Bokelskere.no

Du verden - er det mulig?

Jeg reiste til Island for å rusle i Reykjavik, jeg. Ikke bare på grunn av Indridasson, så klart, men det gjorde ikke reiselysten mindre, akkurat :-)

Og Ivar Nørve som leser Arnaldur Indridasson og Håvard Bakke som leser Gjenferd (Nesbø). Ellers helt enig med deg :-)

Lydbøker. Da kan hun velge hva hun er interessert i, og fritt velge bøker uten å tenke på lengde og forfatter (annet enn at hun jo må ha tid til å lytte gjennom bøkene!. Gjør det også lettere å velge et bestemt tema (f.eks. krigslitteratur) eller en spesiell sjanger (f.eks. biografier).

Karin Fossum, for eksempel. Anne B Ragde. Anne Karin Elstad. Selv Olav Duun og Knut Hamsun er overkommelig når noen leser det for deg! Finnes også mange sakprosabøker som lydbøker etterhvert.

Jeg har i alle fall kjørt denne vrien med både lesesvake og i utgangspunktet uinteresserte elever, og det funket :-)

Jeg hadde denne boka liggende på do og leste bare der, disse snuttene er akkurat passe lange til at de kan leses uten at man skaper nød og kø i heimen. Jeg lo og lo, og fikk ett og annet forundret blikk fra menneskene mine når jeg kom ut derfra.

Jeg var så fascinert av Jonas Wergeland! Jeg syntes stadig jeg så skyggen av kjente mennesker i politikk og media, men så var det liksom ikke dem likevel. Og grepet med ulik forteller i bøkene er så genialt!

Men jeg husker såpass mye av bøkene (fordi de gjorde stort inntrykk på meg) at jeg må vente litt før jeg tar en ny runde.

Jeg begynte også på denne for et halvt års tid siden, veldig innstilt på å finne ut at ikke bare etablerte travere kunne skrive krim. Har ikke klart å lese ferdig enda, så jeg får kanskje ta den med på høstferie og gjøre et nytt forsøk. Eller kanskje ikke. Får se. Det er i det hele tatt noen nye krimforfattere som kommer opp, som går litt vel mye i etablerte spor.

Jeg også ser visst sur ut... men koser meg likevel!

Hvorfor?

Jeg blir nesten alltid skuffet når jeg leser boka først og ser filmen etterpå. Spesielt ille synes jeg filmatiseringene av Kristin Lavransdatter var (der mangler jo viktige mennesker i handlingen!) og Dinas bok (for hvorfor i all verden er det ikke Gøril Mauseth som er Dina?? Hun er den eneste Dina i mitt hode, i alle fall! Og hva slags tøv er det å ha Gerard Depardieu i en film hvor det hadde vært mye bedre å plassere Paul Ottar Haga der, så alle kunne snakke norsk i en film fra tjukkeste Nord-Norge??).

Den eneste gangen jeg vet jeg har likt filmen like godt som boka, var Menn som hater kvinner. Har ikke fått sett de andre to enda, det kommer.

Og så likte jeg Mannen som elsket Yngve. Så filmen først og leste boka etterpå, og kom fram til at AKKURAT sånn ville jeg gjort det hvis jeg skulle laget film av boka. Bortsett fra at jeg ikke er noen filmskaper. Og bortsett fra at jeg likte både filmen og boka sånn passelig.

En Veum som ikke snakker bergenser har jeg ikke klart å få meg til å se... men har lest mange av bøkene.

Jeg synes ikke hun står noe tilbake for Sigrid Undset. Jeg skrev særoppgave om Vera Henriksen da jeg gikk på gymnaset, sammenlignet Sigrid Toresdatter med Kristin Lavransdatter.Barnefødt som jeg er ikke langt fra Bjarkøy og Trondenes var det ikke vanskelig å bli hekta, og jeg har brukt mange sommerferiedager til å se meg rundt på Egge og ellers stedene Sigrid holdt til i Trøndelag. Veldig interessant!

Nå jobber jeg som frilanser i kulturavdelinga til lokalavis i området der Vera Henriksen bor, og synes det er fryktelig trist at jeg ikke rakk å begynne med det før det ble for sent å intervjue henne! Mannen hennes deltok på årets Litteraturfestival på Lillehammer og snakket om hennes forfatterskap. Det var interessant!

Denne hadde da klare likhetstrekk med hendelser i Gamle Norig den siste tiden!! Spooky.

Karens jul, presentert av en overfølsom (og gravid), overbegeistret lærer på gymnaset holdt meg unna Amalie Skram i mange år. Nå har jeg lest Hellemyrsfolket, og møter Skram-tekster gjennom jobben min som norsklærer i videregående (!) - styrer unna Karens jul, da.

Jeg synes det er godt skrevet og deprimerende lesing, så det er ikke akkurat det jeg griper til når jeg skal kose-lese, nei.

Flere enn meg som synes at det mangler en hel del på ferdig historie når man har lest alle tre?? Vel vel, jeg lager min egen slutt, og den får nok ikke Anne B Ragde vite noe om... så da skjer det ting med Torun og Erlend og de andre som ikke hun vet! Hah!

Kan det være denne?

http://no.wikipedia.org/wiki/Den_vesle_vampyren

Jeg synes dette er en av de mest intelligente krimbøkene jeg har lest. Hadde egentlig ikke tenkt å lese den, men så var det en av elevene mine som la den opp i særemnet sitt, så da ble det til at jeg leste den likevel. Heldigvis!

Akkurat "Menneskefluene" er faktisk et ganske bra ord. En menneskeflue er et menneske som har opplevd noe dramatisk som det ikke blir ferdig med, og altså svermer rundt det. Jeg har lest boka, og ser akkurat hva Hans Olav Lahlum mener.

Så styrer jeg gjerne unna bøker "alle" leser, og går sikkert glipp av noe ved det (men det hender jeg leser dem når "alle" er ferdige og i gang med noe nytt). Bøker om egen person (jfr Knausgård) har jeg heller ikke prøvd å komme i gang med (seriøse biografier unntatt, det synes jeg er interessant og lærerikt). Lyrikk styrer jeg unna fordi jeg synes det er vanskelig å forstå (men jeg er norsklærer og slipper ikke unna - men velger det ikke for egen fornøyelses skyld). Bøker om overgrep på barn og dyr avslutter jeg sjelden, har for eksempel prøvd meg på Anne B Ragdes "Lille Petter Edderkopp" mange ganger, men klarer ikke.

Så kan det hende at tittelen ser kjedelig ut eller at omslaget sier noe om at dette er uinteressant. Noen ganger tar jeg helt feil, som f.eks. Roy Jacobsens Seierherrene, som jeg gikk glipp av lenge fordi jeg trodde det var noe sportstull. Og ja, jeg leser lite av bøker som handler om sport, ja. Bortsett fra Langelands "Verdensmestrene" og Torvald Steens bøker om egen skihopperkarriere som fikk en brutal slutt.

Men ellers leser jeg nesten hva som helst...

Jeg ER så fornøyd! Jeg skjønte hvem som hadde drept den første middagsgjesten, jeg skjønte hva den unge damen drev med OG jeg skjønte hva Magdalon Schjelderup gjorde under krigen. Miss Marple, vil du ha litt hjelp? Spør meg!

Jeg likte denne, jeg. Hørte den på lydbok, og Håvard Bakke er en mann som passer til å lese Nesbø. Jeg likte spesielt at det var mindre blod og gørr i denne enn i Panserhjerte (som jeg aldri, aldri kunne tenke meg å se på film!).

Det er vel exit Harry Hole nå, vel - men jeg synes Nesbø kan la Beate Lønn overta nå.