Veldig morsom diskusjon :)
Jeg tror Kine vil like disse:
J.R. Ward: Covet ( Ny bok i ny serie fra hennes hånd, har ikke lest den selv enda men har hørt at den er bra) http://www.play.com/Books/Books/4-/10424197/Covet-Vol-1/Product.html
Alyson Noel: Evermore ( Første bok i serien "Immortals". Kan minne litt om Twilight, men er etter min mening mye bedre skrevet og har flere overraskelser) http://www.play.com/Books/Books/4-/11521140/The-Immortals-Evermore/Product.html
Serien Anita Blake av Laurell Hamilton ( Første bok kommer på norsk i juni, men på engelsk er det utgitt over 17 bøker hittil)
Craig Russel: Broder Grimm (Overraskende bra om en seriemorder.) http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2587787
Karen Rose: Die for meg ( Nok en bok om en seriemorder ) http://www.play.com/Books/Books/4-/3482988/Die-For-Me/Product.html
Dette ble en veldig mørk anbefalingsliste innser jeg ;)
Hvis du tenker på fiction lander jeg på "Fluenes Herre". Rett og slett fordi jeg tror alle kan ha noe å lære av den og fordi jeg synes det er en viktig bok.
En bok jeg leste nylig "Sammen til verdens ende" om et par hvor hun får kreft, er også obligatorisk synes jeg. Det gjorde noe med meg og synet mitt på eget liv og menneskene rundt meg. Jeg tror ofte vi har godt av å bli minnet på at vi ikke er udødelige og at det ofte er de små ting som teller, for å nevne noe.
Du kan glede deg til Menneskehavn, den er kjempebra :)
Jeg ser mindre og mindre på tv. Seier følger jeg som regel på dvd eller via amerikanske sendeskjemaer, men det hoper seg opp for jeg tar meg stadig i å sitte å lese, fremfor å se på tv. Det eneste jeg vel ser fast er nyhetene, ellers følger jeg med på lite. Her i huset ser vi heller en film når vi skrur på tv' en.
Jeg synes det er uhøflig om man ser på tv mens man har besøk, hvis da ikke besøket synes det er i orden.
Må også legge til at jeg har veldig sansen for påskekrimmen på TV, men savner de norske produksjonene. Husker spesielt en som foregikk på et høyfjellshotell, tror Håvard Bakke hadde en av hovedrollene. Og Rød Snø er jo en ordentlig klassiker.
Jeg er veldig tradisjonell og elsker å hengi meg til krim i påsken. I det hele tatt er påsken en tid hvor jeg hengir meg mer til bøker enn ellers. I år er det mange bøker som frister, noen av dem leser jeg sikkert ut på forhånd, men mulige kandidater er Skinndød av Thomas Enger, Hypnotisøren av Lars Keplser, Dødelig Applaus av Øystein Wiik, Ritualer av Mo Hayder og antagelig litt paranormal romance.
Hannah Green: I never promised you a rose garden. Den leste jeg for mange år siden, og syntes den var kjempefin. One flew over the cuckos nest er også utmerket - handler om et galehus ...
På videregående skole kastet jeg opp av denne boka. Den ga meg ingenting. Så leste jeg den ti år etter og hadde en helt annen opplevelse. Nå synes jeg den er knallgod. Og nå fikk jeg lyst til å lese den enda en gang etter å ha lest det du skrev, Eirin.
Jeg blogger fokusert. Om bøker og film. Og scenekunst. Jeg får utrolig mye ut av å lese andre bokbloggere, og jeg tror omtrent halvparten av den litteraturen jeg leser finner jeg hos andre bloggere. Det er en utrolig fin måte å holde seg oppdatert når det gjelder litteratur. Det er enormt mange dyktige bokbloggere der ute. Men jeg holder meg til tema litteratur - det får holde. :o) Min blogg finner du forøvrig her:
http://www.knirk.wordpress.com
Alt, skulle jeg tro. Det er gammelt, så bibliotekene har nod det meste.
Enig med Meursault. Både For Whom the Bell Tolls (Klokkene ringer for deg) og A Farwell to Arms (Farvel til våpnene) er blant mine yndlingsbøker. Om du ikke leser noe annet av Hemingway, er disse to på toppen av listen!
Jo, faktisk - det var det mest stemningsfulle. Og litt skummelt. Men 'one of the most frightening books ever written' - nope. Men knappene var bra!
Styrtet engel av Per Olov Enquist.
http://knirk.wordpress.com/2010/02/19/styrtet-engel/
Jeg synes denne boka er oppskrytt som voksen bok. "One of the most frightening books ever written" sier New York Times. Nei...jeg synes ikke den var skummel. Gaiman selv sier han har skrevet boka for sitt seks år gamle barn. Det setter saken i et annet lys. Som barne- og ungdomsbok tror jeg den funker. Likevel gleder jeg meg til å se filmen.
Finnes det noen oversikt over hvilke norske bøker som er oversatt på engelsk? Har forsøkt å Google men ble ikke så mye klokere av det.
Har sett gjennom katalogen, men bestiller aldri. Liker best å stikke ned til Norli og se hva de har.
Absolutt tv-slave. Jeg liker serier og det er altfor mange gode til at jeg rekker å se alle. Favoritter er House, Grey's Anatomy, Medium, Stargate og Rome. Jeg er veldig glad for Dvd-bokser siden jeg som regel har en dvd som surret i hjørnet av pc'en når jeg jobber.
Ja! Ja! Ja! Noe av det aller beste jeg har lest. Jeg leste den på svensk, faktisk den første svenske boka jeg noensinne har lest, og jeg tror opplevelsen ble enda bedre av det.
Det er noe med opplevelsen av å lese. Akkurat når jeg sitter der med boka i hånden og ordene glir inn i meg. Det er som om hvert eneste ord fyller meg fra isse til tåspiss. Det er en total og hel opplevelse. Du vet når du er skikkelig sulten på mat. Sånn helt utrolig sulten. Kanskje du har vært ute i kulda også. Du setter deg ned og så får du servert den ultimate mat av Moder Kokk. De første bitene du tar (det er det beste du noensinne har smakt) fyller deg helt. Ordene til Enquist gjør det samme. På en mektig og rolig måte. Og så er det så vakkert at jeg tror jeg ramler sammen. Han er en sann estetiker. For meg hvertfall.
Jeg gir opp både boka og forfatteren. Ikke nok med det, men jeg klarer ofte også å hisse meg litt opp over forfatteren. Litt sånn 'herregud, går det an' liksom. Jeg bruker faktisk litt energi på det. Å bli fornærma over at noen kan skrive på den måten. Det gjelder spesielt forfattere som pynter seg med språk som gjør at handlingen drukner. Det skal mye til at jeg leser noe av samme forfatter igjen. Rasjonelt ser jeg at dette er skikkelig teit, men på en annen side så finnes det så mange bøker der ute som jeg har lyst til å lese.
Det finnes et unntak og det er hvis jeg får boken i gave. Jeg elsker nemlig å få bøker i gave. Bøker som betyr noe for andre. Da leser jeg nok litt annerledes. Det er ikke viktig for meg å like boka jeg får i gave - jeg liker godt at folk synes forskjellig om en bok. Men da blir lesingen min påvirket av at noen jeg liker elsker akkurat den boka. Det er fint nemlig. I seg selv.
Jeg har kikket på All the pretty horses, men etter et par kapitler fenget det ikke i det hele tatt. Dette var før The Road - så det hender at jeg prøver igjen siden forfattere jo ikke nødvendigvis skriver den samme boken om igjen. Selv om det kan virke sånn av og til. Det er et godt poeng. Jeg leser alle Joanne Harris' sine bøker, men da jeg leste debutboken hennes var den en mye dårligere historie og totalt annerledes enn senere bøker - så hvis jeg hadde lest den først så kunne jeg gått glipp av de gode bøkene hennes ... det er jo noe å tenke på.