Bokelskere.no

Kjedelig og spenningsløs.

En svært nyttig bok som fikk meg til å forstå mye om meg selv og min oppførsel i mellommenneskelige relasjoner - og hvorfor ting veldig ofte ikke har funker. Noen svakheter, men alt i alt svært interessant og lærerikt.

Litt mer episodisk enn de foregående bøkene, og noe oppramsende.

Selv om den amerikanske abortdebatten er ganske annerledes enn den norske - heldigvis, her ville det vært ulovlig å f. eks. gi seg ut for å være en abortklinikk for så å gi kvinner et falskt ultralydbilde av et fullt utviklet foster, som er en situasjon som skildres i boka - så er det likevel mye gjenkjennelig her. Og Picoult hopper rett inn i debatten på sitt mest intense: med en mann som har forskanset seg i en abortklinikk og tatt gisler.

Boka går tilbake i tid, og inn i alle personenes perspektiver - kvinnene som er på klinikken for å benytte dens tjenester, doktoren som vokste opp i et kristen sørstatshjem og så med egne øyne at utrygge aborter tar liv, infiltratøren som er på klinikken for å prøve å "avsløre" "babymorderfabrikken", og gisseltakeren selv, blant flere. Vi kommer inn i hodet på alle.

Dette er bokas store styrke. Selv om det er ganske åpenbart at Picoult selv er sterkt såkalt "pro-choice", altså tilhenger av at abort skal være lovlig og tilgjengelig for dem som trenger det (det skriver hun også i forfatterens etterord), så klarer hun å balansere disse synene og skape god forståelse for hvorfor folk ender med å tenke som de gjør. Alle karakterene er mennesker med styrker og svakheter, som ikke alltid tenker rasjonelt, men like fullt tror på det de står for. Det framstår for meg som at hun tar sin oppgave på det største alvor - å skape en slags forståelse i abortdebatten, å forene frontene. Abort er ikke svart/hvitt i hennes bok. Hun viser kvinner som sørger over barnet de aldri fikk, kvinner som opplevde å bli svært dårlig behandla av legen de tok abort hos, kvinner som valgte å beholde barnet og er glad for avgjørelsen, og kvinner som er helt overbevist om at abort var det rette valget for dem. Ingen av dem møter fordømmelse hos Picoult, og hun viser godt hvordan man kan være for retten til abort og samtidig se de etiske dilemmaene.

Den som best representerer fortellerens syn er nok abortlegen, som er basert på en ekte lege som hun intervjuet i sin research. Det er et møte med en dypt kristen lege som tross sin tro og sin oppdragelse i et anti-aborthjem har blitt en lege som utfører aborter - fordi han har sett hvor farlige ulovlige aborter er, fordi han mener det er hans oppgave i livet å ta vare på kvinnene som kommer til ham, fordi han tror fullt og fast på deres rett til å ta avgjørelser om sitt liv. Han framstår som den mest rendyrkede feministen i boka - noe som er interessant ettersom han er en av få mannlige karakterer. I blant vipper han nesten over i det panegyriske, men alt i alt er hans historie en av de mest interessante i boka. Gjennom ham får vi også en forståelse av hvordan en abort faktisk utføres og hans tanker rundt det. Og vi får flere av argumentene for rett til abort og hvordan abortmotstanderne oppleves av dem som jobber med å tilby trygge aborter til kvinner.

Alt i alt en god bok, som maner til refleksjon og økt forståelse. Det jeg syns fungerer minst med boka er at den hopper bakover i tid fra første kapittel, dette var tidvis litt forvirrende og jeg husket ikke alltid hva som hadde skjedd (eller etter). Mot slutten av boka forstår man likevel hvorfor Picoult har valgt dette grepet.

Det er en kvartett, ja. Så det kommer en bok til, Lunde bruker selv ordet "kvartett" om serien blant annet her: https://www.plusstid.no/helse-og-velvaere/helse/livsstil/maja-lunde-miljovennlig

"– Å skrive en klimakvartett er et stort puslespill. Selv om bøkene kan leses frittstående, henger de også sammen. Tredje bok heter Przewalskis hest og leserne vil møte på personer som de kjenner igjen fra en av de foregående bøkene."

En sann fryd å lese!

Vet ikke helt hva jeg synes. Kanskje endrer jeg terningkast om en stund. Lurer på hva som egentlig er poenget her.

En irriterende bok. Masse overflødig snakk og tull. Plottet er så intrikat at det mister all sannsynlighet og spenningsdriv.

Tidvis spennende, men for forutsigbar og langdrøy.

Dette ble ingen stor opplevelse for meg. Romanen er for springende. Jeg har problemer med å få satt delene sammen til noe meningsfylt.

For en fantastisk avslutning på denne trilogien.

Etter en noe trå begynnelse, tok denne seg opp spenningsmessig. Er også litt mer å tenke på enn mange andre ungdomsbøker i sjangeren.

Veldig spennende og utrolig interessant!

Du verden for en hjerne denne forfatteren må ha! Etter noen mindre spennende bøker, er han tilbake i toppspenning.

Selv er jeg nok blant dem som likte Bjørnstad bedre enn oppfølgeren, men det Backman virkelig får til - både i den forrige boka og her - er å skildre et levende bygdesamfunn på en slik måte at han skaper forståelse. Ramonas tale om folk som syns endring går for fort er veldig opplysende for meg som leser og viser at Backman er en god menneskekjenner. For en «millennial» som syns LHBT-rettigheter er det mest selvsagte i verden er det litt lettere å forstå hvorfor noen syns det er vanskelig - både på grunn av inngrodde holdninger og fordi det handler om å miste en livsstil som har vært en selvfølge i århundrer. Backman får meg til å forstå i større grad hvorfor noen kan føle det som et personlig angrep at verden utvikler seg rundt dem.

Jeg tror slike bøker er viktige. For for sånne som meg, som syns forandring og utvikling er bra og sjelden ser seg tilbake til hvordan ting var før, er det vanskelig å forstå og godta at noen setter seg på bakbeina mot det som i mine øyne er en positiv utvikling. Det er vanskelig å akseptere at man må tolerere holdninger som går utover mennesker som bare prøver å leve livet sitt, enten de er homofile, muslimer eller annet. Men i denne boka syns jeg Backman får til å forklare det åpenbare, det er ikke dårlige mennesker som har disse holdningene og ofte trenger de, som Ramona sier det, bare litt mer tid på å ta innover seg at verden forandres. Og den forståelsen trenger jeg.

Noe av det som gjør at boka ender på en 4 er at jeg ikke helt liker skrivestilen hans, der han stadig prøver å bygge opp / komme med frampek mot noe, som viser seg å være helt annerledes enn man trodde. Sånn var det også i bok én men her blir det litt i overkant, syns jeg.

Så må jeg bare nevne til slutt at jeg ikke engang husker hvordan den siste Bjørnstad-Hed-kampen gikk. Jeg tenkte på dette dagen etter at boka var ferdiglest og tok meg selv i å lure på om han i det hele tatt forteller om resultatet. For selv om boka handler om hockey handler den egentlig om mennesker, hockey er mer symbolet på samhold og hva vi mennesker beveges av i idretten, og hvordan den kan viske ut forskjeller som resten av samfunnet tillegger vekt.

Meget interessante partier om runer og historie. Trist sykdomshistorie som tidvis ble for privat for meg.

Trist og spennende.

Denne boka burde alle lese i løpet av livet. Forstyrrende, grusom, vakker og levende - boka viser slaveriets sår i både samfunnet og enkeltmennesket, den minner om hvor mye forferdelig mennesker kan gjøre mot andre når de tar fra dem deres humanitet. Men den minner også om at kjærlighet og vennlighet kan dukke opp også på overraskende steder. En dypt menneskelig bok. Jeg forstår hvorfor Morrison fikk Pulitzer for denne.