Bokelskere.no

Fikk to forhåndbestilte bøker i postkassen denne uken, og vil nok kaste meg over disse: Ropopokalypse av Daniel H. Wilson og Tarnished Knight av Jack Campbell. Campbell er en gammel favoritt, og Wilson sin bok har fått gode omtaler. Steven Spielberg kjøpte visstnok filmrettigheten før boken var ferdigskrevet. Har også fått tak i noen Army of Darkness-tegneserier så det blir en travel helg :-)

En liten novellesamling, som visstnok skal være begrenset i et opplag på 3000. Litt skuffet over innholdet. De tre første novellene var ganske kjedelige og uinteressante (Distant Echoes of Old Night av Rob Sanders, Extinction av Aaron Dembski-Bowden og The Master of Mourkain av Josh Reynolds). The Blessing of Iron av Anthony Reynolds var den beste. Den handlet om et brutalt opprør på en fabrikk-planet og ga også et innblikk i livssynet til en mekanisert Adeptus Astartes (en über-soldat). The Memory of Flesh av Matthew Farrer fortalte hva følgene av Reynolds historie ble (man får hva man høster). Ikke like godt skrevet, men slutten var knall. Perihelion av Dan Abnett avslutter samlingen, og var den novellen jeg gledet meg mest til. Den var grei nok, men ikke så bra som jeg hadde håpet. Men den åpner for et interessant plot i den kommende boken Pariah. Tydeligvis et reklamestunt.

Å få en Halloweenfestinvitasjon er jo bare hyggelig, eller? ...

For mange år siden skjedde det et forferdelig mord i byen Ashburg. En hel familie ble slaktet på en forferdelig måte og morderen ble aldri funnet. Siden har huset stått tomt. Men flere år senere når Halloween nærmer seg, får mange en invitasjon til en Halloweenfest som arrangeres i nettopp det huset. Det kommer vel til å bli en kul Halloweenfest eller er det bare en dårlig spøk?

Denne boka hadde jeg egentlig planlagt å vente med til i neste måned, men nysgjerrigheten ble for stor. Jeg greide dermed ikke å vente. Det er lenge siden jeg har lest en Richard Laymon bok og kjente det var på tide å lese noe av ham igjen. Tidligere har jeg lest: The night in lonesome October, No Sanctuary og Blood Games. Alle rare og litt sære skrekkbøker kan man si ...

Laymon er ikke så kjent som jeg skulle ønske han var. For dere som liker Stephen King (som meg) ville nok ha fått sansen for bøkene hans. Han er en slags B - versjon av Stephen King. Bøkene til Laymon er langt i fra alvorlige, men legger mest vekt på bisarr underholdning. Det er som tatt ut av skrekkfilmer fra 80 - tallet. Alt kan skje uansett hvor usannsynlig det er. Det er deilig å lese slike bøker og se slike filmer av og til. Ikke alt trenger å være like sannsynlig og realistisk hele tiden. Derfor er det litt befriende å lese Laymon bøker.

Dermed var det godt å lese noe slikt av ham igjen. En skrekkbok uten hemninger. Av og til er det godt å lese slike bøker. Glemme kvalitetskriving og bare la seg underholde av selve historien. Det fikk jeg av Allhallow's Eve og jeg storkoste meg! Brukte heller ikke mange dagene på å lese den ut heller. Jeg bare måtte vite hva som skjedde videre.

Richard Laymon er den perfekte forfatteren hvis du vil ha avslappende, bisarr og festlig skrekkunderholdning! Jeg kommer definitivt til å lese enda flere bøker av ham.

Det var nettopp derfor boka var så vakker. Den var så ærlig og åpen både på det gode og det vonde som skjedde. Ærlig og brutalt. Skulle ønske det var flere slike bøker og jeg håper han ikke gir opp forfatterkarrieren med bare denne boka for han har skrivetalent. Ingen tvil om det:)

Denne boka er Konge! Eller Dronning! om du vil :-)
Hvis du ikke har lest noe av Martin før, så anbefaler jeg at du begynner med I Vargens Tid, da det er såpass mange hovedpersoner at man fort detter av lasset hvis man starter midt i. Dette er del to av bok to. Martin skriver såpass store mursteinsbøker at Vendetta forlag har valgt å dele dem opp. Men ikke bli bekymret av det. Bøkene er lange, men når du når slutten så er det ingen tvil om at de ikke er lange nok :-)
Skal ikke røpe så mye av historien, men handlingen er satt i Westeros, hvor det er krig om å være konge, samtidig så er det noe skummelt som foregår langt i nord. Det er mye bedre om man leser det selv.
Plottet er ikke så veldig originalt hvis man leser mye fantasy, men det er veldig godt gjennomført. Detaljrikdommen er enorm, og Martin er heller ikke redd for å vise de mer lugubre sidene av et middelaldersamfunn. Verden virker levende og ekte, man føler faktisk at dette stedet kan eksistere.
Har tenkt litt på hvorfor akkurat Martins bøker er så mye bedre enn andre, lignende fantasy-serier. Jeg tror det må være følelsene. George R. R. Martin har en egen evne til å få leseren til å leve seg inn i bøkene og føle for karakterene. Jeg blir virkelig glad når ting går godt, eller fryktelig lei meg når noen dør. Jeg føler virkelig stolthet når favorittene mine overvinner en stor utfordring. Jeg kan til og med få ulidelig lyst til å brøle til boken "Hvorfor i helvete er det ingen som tar livet av den jævla xxxxx?!". Det er de bøkene som får deg til å føle noe, både på godt og vondt, som er de beste.

Skulle ønske jeg fikk sjansen til å lese Shantaram for aller første gang igjen. Vakker og vond bok om du skjønner hva jeg mener.

Hadde vært artig å se det, men tror på det du sier at boka er bedre. Sånn er det som regel:) Boka har en spesiell atmosfære som jeg liker så godt!

Syns bare han er herlig. Burde ha vært flere skuespillere som ham:)

Ung eller ikke så kjenner jeg til Hugh Laurie veldig godt. Ikke bare som House (der han gjør det best). Jeg har sett ham spille mot Stephen Fry, har sett ham i Sorte Orm og jeg har sett ham i en film (ikke Fornuft og følelser) ,men en annen film som jeg ikke husker tittelen på akkurat nå. En herlig skuespiller, syns jeg.

Forskjellige oppfatninger og smak vet du. Det er det som gjør litteratur så interessant. Denne boka var bare ikke noe for meg.

Tusen takk, Gretemor:) Veldig hyggelig å høre:)

Jeg skal i alle fall lese flere av bøkene hans. Han er en dyktig miljø og personbeskriver.

Rose Red husker jeg at jeg likte, med Julian Sands og hun som spiller Bones. Var ikke det en miniserie? Den er ikke basert på noen bok, men Stephen King skrev manuset. Mener også å huske at King spilte pizzabud i den.

Den beste Stephen King boka vil for meg være The Stand, med Dark Tower serien som en sterk nr. 2. Firestarter er også veldig bra, og Salem's Lot. Likte også Dreamcatcher (boken, ikke filmen) veldig godt, selv om mange andre ikke gjorde det. I novellesamlingene hans er det også mye spennende å lese. Som noen andre nevnte her så syntes ikke jeg heller at From a Buick 8 var noe særlig. Les heller Christine for en skummel bil-historie. Likte heller ikke Rose Madder noe særlig, fikk aldri helt tak på den.

Blant filmene har det vært mye rart, det meste dårlig eller middels, men det er to jeg synes er veldig bra: The Green Mile og The Mist (basert på en novelle, ikke bok).
TV-serien Kingdom Hospital likte jeg også veldig godt. Den er ikke basert på noen bok, men er Stephen Kings omskrevne versjon av den danske serien Riget.

Syntes den var litt treg i starten, men tok seg heldigvis opp etter hvert. Har aldri hatt noe særlig sans for bøker med indianere og indianerreservat, men denne var ikke så ille. Men det er vel kanskje vampyrene som har skyld i det :-)

Helt enig. Dark Tower er en fantastisk serie. King har jo nylig kommet med en ny bok i serien som heter The Wind Through the Keyhole. Har ikke fått lest den enda, men gleder meg til å begynne. Kan også anbefale novellen The Little Sisters of Eluria som ble publisert i Robert Silverbergs novellesamling Legends. Og hvis du vil ha med deg absolutt alt i Dark Tower serien, så finnes det også en tegneserieversjon. Tror det er Marvel som utgir den.

Ellevill britisk humor eller bare vås?

Aller først vil jeg bare nevne at Moran er en ukjent personlighet for meg. Hadde aldri hørt om henne før, noe som er litt mystisk siden jeg elsker britisk humor. Det har jeg sansen for. Men å bli kjent med nye personligheter skader jo ikke, så derfor tok jeg sjansen på å lese Kunsten å være kvinne.

Jeg elsker britisk humor. Visste dere blant annet at Hugh Laurie (som spiller House i tv-serien House M.D), egentlig er britisk og har vært på samme scene som Rowan Atkinson (Mr. Bean)? Jeg elsker britisk humor fordi de har en veldig sprø og dyster form for humor. Så jeg tenkte at denne boka må jo bare være for meg. Artig cover og forfatteren, Caitlin Moran virker som en festlig person.

Moran jobber for blant annet The Times så hun må jo vite hva hun skriver om og kan å skrive. Dette må jo være lovende. Begynnelsen av boka var ikke så verst, men etter hvert syns jeg det ble veldig mye syt og lite humor. Det føltes etter hvert mer som tvangslesing enn underholdning for min del. Jeg er vel ikke så feministisk av meg, for jeg bryr meg ikke om ekteskap, barn, osv ... så syns mye av det jeg leste ble veldig tørt. Det ble ikke så festlig som jeg hadde håpet på for mye av lesestoffet var ikke min type humor. Selv om dette ikke var en bok for meg, er jeg helt sikker på at den vil slå an hos rett publikum.

Bakpå boka står det blant annet: Med mørk humor og særdeles friske karakteristikker har Moran skrevet en bok alle kvinner med respekt for seg selv må ha under hodeputen.

Selvrespekt eller ikke, denne boka havner ikke under hodeputa mi. Det er ialle fall sikkert!

Meldte meg på for å se hvordan det fungerer, men det var dårlig. Tungvint å legge inn boksamling, pluss at det er bare norske bøker av nyere dato som ligger inne i databasen. Har ikke klart å finne ut hvordan man legger inn nye bøker heller.

Tror jeg holder meg her :-)

Har en følelse av at jeg har mye å glede meg til da:) Ser frem til å lese flere av Horsts bøker i nærmeste fremtid og utforske forfatterskapet videre. Kjekt å ha noe å glede seg til:)

Dette er en spesialutgave til ære for bokens 20-års-jubileum. Hadde boken i en gammel pocketutgave, så jeg bestemte meg for å oppgradere til hardperm. Siden jeg nettopp har lest den, leste jeg den ikke en gang til, men spesialutgaven kommer også med kommentarer fra forfatteren. Disse leste jeg igjennom, det var ganske interessant å høre hva forfatteren tenkte om saker og ting, hvilke karakterer og planeter han ga navnet til bekjente, hvilke situasjoner Lucas la ned veto på som han helst ville hatt med, hvilke smådetaljer han slengte med ved en tilfeldighet som senere resulterte i egne bøker og til og med lengre serier, og masse annet snacks. I tillegg er det også med en helt ny novelle, satt ett år før boken, hvor Grand Admiral Thrawn kjemper mot en skummel warlord. Den var ikke på nivå med selve boken, men gir oss litt mer innsyn i bokens skurk.