Ingen er farligere enn gamle krigere. For bare de aller beste blir gamle.
God omtale, Anita! Enig med deg i at det er rart det ikke har vært mer blest om denne boka. Lenge siden jeg har blitt så berørt av ei bok.
Modern nationalism in northeastern Europe has often led to violence and then reconciliation between nations with bloody pasts. In this fascinating book, Timothy Snyder traces the emergence of Polish, Ukrainian, Lithuanian, and Belarusian nationhood over four centuries, discusses various atrocities (including the first account of the massive Ukrainian-Polish ethnic cleansings of the 1940s), and examines Poland’s recent successful negotiations with its newly independent Eastern neighbors, as it has channeled national interest toward peace.
Jeg har aldri riktig vært i vinden. Da jeg var barn, var ikke barn viktige. Da jeg studerte og arbeidet, var det en klar fordel å være mann. Og nå, når jeg er virkelig gammel, skal man visst være ung i denne verden.
Enig i at dette er en god roman, og jeg fikk også assosiasjoner til Thomas F. i begynnelsen av boka. Nå venter bok nr. to på biblioteket - ser fram til fortsettelsen!
Håper du liker den :)
Tittelen kan kanskje få deg til å tro at boka handler om Knut Hamsun, men det er først og fremst Hamsuns nøysomhet som knytter innholdet i boka til den gamle nobelprisvinneren. Hamsun hadde fått tilsendt nye kalosjer av familien siden de gamle kalosjene var revnet. Men han vil heller reparere de gamle:
For Hamsun gir reparasjonene av den gamle kalosjen livsinnhold.
Arbeidet bringer fram minner. Han føler seg nyttig. Han bruker hender
og hode til å løse en praktisk utfordring, og han trenger den
utfordringen, for han er en ensom, gammel mann med slikt å gjøre. De
nye kalosjene truer med å frarøve ham en del av selve livet. De gamle
kalosjene hjelper ham å kjenne på et nennsomt sammenpuslet liv.
Boka er en samling av små kapitler om hverdagslivet i Dickaunsvingen på Byåsen i Trondheim. Dag Hoel filosoferer over det meste mens han som glad amatør driver med hagearbeid, hønsehold, birøkt, grønnsakdyrking eller tenner opp i vedovnen. Tankestrømmen er ispedd historier fra hans 96-årige mor som var oppvokst i Balsfjord. Hun bor i samme hus som forfatterens familie, og er en viktig del av deres liv.
Her er det et vidt spenn i tema fra det nære og konkrete til det mer filosofiske og politiske. I kapittelet Haisommer er han for eksempel i sin assosiasjonsrekke innom både filmen Haisommer, Ibsens En folkefiende, Hurtigrutas noe mislykkede Covid-håndtering, Greta Thunberg, rottebekjempelse i hagen og omsorgen for en litt tilbakestående fugleunge som han prøver å verne.
Hoels budskap om mangesysleriet som livsform er en rød tråd i boka – han mener det er viktig å være kyndig på mer enn ett område, uten at vi trenger å være eksperter. Dette kommer også fram i denne YouTube-videoen.
Jeg hadde ingen spesielle forventninger til denne boka, men har kost meg med å lese disse stubbene som er full av morsomme historier og replikker ispedd sitater fra mange hold, alt fra Aristoteles til Peter Wessel Zapffe og Olav H. Hauge.
Mor mener briller er noe en skal se med, ikke på, så designerbriller forstår hun ikke hensikten med. Hun stoler mer på Clas Ohlson, som har råd for det meste, og hvor det ikke koster en hel frikirkekollekt for et par briller.
Ved en anledning var jeg ute på Sommarøya, et samfunn i havglefsen vest av Tromsø, og kom i prat med en eldre mann med «kasjetthua» som lurte på hva jeg var for en kar. For ikke å miste all troverdighet med at jeg kom fra Toten, fortalte jeg om familien i Balsfjorden. Han svarte med ærefrykt: «Balsfjordingan, har dæm mat og tørre klea, ja så døyr dæm næsten aldri!»
Så bra at du likte bøkene, Lillevi - det er så flott når man finner bøker som begeistrer! Jeg har også lest bøkene hennes om Lucy Barton. De er også verd å lese, men for meg ble Olive favoritten.
Det er fraværet av mening i det man opplever i det øyeblikket man opplever det, som gjør at det finnes så mange muligheter når man skriver.
Flere som har lest/lyttet denne? Tøffe småjenter i lek og alvor. Morsom og "frekk" roman - med alvor i bunnen. Mer om denne i Reading Randi
Nettopp ferdig med denne - enig i din 4-er. Fin omtale i bloggen din. Jeg likte hennes "Det tørre hjertet" mye bedre. - Det ble litt mange navn å holde styr på i denne.
Jeg har ikke lest noe av Jan Phillip Sender, men den første boka jeg tenkte på som en feel good-bok med mening er En uvanlig leser av Alan Bennett. Det er en fornøyelig historie om dronning Elisabeth som en dag besøker en bokbuss og gjennomgår en fullstendig forvandling når hun oppdager bøkenes verden. Hvis du har sansen for britisk humor, bør du prøve denne.
Ellers ser jeg du har fått mange gode forslag her inne. I likhet med Lillevi, vil også jeg anbefale "Med livet foran seg" og "Olive Kitteridge".
Jeg håper du finner noen bøker som faller i smak blant forslagene du har fått, og ønsker deg en riktig god påske!
Lenge siden jeg har lest romanen - men jeg ser grunnen til at jeg stilte det spørsmålet er vel det samme du kom frem til - vanskelig med den forsoningen ja.....
Tjue år med «krig mot terror» i Afghanistan har gitt oss så mange nyheter om krigshandlinger at vi ble vant til det. Det blir vanskelig å ta innover seg alle grusomheter, og det berører ikke så mange av oss direkte. Så har Simon Stranger skrevet denne fantastiske romanen på en måte som jeg føler gir ny innsikt, fordi historien presenteres på en måte som gjør det mulig å forholde seg til. Vekslingen mellom historien til Afghanistan-veteranen Nicholas, Taliban-krigeren Arman, referat fra politiske beslutninger før og under krigen samt historiske tilbakeblikk helt tilbake til Djengis Khan, synes jeg er svært vellykket. Nicholas’ historie er basert på en norsk soldats erfaringer, mens Armans historie er fiktiv og basert på flere intervju med afghanske unggutter og menn. Boka illustrerer veldig godt hva avgjørelser på makronivå kan bety for livet til den enkelte innbygger og soldatene som kriger. Dette er opplevelser som gjør at livet aldri kan bli som før.
Han skriver om ulike skjebnesvangre endringer på side 353:
Ingen av oss vet når livet plutselig endrer seg.
Øyeblikket da forhjulet på sykkelen kiler seg i trikkesporet i
asfalten, slik at du sendes på hodet over styret og smeller i bakken.
Øyeblikket da legen ser opp fra svarene på vevsprøvene som ble tatt
noen uker tidligere, og nølende forteller at det ikke ser så bra ut.Øyeblikket da du løfter graviditetstesten opp mellom lårene og ser det
blå krysset som langsomt vokser frem i det vesle vinduet, at det
finnes et knøttlite foster som vokser inni deg.Og for Nicolas, øyeblikket da all den oppdemmede angsten fra det siste
oppdraget i Afghanistan får ham til å bryte sammen, litt over to år
etter at han kom hjem.
Hvordan reagerer du når du så vidt har overlevd et angrep, har kommet hjem på perm og det er smørkrise i Norge? Vi får ikke tak i nok smør til å bake de tradisjonelle julekakene våre, og i en trygg hverdag er dette nok til å utløse krisestemning. Hva tenker du når du er i Afghanistan og kriger mot terror, og får høre på nyhetene at det er gått av en bombe i regjeringskvartalet? Litt etter kommer også nyheten om skyting på Utøya. Kan man heller ikke være trygg i Norge?
Selvmord er et tema i boka, både hovedpersonens selvmordstanker og det høye antallet selvmord i Norge. Sitat fra side 258:
Hvert år tar rundt seks hundre nordmenn sitt eget liv. For norske menn
mellom femten og førtini år er selvmord den vanligste dødsårsaken av
alle, og rager øverst på statistikken, før trafikkulykker, overdoser,
kreft og hjertefeil … … I Afghanistan, som for tiden er et av verdens
farligste land å leve i, er selvmordsraten blant de laveste i verden.
Unntaket er det økende antallet selvmordsbombere.
Bakgrunnen for NATOs engasjement i Afghanistan var Atlanterhavspaktens artikkel 5. Den sier at et angrep mot ett eller flere av medlemslandene skal betraktes som et angrep mot alle. Det er foreløpig den eneste gangen denne bestemmelsen er benyttet.
Sa jeg noe om at boka også er språklig veldig god? Han skifter elegant mellom det konkrete, det litt poetiske og det reflekterende, og jeg ble hekta fra første side. Faktaopplysningene «lures inn» slik at det ikke framstår som en oppramsing, og gir historien ekstra troverdighet. Her ligger det nok mye god research bak.
Dette var en trivelig bok å lese - det er gamle dager i "Trondhjem", skrevet av en kjent byperson - for en "trondhjemmer" var dette litt av et funn - men den er helt sikkert interessant for alle som vil vite litt om vårt dagligliv for snart hundrede år siden. Mer om denne i Reading Randi
Vi skriver historien, men historien skriver også oss. Gir oss et språk vi bruker til å navigere gjennom verden, gir oss et narrativ og en verdensanskuelse vi fødes inn i. Historien gir oss en nasjon, og til tider en krig, slik som den tjue år lange «krigen mot terror».
Greit å bli advart :))
Ikke helt enkelt, dette. De tre som var lettest å bestemme seg for er:
- Nattens brød av Johan Falkberget
- Dvergen av Pär Lagerkvist
- Vredens druer av John Steinbeck
Så ble det verre å skille ut de to siste fra veldig mange gode kandidater, men jeg endte opp med disse:
- Kilden av Gabriel Scott
- Historien av Elsa Morante