Hadde ikke hørt om den før jeg heller før jeg fikk tak i tre bøker i en av John Dickson Carr som besto av Sort messe, Stemmen som hvisket og Heksesabbat. For å være ærlig likte jeg Stemmen som hvisket hakket bedre enn Sort Messe (mer uhygge). Hvor godt jeg liker Heksesabbat er for tidlig å si. Har kun lest noen få sider så langt. Har heller ikke hørt om den heller, men det skader ikke å utvide horisonten:)
Har lenge hatt lyst til å prøve meg på bookcrossing. Å sette bøker ut i det fri, men har ikke hatt hjerte til det. Har heller ikke funnet noen bøker selv om jeg har vært på leting på regisrerte steder. Men morsomt å være på jakt er det likevel når anledningen byr seg:)
Har dessverre ikke langhelg. Tilbake på jobb i morgen. Men i dag har jeg planer om å lese ferdig Stemmen som hvisket av John Dickson Carr. (Har ikke mange sider igjen). Og på tirsdag fortsette i De dødes bibliotek av Glenn Cooper som jeg har såvidt begynt å lese. Skulle gjerne ha hatt fridag i morgen. sukk
Er enig med at det er en klassiker og veldig god. Jeg ble bare ikke bergtatt. Sov helt fint med lyset av:)
Hva har heksebål og en "moderne" krimgåte til felles?
Stevens finner i et ferskt manus et bilde av en kvinne. Han får sjokk da det viser seg at bildet av kvinnen er prikk lik hans kone. Hvordan kan en annen kvinne være så lik hans kone? Og da en nabo dør av en mystisk årsak sies det at han så en kvinne kledd i gammeldagse klær som forsvant gjennom en dør som ikke eksisterer. Og hva betyr tauet med knutene som blir funnet ved liket? Betyr det noe spesielt eller hva er det som egentlig foregår?
Sort messe er en klassiker innen krimsjangeren, og jeg er flau over å si at det tok meg mange år før jeg endelig leste den. Hvorfor jeg brukte så mye år på å utsette å lese den, vet jeg ikke, men tror kanskje det har noe med forventninger å gjøre, og redd for å bli skuffa hvis boka ikke svarer til forventningene. Har jo hørt at den skal være veldig spennende og grøssende. Altså er det en bok i min favorittsjanger og selvfølgelig hadde jeg store forventninger til den, da. Så det gikk mange år før jeg fikk tak i den på mammutsalg for et par år siden, og det tok meg enda et par år før jeg tok den frem. Meningen var at jeg skulle lese den i påska, men rakk det ikke. Tiden går jo fort, og det var andre bøker jeg også hadde planlagt å lese. Men, men, bedre sent enn aldri og nå er den lest.
Og hva jeg syns? Tja … si det … jeg syns den var spennende, fiffig, og givende, men (det er vel alltids et men), jeg ble ikke helt begeistret. I alle fall ikke så begeistret som jeg hadde håpet at den ville bli. For all del så var den spennende, og jeg er glad for å ha lest den, men den var ikke så grøssende. Ikke så grøssende som jeg innbilte meg at den ville bli. Selvfølgelig hadde handlingen en ekkel atmosfære, men den var ikke helt til å ta eller føle på. (Om du skjønner hva jeg mener?) Uansett hadde jeg glede av å lese denne klassikeren, selv om jeg ikke var helt solgt. Men en fin grunnlag å utforske Carrs forfatterskap videre var det. Jeg har allerede begynt på Stemmen som hvisket, og den virker lovende.
Handler stort sett på bokklubben.no,og Ark. Der finner jeg som regel bøkene jeg er på utkikk etter;)
Leser mellom 3-4 bøker "samtidig". Av og til i samme sjanger. Andre ganger helt ulike. Alt kommer på dagsform og humør:)
Det stemmer. Og jeg tror du finner noen episoder på youtube hvis du skriver Goosebumps. Husker jeg var hekta på bøkene og serien på den tiden:)
Som jeg gjør i alle tråder hvor det spørres om fantasy-anbefalinger så må jeg nevne vår egen Kristine Tofte, og hennes Song for Eirabu.
Den er ganske så fantastisk. Den kan beskrives som norrøn fantasy, skrevet på et drivende godt og slagkraftig nynorsk. Den har sterke kvinnelige hovedpersoner, et plot med gode porsjoner skjebne og mytologi, (og action såklart). Og det hele er mesterlig vevd sammen i en fortelling man blir sugd inn i.
Og nå kommer snart det andre og avsluttende bindet i verket også. Det var et "grassrotengasjement" for å få forlaget til å trykke opp mer av den boka, som lykkes ganske bra. Tror det var Ida Jackson som dro det igang. Og det ble fulgt opp her på bokelskere.
Forøvrig må jeg bare anbefale Ursula LeGuin, særlig hennes Earthsea trilogy (Jordsjø trilogien) og Annals of the Western Shore.
Lenge siden jeg har lest en Lindell bok. Kanskje på tide igjen. Har ikke denne stående, men den er nå i alle fall notert på ønskelisten. Takk for tips!:)
Å, denne har jeg ikke lest på flere år, og har den fremdeles i samlingen. På tide å lese den en gang til i nærmeste fremtid. Takk for påminnelsen:)
Godt å lese Fossefall igjen etter en måneds pause. Må lese ut denne før neste bok kommer ut så jeg ikke ligger langt etter. Men dette er uten tvil en spennende og koselige serie.
Nå gleder jeg meg enda mer. Takk for inspirasjonen:)
Haha, du bør bli komiker, stand up komiker hvis du ikke blir forfatter:) Ønsker det lykke til:)
Hold deg unna tastaturer for all fremtid sitatet ditt fikk meg til å le:) en stjerne fra meg.
De skulle bare ha visst...
Har den på engelsk og som du er jeg meget skeptisk med tanke på at den er veldig populær. Men skal se å få lest den i løpet av våren. Det føles ut som om jeg er den eneste i verden som ikke har lest den ennå:)
Leste den da jeg gikk på ungdomsskolen og har ikke lest den siden. Hvorfor? Den sitter godt plantet i meg ennå.
"Det er det forbannede. Og uhyggelige. Dere kan legge merke til at de to der ute ikke syntes det var så fryktelig at liket var forsvunnet. De brydde seg ikke om detaljer, de ville faktisk nødig inn på saken. Er det samme kanskje tilfelle med oss? Eller er det bare natten, spøkelsestimen og galskap det hele? Jeg lurer virkelig på det!"
Har aldri vært noe problem. Jeg leser hva jeg vil og hvor jeg vil. Kunsten er jo at man leser:) Så er ikke nøye på hva slags bok jeg leser i på bussen osv...Og bryr meg heller ikke om at kjente (venner og familie) syns jeg bør lese andre ting enn grøssere og krim. Jeg gjør jo det, men det er de sjangrene som tiltrekker meg best. Sånn er det bare:) Folk har tross alt forskjellig smak, heldigvis:)