St. Ynghead siterer Dukken i taket av Ingvar Ambjørnsen (side 44)
13:08, 20. mars 2013 Ingen har det som favoritt.
Idet man tumler rundt som barn, graver i jorden eller kaster med ball, gjør et annet barn det samme et annet sted, et annet barn med brødblingser og blåmerker. Et annet barn som en gang skal styrte deg i avgrunnen, eller løfte deg opp i en slags midlertidig lykke. Eller omvendt. Et annet barn du en dag må drepe, eller lære deg å leve med.
Ble skikkelig skuffet over denne. Alt for mange personer involvert og egentlig litt kjedelige karakterer.
Glimrende krim, spennende fra begynnelse til slutt.
Da har vi et par bøker til felles. Har også tenkt å lese Adler Olsen og John Green. Har ellers Kepler, Indridason, Gillian Flynn, Jørgen Brekke og Jørgen Jæger liggende i bunken klare til å leses. Ser det ble vel mye krim så vi får se om det blir tid til å lese Neil Gaimans Amerikanske guder innimellom.
Selv om boken skildrer et fascinerende bilde av en spesiell kvinne, er den ikke spesielt godt skrevet. Mange gjentagelser og klisjefylt språk. Allikevel et utvilsomt interessant bekjentskap for fotointeresserte.
Nok en brukbar krim fra Kristensen. Plottet er noe tynt, men brukbart driv underveis.
Endelig en fotballkrim. Både morsom og spennende.
Tredje bind er langt mer stillestående enn forgjengerne. Der første bok var eventyrlig og storslått, er denne langt mer intim og virker litt uforløst, selv om høydepunktene er mange.
Nok en spennende ungdomsbok, med meget gode personskildringer.
Langt fra like bra som bøkene fra Øland. Forhåpentligvis et sidespor. Thrilleren blir sjelden interessant og spennende.
Bjørnar Naalsund som svar til [ Slettet bruker ] :
00:12, 16. mars 2013 Diskusjon: Lesehelgen 15-17 mars
Fire
Den svakeste boka Dahl har skrevet. Klisjeene hagler og referansene til musikk og film virker påtatte. Hovedpersonen Lena Stigerstrand er svakt tegnet i forhold til hvordan Gunnarstranda og Frohlich, som nå er bipersoner har fremstått i de tidligere bøkene. Plottet holder mål uten at det blir særlig spennende. Til det er de språklige svakhetene for store.
Skulle bare finne ut hva hypen gjaldt, men denne ungdomsboka innfrir til fulle. Voldelig og brutalt, men en pageturner av de sjeldne.
En av de svakeste Deaver bøkene jeg har lest. Boka mangler totalt spenning, selv om Deaver som vanlig leder leserne fra den ene mistenkte til de andre.
Hakket bedre enn debuten, både språklig og formmessig henger dette bedre sammen.
Ble opprinnelig lest for å se om den kunne være noe for elevene mine, og det var den absolutt. Litt spennende for voksne også
Brukbar krim, spennende opprulling om noe søkt plott.
Søkt plott, og langt fra overbevisende.
Bjørnar Naalsund om What I talk about when I talk about running av Haruki Murakami:
23:32, 14. mars 2013
Ok bok, men bør nok være Murakami fan for å få utbytte. Er man det får man et flott innblikk i forfatterens liv og gjøremål.
Langt fra den beste boka til Fossum. Hovedpersonen er bare merkelig og virker oppkonstruert.
Sist sett
