Synes noe av problemet er at å fortsette en annen forfatters verk i utgangspunktet er umulig. Om du ga den samme ideen til ti forfattere ville du sitte igjen med ti vidt forskjellige historier. Så uansett om noen fortsatte Larssons bøker, ville det ikke bli hans bøker fordi det ikke kommer fra hans hode, selv om han skulle ha lagt igjen synopsis og planer for bøkene. Når Eric Lustbader skriver en bok som heter: Robert Ludlum's The Bourne legacy, så er ikke det en Ludlum bok - det blir å seile under falskt flagg. Jeg hadde ikke våget ...

Det er litt annerleds i og med at serien i utgangspunktet hadde forskjellige forfattere - det er ikke egentlig en fortsettelse på en bok. Enig i at det mye bra også!

Jeg avbryter å lese en bok enten fordi den er dårlig skrevet eller kjedelig, og det har ingen dårlig samvittighet for. Det er altfor mange gode bøker der ute så hvorfor kaste bort tid på de dårlige?

He, he. Kjenner meg igjen. Jeg søler på bøker hele tiden; kaffe, brus, vann, syltetøy eller saus - skikkelig klønete. Men med mindre boken er totalt ødelagt og uleselig så bryr jeg meg ikke om det.

Jeg liker Rebecca veldig godt, så det kan bli spennende. Takk :D

Som regel blir oppfølgere skrevet av andre forfattere en heller sørgelig og blek affære. Det samme gjelder i grunnen spin-off der andre forfattere skriver om historien, eller lager en ny historie med de samme personene. Scarlett som oppfølger til Tatt av Vinden er et godt eksempel. Det blir ikke det samme. Men finnes det unntak? Finnes det oppfølgere skrevet av andre forfattere som er bra, eller kanskje til og med bedre (gulp) enn originalen?

I never promised you a rose garden av Hannah Green. Gammel, men veldig god.

Jeg vil ikke kalle Høsten Norges svar på The Hunger Games(Dødslekene) av Suzanne Collins, til det er historiene for forskjellige men at det er en god dystopisk fortelling, ja det er det ingen tvil om! Høsten er en fabelaktig og mørk ungdomsbok, samtidig er historien fylt av små lysglimt.

Mitt sammendrag: Fride kan ikke huske annet enn livet i isolasjon nede i en mørk og fuktig bunker, Nanna er så stor at hun husker verden utenfor. De to søstrene har bodd under jorden i fem år nå sammen med sin far, de søkte tilflukt da verden utenfor sakte men sikkert begynte å visne og dyr, planter og mennesker ble syke. Det er kjedelig i bunkeren og jentene lengter ut, men er det egentlig trygt for dem ute i verden?

Matlageret i bunkeren er så og si slutt og jentenes far har blitt syk. Det finnes ingen annen utvei enn å krype ut av bunkeren og reise fra øya inn til den gamle leiligheten i byen for å se om det finnes mat og medisiner der. Det er en farefull reise de to søstrene skal ut på, det er ikke lett alene ute i verden når man ikke aner hva som venter rundt neste sving. Kan hende var det tryggere i en kjedelig tilværelse i en bunker?

Mine tanker om boken: Dystopi er en sjanger som virkelig er i vinden om dagen og det er for tiden en favoritt sjanger hos meg. Jeg var derfor utrolig spent på Høsten som er en norsk dystopisk ungdomsroman av debutant Jan Henrik Nielsen. Levde boken opp til forventningene? Svaret mitt er JA!

Høsten er en mørk historie om en fremtid som føles skremmende nær vår egen, for alt vi vet kunne scenarioet som beskrives i denne vært hentet ut fra vår verden i morgen. For forfatteren formidler faktisk historien på en så troverdig måte. Vi får oppleve tiden etter den store krisen gjennom øynene til barna Nanna(12 år) og Fride(snart seks). Det er en grå og trist verden vi får møte mellom permene men de to jentene fyller leserens hjerte med håp. Det er ingen romantikk, ingen forelskelse eller trekantdrama i boken men det er kjærlighet mellom mennesker, kjærlighet til familien som står sentralt. Skildringen av forholdet mellom de to søstrene er herlig beskrevet, ja, det føles nesten ekte.

Lillesøster Fride har hørt mange fortellinger om verden utenfor men når alt kommer til alt er det meste nytt for henne. Frides observasjoner er godt beskrevet, jeg kan absolutt forestille meg at det må være slik for en som har blitt fortalt om ting men faktisk aldri opplevd noe.Hvordan det går med jentene må du finne ut av selv! Jeg vil ikke røpe for mye av handlingen men jeg kan fortelle deg at boken er BRA!

Skal jeg komme med et minus må det være at det var litt mye dialog og det ble ofte litt enkel og kort, men det er fullt mulig at dette var et bevisst valg fra forfatterens side.

Omslaget: Helt fantastisk, rett og slett!

Jeg må bare hive meg på anbefalingen av Jussi Adler-Olsens bøker om Avdeling Q. Jeg slukte de tre første bøkene og gleder meg til bok fire kommer på norsk.

Ta turen innom for en smakebit eller del din egen.

Møt Anita grunnleggeren av Bokbloggene og bloggeren bak Anitas blogg.

Bernard Cornwell og Terry Pratchett. Da har du noen å gå på ...

Stephen King har også skrevet The Cell, som fikk meg til å se på mobiltelefonen min med noe skepsis en stund. Dean Koontz skrev Begynnelsen på slutten som også var spennende.

Jeg kjøper meg alltid en Nora Roberts bok når jeg er i det lune.

Kom innom for å få en liten smakebit du også :)

Gjør det, et par ting som er greit å ha i bakhodet: Boken har ungdom mellom 12-16 år som målgruppe. Det er første bok av tre.

Jeg likte den men det er ikke non stop action her, den er litt mer saktegående. Det er jo ikke alle som er så glad i det, men for meg fungerte det.

Jeg syntes The Distant Hours(En svunnen tid) var fantastisk. Jeg lyttet til lydboken på originalspråket. Herlig historie, gleder meg til mer Morton.

Mørketid er en skikkelig norsk slukebok om vampyrer, eller bloddrikkere da. Forfatter Åshild Moldskred har laget en norsk vri på vampyrmyten.

Mine tanker om boken?

Moldskred sin historie fanget meg og det var vanskelig å rive seg løs. Spennende handling drev meg gjennom boken på null komma niks, jeg kjedet meg ikke et sekund. Til de av dere som er glad i ungdomsbøker om vampyrer så anbefaler jeg dere å prøve Mørketid av den norske debutanten Åshild Moldskred. Det er lenge mellom de norske forfatteerne som skriver gode historier om overnaturlige vesener, men Åshild Moldskred er heldigvis en av disse.

Hovedpersonen i Mørketid er 15 år gamle Runa, en jente med bein i nesa, noe hun ofte må bevise, for bestekompisen hennes, Åge, blir stadig plaget av bøller på skolen. Da er det godt å ha ei venninne som Runa. Både Runa og Åge fremstod for meg som troverdig karakterer. Hvem ville ikke slitt litt med merkelige tanker i hodet hvis man hadde fått vite at en de nærmeste måtte drikke menneskeblod for å overleve.

Jeg gleder meg veldig til å lese neste bok om Runa og Åge, boken sluttet på en slik måte at jeg nesten hylte ut i frustrasjon. Hva er det med Runa?

Skal jeg påpeke noe jeg ønsket mer av må det være mer om de forskjellige organisasjonene og politikken deres. Det stod litt om dette på et par sider men det kunne godt vært noe mer fordelt utover i fortellingen på en eller annen måte. Kanskje kommer det i neste bok?

Omslaget:

Et av de tøffeste omslagene jeg har sett på en norsk ungdomsbok på lenge. Litt ekstra morsomt er det at det faktisk er forfatterens lillesøster, Marianne Moldskred, som har designet omslaget.

Morsomt å lese andres meninger om denne boken, selv slukte jeg den :)

Hva handler boken om?

Regel 1 - Aldri la DEM få vite at du kan se dem.

27 år gamle Amelia Gray har sett spøkelser siden hun var 9 år gammel, siden den gang har hun levd etter farens strenge regler. Reglene skulle forsikre at de seende var trygge for spøkelsene, forstår de at de blir sett så følger de deg og livnærer seg på energien din.Amelia arbeider med å restaurere gamle kirkegårder og i den forbindelse blir hun ufrivilling innblandet i en drapsetterforskning. Fra det øyeblikket av blir Amelias trygge tilværelse snudd på hodet og regler blir brutt når Amelia må forholde seg til en mann som er hjemsøkt. Har du lyst til å lese en bok som er litt nifs, umulig og legge fra seg og får deg til å se spøkelser ved høylys dag(vel kanskje ikke for de som er så hardbarket at de leser mye grøssere kanskje)? Hvis svaret er ja syntes jeg du skal ta en titt på The Restorer. Jeg må få legge til at det selvsagt er et stort pluss at hovedpersonen i historien også er en blogger.

Mine tanker om boken?

Jeg har akkurat kommet tilbake fra en tur til kirkegården med Amelia, hvem visste at slikt et vakkert og fredfylt sted kunne være åsted for slike grufulle hendelser. The Restorer har vært vanskelig å legge fra seg. Jeg har knapt at tid for å komme opp til overflaten for å trekke luft de gangene jeg har satt meg ned for å lese videre i boken. Forfatteren, Amanda Stevens, har klart å skape en passelig små ekkel stemning som varer boken igjennom. Jeg angret på at jeg leste den på sengen, hver eneste knirkelyd i huset kunne jo være et av disse skumle spøkelsene må du vite!

Hovedpersonen, Amelia. følte jeg virkelig med, hun ble som en god venn. Jeg tror ikke at jeg avslører for mye når jeg røper at det er en god kjemi mellom Amelia og politietterforskeren, John Devlin. John var akkurat passe mørk og små farlig, me like!

Det var deilig å lese en bok som ikke endte med en skikkelig cliffhanger selv om dette skal være en serie. Forfatteren lar det uansett henge igjen så mange små, løse tråder at man lengter etter neste bok straks denne er lukket. Heldigvis kommer bok 2,The Kingdom, ut på engelsk i oktober.

Bokomslaget:

Små ekkelt og pent - passer til stemningen i boken.