd, men ble revet med og underholdt. Har ikke lest noe som helst annet av Stine, og tror ikke jeg skal gjøre det heller. Vil liksom bevare de gode minnene om bokserien og forfatteren og la det cære med det.

Denne begeistringen viser vel forresten et spennende aspekt ved litteratur - at det ikke alltid er de største litterære mesterverkene som slår an, men at tematikk og skrivestil tilpasset publikum/målgruppe er vel så viktig. For grøsserne slo jo virkelig an selv om de kvalitetsmessig ikke kan måles mot f.eks Harry Potter-bøkene

(Skriver også litt om bøker, dersom det skulle være av intresse... men ikke på nær så gjennomførte omtaler som det du får til. .. http://spraakraadblaagg.wordpress.com )

Alt ligger til rette for en emosjonell lesestund i denne boka som handler om alenemora Jess som drar til Frankrike på ferie med sønnen sin for å la ham og faren hans -Adam - knytte bånd. Barnefaren og Jess sitt forhold er på denne tiden avklart og avsluttet - de har begge "gitt opp" drømmen om at det skulle bli de to og de lever hver sine liv i hvert sitt land -han i Frankrike hvor han driver feriested/hotell og hun i England. Det er imidlertid en grunn til at Jess velger akkurat denne sommeren til å reise - nemlig at moren hennes, som er syk, insisterer på at det er viktig, og at Jess selv har er ørlite håp om at han skal vise seg å være en ansvarlig nok far til å kunne bære litt foreldreansvar i fremtiden.

Vi følger Jess og sønnen hennes til Frankrike. Her får de utviklet et forhold til faren. Jess har også med seg ei singel vennine og et vennepar som reiser ned og tilbringer deler av ferien sammen med dem. Vi følger Jess hovedsaklig i nåtid men med jevnlige tilbakeblikk/mimring som gir innblikk i hennes forhold til foreldrene sine og i forholdet til Adam.

Jeg trodde denne boka skulle fenge meg langt mer enn den gjorde. Følelsene som burde vekkes i meg gjennom handlingen kom ikke, og jeg slet overraskende mye med å i det hele tatt "bry" med om hva som hendte her. Tror kanskje det skyldes at skrivestilen "forteller" veldig mye direkte - altså at det ikke helt lykkes med det som vel kalles for "show - don´t tell". Alt står liksom svart på hvit her - en får det inn med teskje, en får presentert handlingen og følelsene som fakta og ikke som følelser og opplevelser en selv får delta i som leser. Det er iallfall MIN opplevelse av denne boka. Dessverre!

Så ... alt i alt en litt skuffende leseropplevelse. Jeg kjøpte boka for å lese noe lett og koselig, noe litt chick-litt-aktig, noe romantisk, klissete og søtt. Rett og slett for å lese noe lettere mellom slagene (leser meg gjennom hele Harry Hole-serien og trenger noen slike avbrekk fra blod, ondskap og vold av og til...!). Men heller enn å kjøre på en medrivende berg-og-dalbane av følelser føler jeg at jeg havnet på en sakteroterende karusell uten oppturer og nedturer, uten noe særlig driv, uten noe akselerasjon. En forventet tur rundt sin egen akse. En leseopplevelse som var svært forutsigbar, flat, verken trist nok eller morsom nok, og med en god del klisjéer. Språklig var den heller ikke noe utover det "gjennomsnitlige" - så når verken historien/plottet eller språket klarer å vekke begeistring kan jeg ikke helt få meg til å si at dette var en "god" bok

Eg her lese ut Frelseren av Jo Nesbø. Det er, i mi meining, den beste av Harry Hole-bøkene. Har lese ho ei gong før for mange år sida og likte ho endå betre no enn då. Fann mange "nye" detaljar og koblingar! Skal lese meg videre gjennom serien, men trengte noko anna mellom slaga så eg har starta på trilogien til Helga Flatland - "Bli hvis du kan"
Har elles også lytta til lydboka 3096 dager av Natascha Kampusch... For ei fortelling!! Ikkje noko meisterverk sånn reint litterært, men det er vel heller ikkje meininga. Sjølve historia og korleis ho klarte seg er utroleg! Lytter no på Natt til fjerde november av Karin Fossum. Fann ut at det er ei av dei veldig få bøkene hennar eg enno ikkje har lese så det ville eg gjere noko med :-)

Hvis du likte den boka tror jeg også du vil like boka "Å slentre plystrende over kirkegården". På ingen måte like handling men litt samme stil likevel :-) kan kanskje også nevne boka "Det blå rommet"

Så langt min desiderte favorittbok i serien om Harry Hole.

Gjennomført fra A til Å. Detaljer i fleng - detlajer som ikke er unødvendige og tullete, men som gir en helhet til slutt. En nydelig rød tråd gjennom hele fortellingen! Denne boka har jeg nå lest to ganger, og ser ikke bort i fra at jeg leser den enda en gang. Det finnes så mye å lese igjen her - flere detaljer å oppdage. Boka kan leses i ett stort jafs som en slukebok, eller en kan velge å lese den sakte og grundig og virkelig studere innholdet nøye. Selv leste jeg med en slags kombinasjon av disse to teknikkene.

Følgende trekker denne boka opp til en sekser:
+ glimrende plott; gjennomført, spennende, et plott som stadig er i utvikling og ikke har noen dødpunkter og "transportetapper"
+ troverdige og liknandes karakterer som en blir glad i og heier på
+ språket: kort, presist, beskrivende, ikke noe "unødvendig" bruk av overflødige ord
+ humoristiske formuleringer midt i all dystherhet og morbiditet
+ personlig elsker jeg hvordan nesbø mestrer å "snike inn" en god del fun facts uten at det blir kunstig eller fremstår som "unødvendig" - jeg lærer ALLTID noe nytt, og lar meg fascinere av disse faktaene.