Jeg gleder meg vilt til neste bok, og håper det ikke blir alt for lenge til. Jeg vil bli enda bedre kjent med min gode venn Jarle Klepp:)
Engler av nylon: Helene Uri. Den var helt elendig og fryktelig grusom. Mulig ho skrev den som en slags parodi, men det ble helt feil for meg.Den anbefaler jeg ingen i det hele tatt å lese.
Jepp, men det er kun ei bok jeg har kasta, rettere sagt gikk den til resirkulering, det var godt å bli kvitt ei så elendig bok.
Gleden over ved, er vel noe med det å kløyve og stable. Samt å beundre den flotte stabelen. Sist men ikke minst tanken på å holde varmen til vinteren. Boka traff meg midt i hjerte:) Vedboka er lest mange ganger, og vil selvfølgelig fortsette å leses. Herlige bilder, blir rent misunnelig på alle de fine vedstablene.
Skulle gjerne gitt deg flere stjerner, og hatt sju på treningen her også :)
Carolin fra Skyggeserien av Maria Gripe.
Takk for medfølese, når jeg først lærte å lese skikkelig, ble jeg veldig glad i bøker. Noe jeg er enda :-)
Jeg lærte ikke å lese skikkelig før jeg gikk i 4 klasse.
Slik jeg forstod den, var det ikke tilsiktet fra forfatterens side å lede noen spesiell retning. Derimot tror jeg intensjonen var å la tankene til leseren "fylle ut" det som ikke ble utrykkelig skrevet i historien. Og nettopp denne utfyllingen er det som gjør boken så genial, for det er her de virkelige, om jeg kan si, "stygge" tankene etableres. Slik jeg leste den var det komponert som en historie hvor en som leser var medforfatter. Hva tror du om den teorien? Nå er det en stund siden jeg leste den, og føler det er nødvendig å lese den igjen.
Denne boken kan lastes ned gratis fra Bokselskap: http://www.bokselskap.no/boker/jenny/. Mobi-formatet passer for Kindle, EPUB på alle andre typer lesebrett.
Denne boken er falt i det fri, og kan lastes ned gratis fra Bokselskap: http://www.bokselskap.no/boker/menneskeogmaktene/
Riste
Gratulerer masse med dagen din :-)
Kan du åpne undersøkelsen for oss utenfor Facebook også? Den krever innlogging.
Jeg støtter dere der, Dråper i havet var en artig bok, Men For hva det er verdt ga jeg opp, hovedpersonen var rett og slett irriterende og handlingen kjedelig.
Jeg så på hendene mine mens jeg satt og tisset, lurte på hvordan det kunne ha seg at jeg fremdeles, etter alle disse årene, følte meg like utrygg i meg selv som da jeg var femten. Den eneste forskjellen var at tenåringen nå levde i en femti år gammel damekropp med slapp og merket hud, og selv om det ofte var tenåringen i meg som tok over og styrte tankene, ble ordene som kom ut, filtrert gjennom kroppen. Det kunne lure noen hver. Man gjenkjente ikke så lett naiviteten i reaksjonene så lenge de kom fra en middelaldrende dame. Man forventet noe annet og tok ikke barnsligheten for det den var.
Jeg så på de lange, matte fingrene, rynkene som gikk både på tvers og på langs, tenkte at hendene mine virket varme, omsorgsfulle og troverdige, og at dette bare ville bli mer påtagelig jo eldre skallet ble; tenkte at det kanskje var den eneste fordelen med å eldes. Man fikk en slags falsk pondus gjennom huden, som ga mennesker andre forventninger, og som gjorde at de ikke så den hysteriske tenåringen innenfor huden. I stedet så de kanskje en hjelpsom, varm, til og med moderlig kvinne over femti, kanskje ikke så intellektuelt briljant eller slagferdig, men forståelsesfull og empatisk, og ikke uten humoristisk sans.
Neida, er bare så glad i papirboka mi :-)
Sånn som jeg elsker papirboka mi, å bla fram og tilbake, smuglese litt i midten. Lage streker og skrive i margen, samt lage eselører. Lese bak og se på coveret gang på gang. Brette den ut og nyte synet av papir, av og til med sjarmerende flekker fra kaffekoppen min.
Kaffefilter funker utmerket som bokmerke :-)
Denne boka var virkelig god, jeg ble revet med fra første side. Historien er så god, og lite forutsigbar, klarte ikke å gjette slutten. Jeg kan ikke engang vurdere hvordan den var rent språkelig, fordi den var så vanvittig spennende. Ternigkast seks fra meg. Anbefales :-)