Bokelskere.no

Ja jeg kjøpte den på engelsk i går og er kjempespent, er litt redd for å ha for høye forventninger, men gleder meg til å gå i gang likevel. Han er jo virkelig en av de store som du sier Ann-Sofi.

Enkelte ganger ønsker ikke jeg å se filmen, spes om boka har vært særdeles god. Jeg ser da for meg alt, som om jeg lager min egen film, og den vil jeg ikke ødelegge. Sært?

Holder en knapp få formiddagsmat, et ord som snart rusler inn i glemmeboka.

Flott at du liker det, sanne ord det der. Jeg har lest boken mange ganger, ei bok jeg aldri blir lei. Liker hele Skygge serien.

jeg skal ikke gå inn på kritikken av Frode grytten og arrangementet på Litteraturhuset, bare påpeke en viktig ting om vår gjests forhold til spørsmål. Han har selv ønsket spørsmål fra publikum, og da særlig dumme spørsmål, som er et han liker aller best. Han har tidligere bl.a. hatt spalte i en japansk publikasjon hvor han svarer på nettopp spørsmål av sorten hva er den beste pastasausen og hvordan skal jeg bli kvitt min kone.

Jadda! Endelig en bok som svinger, som utbroderer og som bobler fra Lars Saabye Christensen igjen :) Hvilken karakter Bernard Hval er ! Så utrolige mange nye ord med snert og klør i som jeg har lært i løpet av disse 562 sidene... Her er passasjer som kan leses omigjen og omigjen, anbefalt lest en gang er det iallefall.

En vakker bok om et vanskelig tema.

Prøv Flannery O'Connor. På norsk "Dommens dag", eller "The Complete Stories" hvis du leser engelsk. Handling fra amerikanske sørstater med mye religion og rasemotsetninger. Historiene kan være litt voldsomme, men fulle av humor og overraskelser som du spør etter. Bedre noveller enn dette finner du neppe.

en klam bok, indeed.. Jeg leste og leste; tenkerat Nå. Skjer det noe. Sikkert... -men den gang ei. Dette var fryktelig stilisert. Håpløs kjærlighetshistorie mellom to venner i platonisk ekteskap (Nobody know that Im Gay) Er det den japanske kulturen jeg ikke får tak på? Nah..who cares.

Kan glede deg med at hele boken er under oversettelse og vil komme på norsk om 1-2 år, etter hva jeg har hørt

I sommer har jeg lest min første e-bok på lesebrett. Jeg gikk tungt ut med "War and Peace" av Tolstoj, som jo er gratis fordi den er falt i det fri. Lastet den ned i Epub-format til et Sony Reader lesebrett som jeg lånte. Det har fungert aldeles utmerket. Tenkte ikke engang på dingsen etter hvert. Rent praktisk har lesebrettet noen fordeler framfor papirboka. Først og fremst er det ideelt hvis du leser mens du spiser middag, for eksempel. Ikke lenger styr for å holde boken oppslått på riktige sider. Dessuten er det stas med hypertekstede fotnoter, som det var i boken jeg leste.

Jeg er skeptisk til Kindle og Amazons e-bøker på grunn av det proprietære filformatet de bruker. Og jeg vil absolutt ikke ha Internett-tilgang mens jeg leser. Da vil jeg bare dille rundt og ikke klare å konsentrere meg om lesingen.

Men e-bøker kommer til å ta av når formatene blir standardiserte. For klassikerne er det allerede ideelt, ettersom de kan lastes ned gratis. Papirbøkene kommer til å overleve parallelt, tror jeg.

Oppløftene svar du gir her Annita, og jeg må innrømme at det var litt kjipt å gi opp boken, føler at det egentlig er noe for meg. Men den er unektelig litt tungt skevet og litt for omstendelig til at jeg hiver meg over den med det aller første allikevel

He he, "Mager som en proffesjonell anorektiker" var godt sagt. Men ja, jeg sleit meg gjennom denne og irriterte meg grenseløst over den bråkjekke hovedpersonen, skjønner jo at det er noe av poenget at han er slik, men for meg ble det bare plagsomt.

Nei! Denne er ikke grei nok. Jeg kjøpte den riktignok i en svensk oversettelse på Lund jernbanestasjon, men oversetteren kan ikke ha funnet på alt dette alene. Som Svalbardelsker var jeg nysgjerrig på Bjørnøya-delen av fortellingen, men dette holdt ikke vann. At han opererer med solnedgang på Bjørnøya i juli, med varme og shortsvær, med piletrær(!) oppe på fjellplatået, som helten spikker seg en stav av - det er bare for dårlig research. Ugreie er også de to norske meteorologene, døpt Ulv og Bjørn som virker som en slags tvillinger, ser ut som krysninger av Lars Monsen og fjellgorillaer. Og slutten var virkelig trist. Dette trenger vi ikke.

En student som leste denne boka da den kom, sa at dette var en veldig god bok, det visste hun fordi hun gråt så mye da hun leste den, uten å vite hvorfor. Jeg synes det er en god beskrivelse av hvordan disse tekstene virker. Her er nedlagt industri, fraflyttet asylmottak,og ikke minst: kirkegåden til et psykiatrisk sykehus som blir nært og personlig vist fram. Det personlige dekker ikke over formidlingen av kraftige biter av norgeshistorie på flere felt. Melankolien i tomme bygg og forfallet som preger dem, forteller også om ideer og tenkemåter som har forfalt. Samtidsruinar uttrykker noe tydelig og ujålete om noe så vidløftig som forgjengelighet.