Bokelskere.no

Jeg har akkurat avsluttet Cash av Jens Lapidus. En spennende roman med handling fra kokainmiljøet i Stockholm. Absolutt en bok jeg kan anbefale. Resten av helgen blir det nok en del sport på tven, fulgt av en seriebok eller to.

Tittelen på denne lista må være den mest sjarmerende tittelen jeg noensinne har lest:)

Jeg trodde jeg hadde svart denne gangen, men forvekslet det med forrige helg. Men bedre sent enn aldri:)

I helga og hele uka har jeg vært en produktiv leser og fullført tre bøker. Et nivå jeg er endelig er tilbake på. Brukte ofte å fullføre tre bøker i uka før i tiden, men før har nettet og andre ting tatt over lesingen slik at det ofte ble bare to bøker, men denne uka har jeg tilbringt lite tid på nettet og det resulterte i at jeg fullførte tre bøker. Det nivået jeg ønsker å være og håper det forholder seg sånn. Tidligere i uka leste jeg Fossefall(53) Livets valg av Jorunn Johansen. Har vært en liten stund siden jeg leste i den serien nå og siden serien varer i 55 bøker syns jeg at jeg må og vil fullføre hele serien. Vil jo vite hvordan det ender og se om jeg får rett. Liker ikke halvspiste serier, i hvert fall serier jeg liker, så jeg skal selvfølgelig lese de siste to bøkene i serien også.

Og i helga leste jeg ferdig Min Kamp 5 av Karl Ove Knausgård (vemodig å tenke på at det bare er en bok igjen i serien. Den skal jeg selvfølgelig også lese). Blir aldri lei av Knausgårds skrivemåte.

Jeg ble også ferdig med Brev til min datter av Anne - Britt Harsem i helga. Oppfølgeren til Mammas svik, om den forferdelige Alvdal saken.

Så det ble da en del lesing denne helga også, og godt er det.

Her er det lite med snø. Ikke så rart siden de siste kveldene har det vært noen kraftige vindkast. Men jeg vil heller ha sånt vær istedet for snø for dette været minner meg mer om høsten, min favorittårstid. Så det får bare blåse for min del:)

Ser ut som du også leser mye variert, og det bra:)

Håper du hadde en god helg:)

Denne boka er på mange måter delt i to. Den ene delen er før det store tidshoppet. Man får inntrykk av det er viktig få med seg alt det som trengs å være på plass før Morshjerte og Arvesynd forenes. De siste bøkene har vært veldig handlingsmettende og raskt tempo. Det som bruker å skje over flere bøker har blitt puttet inn i en bok. Jeg har ingenting i mot tidshop. Men liker aller helst at det skjer med en ny bok og at det ikke er et enormt tidshop. Det er jo ikke å legge under en stol at tidshopet i boka er for at Morshjerte og Arvesynd skal bli forenet. På 11 år forandrer karakterer seg. Det har med alder og erfaringer å gjøre. Det gjør at jeg savner noen karaktertrekk hos noen av karakterene. Men tror allikevel hvis det hadde skjedde stor ting så hadde det vært nevnt i boka. Men synest forfatteren har rodd inn i tidshoppet godt med å gi svar på de aller viktigste tingene. Når jeg leste boka første gang var jeg fryktelig skuffet for å gå glipp av 11 år, men etter å ha lest den for andre gang er jeg ikke så skuffet. Tidshoppet har nok også ført til at det har blitt lite tid til enkelte karakterer. Jeg savner å høre om Johanne som er lillesøsteren til Oda og hennes søsken og Maren og Trond sitt andre barn.

Karakterene i Arvesynd ( I hvert fall Mali) er også kommet inn i Morshjerte. Stemningen er ikke så god mellom de siden Maren har funnet at hun skal bli vennine med Mali koste hva det koste vil. Maren sitt syn på Mali og hennes oppførsel ovenfor henne provosere meg!!!. Alle har vel regnet med at de blir best buddies. Men kanskje det er generasjonene etter dem som blir det?. Jeg skjønner godt Mali sin oppførsel mot Maren slik hun opptrer. Men allikevel er det litt trist for det er ikke slik som jeg kjenner Mali. Men ellers er hun slik jeg oppfatter den. Selv om jeg ikke har sett på henne som så berømt som hun blir framstilt i bøkene;).

Selv om jeg har mye kritikk til denne boka så likte jeg den fordi om:). Jeg likte det jeg lest, men det var liksom alltid noe jeg savnet hele tiden. Så dette blei ei bok med en bismak i munnen:)

Det har du rett i. Jeg har bommet når jeg la ut omtalen. Jeg skal legge den på riktig bok:)

Vinteren er ikke min favoritt-årstid heller, men som du sier blir det litt bedre med når stearinlysene tennes og bøkene tas frem :)

Denne uken ble jeg endelig ferdig med De beste blant oss av Helene Uri. Jeg har brukt flere måneder på å lese denne boka, virkelig ikke min type bok. Etter en sånn tung og kjedelig bok trenger jeg virkelig noe lettere litteratur, tror derfor at det blir noen seriebøker denne helgen.

God lesehelg :)

Disse bøkene er dessverre ikke det samme som før. Savner spenningen ...

Etter et dramatisk møte med en bjørn, overlever Victor så vidt når Kajsa kommer til unnsetning. Hun er nemlig god til å skyte. De har kjent hverandre siden barndommen, og har ofte kranglet og ertet hverandre, men etter denne ulykken, får de plutselig varme følelser for hverandre, men vil Victor overleve med tanke på hvor hardt skadet han er. Samtidig får Kajsa en gammel "venn", Knut, på besøk på gården. De var uvenner før i tiden, men bestemmer seg for å være venner og han får jobbe på gården hennes igjen, men har han gode hensikter?

Nå er det en god stund siden jeg har lest Fossefall igjen og det beklager jeg, men av og til hoper det seg opp med bøker og jeg prøver å prioritere bøkene mine så godt jeg kan, selv om jeg ikke alltid lykkes med det, så noen blir dessverre litt utsatt. Det er ikke bestandig kabalen min går opp, men jeg gjør så godt jeg kan.

Når det er sagt, er det både vemodig og litt "masete" å lese Fossefall igjen. Vemodig fordi jeg har bare to bøker igjen av denne serien. En serie jeg har lest helt siden 2009 da den første boka ble utgitt, og litt "masete" fordi de 30-40 første bøkene i denne serien var bedre og mer nyskapende enn det de er nå. Grunnen til at jeg opplever disse siste bøkene som litt "masete" er fordi at mange av hendelsene, følelsene og ikke minst, intrigene, blir mye av det samme som i de tidligere bøkene, mye gjentakelser. Så på den måten er det jo bra at serien har bare noen få bøker igjen, og litt vemodig siden jeg har lest og blitt kjent med mange gode, rare og spennende mennesker i serien, som jeg kommer til å savne i blandt. Alt tar jo slutt en gang. Sånn er livet.

Så dette blir en kort anmeldelse fra min side med tanke på at dette er om en bok som er langt ute i en serie, og det er litt begrenset hva jeg kan skrive for ikke å røpe for mye. Men en ting kan jeg innrømme: dette er vel den lengste serien jeg noen gang har lest. Har nå to bøker igjen av serien å lese, og grugleder meg til det hele er over. Det blir trist og vemodig å ta farvel med denne gjengen som jeg har lest så mye om i mange år, og det blir samtidig godt å bli ferdig med Fossefall siden den ikke har den samme gnisten som før. Syns uansett bøkene var best da Amalie, moren til Kajsa hadde hovedrollen. Av en eller annen grunn liker jeg henne bedre enn Kajsa som nå er i sentrum. Selv om bøkene ikke er det samme som før, må jeg jo se hvordan det går videre og få med meg slutten også, med tanke på at jeg har lest så langt i serien.

Skulle ønske jeg hadde tidssonen din. Jeg gjør alt for å kvele dagene, men istedet er det dagene som kveler meg, haha, jeg får ikke til å få tiden til å gå fortere. Det er kjipt.

Tidligere denne uka leste jeg ferdig Heaven av Christoph Marzi. En av de bedre urban fantasy bøkene jeg har lest i det siste. For mange andre har skuffet meg.

Og jeg skal lese videre i Min kamp 5 av Knausgård, og har planer om å komme meg lenger inn i boka Girl in the woods av Jennifer McMahon, den har fått litt lite oppmerksomhet i det siste, for andre bøker har kommet i veien. Og jeg har så vidt begynt på Mørke grener av Nikolaj Frobenius som virker spennende så langt.

Ellers skal jeg holde meg unna sport. Er allergisk mot sport og idrettutøvere. Jeg er ikke interessert i hva de får til og ikke:) Så jeg skal holde meg unna nrk kanalene denne helga også.

Og her blåser det kraftig og lite med snø. Just the way I like it. Ja til kraftige vindkast og lang høst istedet for snø. Snø er så upraktisk av mange grunner:)

God helg til deg også:)

Er det mulig å leve uten hjerte?

Tenåringsgutten David elsker å være på takene i London. Hoppe fra tak til tak og nyte utsikten derfra. Men han blir nesten fra seg av sjokk da han hopper bort i en jente han ikke ser i skyggene som betrakter stjernene gjennom et teleskop. Han kolliderer med henne i mørket. Han har ikke forestilt seg å møte noen andre på et tak av alle steder. Han får vite at denne jenta heter noe så spesielt som Heaven, og hun påstår at det er noen menn som er ute etter henne. Menn som har stjålet hjertet hennes. Ikke på den romantiske måten, men praktisk talt skråret den ut og stjålet den på en kirurgisk, ulovlig måte. Uansett hvor morbid denne historien hennes virker, bestemmer David seg for å hjelpe denne helt spesielle jenta som er i live til tross for at hun ikke har hjerte, og han vet hvordan det er å være alene. Men han aner ikke hva slags farer som møter dem.

Jeg hadde ingen forventniger til Heaven siden jeg har lest en del urban fantasy bøker i det siste, som lenge har vært oppbrukt og middelmådige, i mine øyne. Det å ha for store forventninger er heller ikke særlig bra, så jeg tror i dette tilfelle at det stemte at man kan bli positivt overrasket når man ikke har for store forventninger på forhånd, eller man slipper å bli så skuffet ... Men i dette tilfellet ble jeg en sjelden gang positivt overrasket over en bok fra denne spesielle sjangeren. Jeg har blitt mer kresen til det jeg leser for tiden selv om jeg leser fra alle mulige sjangre. Man blir kanskje mer kresen etter alderen? Hvem vet ...

Den romantiske delen i urban fantasy sjangeren, er ikke noe nytt og er som forventet, men jeg satte pris på konseptet, det som ikke hadde med romantikk å gjøre. Mennene som var ute etter henne fordi hun er det første offeret deres som er i live uten hjertet, David og Heavens konstante redsel og deres flukt. Hvem kan de stole på, og hva skal de gjøre, og hvor lenge kommer hun egentlig til å leve uten hjerte? Så denne romantikken dem i mellom var utenfor min interesse, men jeg likte hvor mørkt og dystert dette konseptet var i forhold til andre urban fantasy bøkene jeg har lest oppgjennom årene. Det er også forfriskende at en mannlig forfatter hiver seg innpå denne sjangeren fordi det er altfor mange urban fantasy forfatterinner i disse dager. Det er forfriskende at en mannlig forfatter stepper inn i denne sjangeren og maler et mørkere og dystrere urban fantasy bilde enn det de kvinnelige forfatterne i samme sjanger har gjort de siste årene. Christoph Marzi leverer en mørk, dyster og en historie full av mystikk og atmosfære som jeg har savnet litt hos de kvinnelige forfatterne som skriver i denne sjangeren. De legger mer vekt på romantikken enn selve spenningen/saken i boka/serien. Sånn sett var det befriende og forfriskende å lese boka Heaven.

Heaven: Feenes by er en herlig og forfriskende urban fantasy bok for lesere som ønsker noe lettvint, spennende, og som har en dose av mystikk og suspense i seg. Christoph Marzi har skrevet en annen bok i samme sjanger og den heter: Memory: Drømmenes by. Selv om karakterene i denne boka ikke er med i neste bok, skal den likevel leses. Etter denne fikk jeg lyst til å lese mer av Christoph Marzi fordi han vet å beskrive atmosfære og han gjør karakterene sine meget levende. Så selv om disse karakterene ikke er med i neste bok, tror jeg likevel at neste bok ikke er så verst heller. Det gjenstår å se.

Jeg har tenkt å lese litt seriebøker i helgen. I tillegg håper jeg at jeg kan bli ferdig med De beste blant oss av Helene Uri. Jeg har brukt evig lang tid på den boka. Jeg var nok nesten halvveis før den ble grei å lese. Ser at mange liker den, men den har dessverre ikke falt i smak hos meg.

Jepp, jeg vil heller ha indre uro eller streve med apati, så apatien forsvant heldigvis da leselysten kom tilbake, og det er sant at bøker er virkelighetsflukt, og deter heller ikke dumt tidsfordriv. Så jeg får lest en hel del for tiden, og det har jeg ingenting i mot selv om jeg misunner alle som er i stand til å dra på jobb. Og jeg er enig med deg, de vet sikkert ikke hvor heldige de er. Folk glemmer jo fort å sette pris på ting. Det er sånn vi mennesker er.

Vet hvor kjipt det er når man ikke finner noe under en utredning. Det er ikke noe gøy, men håper de ikke har gitt opp ennå, og kanskje finner noe i anledning i en annen utredning? Jeg trenger heldigvis ikke å være sengeliggende, men energien er ikke på topp, så lettvinte gjøremål går litt langsommere enn normalt, men, men. Det får ta den tiden det tar.

Vi får bare holde ut på en eller annen måte med plagene våre. Hold on be strong:)

Mine bokkjøp er ganske spontane og skjer gjerne etter at jeg har fått en tilbudmail fra en eller annen bokhandel på nettet. Men det er også noen bøker som kjøpes rett etter utgivelse, dette gjelder stort sett bøker skrevet av favorittforfatterene mine.

Når jeg sitter hjemme og skal velge en ny bok som skal leses er det ofte en bok i hylla som frister litt mer enn de andre, og da er det naturlig at den blir lest. Men det er noen ganger jeg ikke helt får bestemt meg, og da velger jeg som regel den uleste boka som har stått lengst i hylla.

Kan ikke akkurat fastslå at frustrasjonsnivået har dempet seg, men jeg er heldigvis ikke like apatisk når leselysten er tilbake som da når den er borte, men den indre uroen er der. Har nok med at jeg går hjemme om dagene og er lei av det. Lei av all denne ventingen og håpet om å bli bedre. Har ikke så mye tålmodighet mer. Så sånn sett har ikke frustrasjonsnivået synket, men er heldigvis ikke like apatisk når jeg leser og har leselysten tilbake enn som da når den er fullstendig er borte. Da blir jeg rådvill:) Nå er det bare den indre uro og tålmodigheten som snart renner ut og lei av tilværelsen som jeg nå befinner meg i. Vil være i jobb som alle andre i stedet for å være langtidssykmeldt for det er ikke noe for meg, men samtidig må jeg bare befinne meg i det, samtidig som jeg vet at de andre har rett. Har det vært opp til meg så har jeg bare gitt blaffen i helsa og tatt tilbake den grå hverdag som jeg lengter tilbake til.

Heldig du som er ferdig med utredning denne gang, jeg er misunnelig. Selv skal jeg ta CT om et par uker. Skal ta CT av magen og bekkenet. De har funnet ut hva som var årsaken til svimmelheten, og går til fysioterapeut for å få hjelp til å holde sjakk med det. Men har også hatt magesmerter siden fjor sommer og under gastroskopien jeg tok i fjor høst fant de ingenting, men i anledning til andre symptomer som legen fant mistenkelig knyttet til magesmertene valgte hun å bestille CT time av meg for mage og bekkenet. Så håper inderlig at de finner ett eller annet. Jeg kan leve med svimmelhet selv om det er slitsomt deg også, men magesmerter og kvalme er ikke noe gøy. Så håper det ikke blir en bomtur da.

Jeg er ikke så glad i denne årskiftet denne tiden jeg også. Først kommer det masse snø i første omgang som varer en kort stund og så er det bare sørpete. Vil heller ha en lang høst med masse vind og regn enn vinter. Har alltid vært høstmenneske:)

Du får hvile deg til leselysten, å plage seg til å få leselysten til å komme tilbake igjen funker ikke. Det funket ikke for min del. Så du får hvile deg med god samvittighet i mellomtiden, og så kommer nok leselysten tilbkake til deg igjen før du aner det:)

Jeg må uansett ha litt kaffe før jeg leser noe som helst nå selv om leselysten min er tilbake, men må nesten ha alltid kaffe mens jeg leser for lesingen blir ikke helt det samme uten og jeg har ikke tatt en eneste kaffekopp ennå i dag, selv om jeg har vært oppe i flere timer, så nå er et på tide og så lese litt utover dagen, og prøve å glemme livssituasjonen. Det er bøkene som har hjulpet meg mest mens jeg har vært og er sykmeldt i alle disse månedene selv om leselysten forsvant i to uker. Men det er alltid en hobby jeg går tilbake til. Sånn har det vært hele livet, så er glad for å ha noe å gjøre selv om dagene går trått, og lesing er jo ikke det verste man kan gjøre, selv om jeg prøver å gjøre andre ting å gjøre for å få dagene til å gå også, men det er alltid lesing som har vært den store redningen:)

Var ikke meningen at dette skulle bli langt, men det er typisk meg hver gang jeg skal skrive noe, så blir det aldri kortfattet:)

Kan hvem som helst bli spion?

Ruby er en smart og kvikk ungjente som elsker å løse kryssord, lese, legge puslespill; alt som har med logikk å gjøre. Hun liker å ha noe å bryne seg på. Hun fikk til og med tilbud om å gå på Harvard selv om hun var altfor ung som hun takket nei til. Hun vil ikke være nerd over alle nerder. Hun er ikke bare den smarteste av dem alle i hennes alder og vel så det, men hun har det også i kjeften. Hun er temmelig rappkjeftet, og hun vet godt hvordan hun skal svare for seg uansett hva slags situasjoner hun havner i. Hennes favorittaktivitet er å provosere andre og bestekompisden er Clancy. De to har mye til felles og begge elsker å se krimprogrammer på Tv.

Rubys familie er rik og har folk til å hjelpe seg med det meste: servering av mat, vasking, rydding og annet husarbeid, slik at de selv slipper å anstrenge seg, men de er greie og hyggelige folk for det. Men en dag blir livet til familen Redfort snudd på hodet da en i mannskapet deres forsvinner, og alle møblene er borte bortsett fra telefonene og en ny butler ved navn Hitch blir sendt til familien. Det er da Ruby tar telefonen og får en gåtefull beskjed og et vilt eventyr starter. Hun får den ene ledetråden etter den andre, og blir satt på en skikkelig prøve som den kodeknekkeren hun er. Vil de få tilbake møblene igjen og kommer Ruby til å løse gåtene som stemmen i telefonen gir henne eller er hun ikke så smart likevel? Det får tiden vise.

Jeg er egentlig for gammel til å lese ungdomsbøker, men som sagt tidligere så liker jeg å holde meg oppdatert innenfor alle sjangre og målgrupper når det gjelder bøker, og jeg liker å lese variert, så hvorfor ikke? Men jeg nølte litt ved å se på det omslaget, og tenkte vel på forhånd at dette blir vel litt for barnslig for meg selv om jeg vet innserst inne at man skal ikke dømme en bok etter omslaget. Så jeg er glad jeg ga boka en sjanse. For selv om selve spionsaken ikke var altfor fengende for meg, så var det mange fengende og fargerike karakterer som var motiverende å lese om, spesielt hovedpersonen Ruby og butleren Hitch. Likte sarkasmen mellom de to veldig godt. Hun og bestevennen Clancy har også den samme sarkasmen, og Ruby er ikke redd for å si det hun mener uansett hva slags trøbbel hun havner i. Sånn sett er hun en herlig karakter på mange måter og er et friskt pust i ungdomslitteraturen.

Selv om historien ikke var like spennende som å lese om selve karakterene, er dette likevel en god spionbok for ungdom som liker action. Her er det doser av fart, thriller og spenning, pluss svartmalt humor. Dette er ingen eventyr for pyser. Så har du sansen for å lese lettfordøyd thriller med kodeknekking og farer i alle kanter, så er nok dette en bok for deg. Og jeg må innrømme at selv om historien og saken ikke var fult så engasjerende og underholdende for denne leseren, så var karakterende såpass fengende at jeg kan godt tenke meg å lese neste bok i serien for jeg er interessert i å følge Ruby Redfort videre.

Se meg inn i øynene er et godt grunnlag for en ny og spennende bokserie for unge lesere som er lei av å lese urban fantasy bøker som inneholder vampyrer, varulver, hekser og andre fantasifigurer, og som heller vil ha ekte action. Kanskje drømmer du om å bli spion/detektiv selv? Det er jo lov å drømme ...