Bokelskere.no

Det er kanskje noen bøker den skal ha kred som har avstått fra å skrive den. Men en kan jo heller skylde på forlaget, det MÅTTE jo ikke gi den ut, for ikke å snakke om oversette den.

Kanskje han har tenkt at den skal passe til lesere som er blitt litt eldre?

Jeg ga terningkast til de første bøkene jeg la inn, men det ble så vanskelig. Hva skulle kriteriene være? Jeg er ikke kyndig til å vurdere litteraturen faglig.

Skal det være boka som forandret livet, boka jeg lo meg skakk av, boka jeg stadig leser når jeg skal ha godfølelsen, boka som har de beste setningsoppbygningene eller den mest givende beskrivelsen? Er det viktig å få med mest mulig av dette i samme boka? Jeg vet ikke. Så jeg sluttet med terningkast.

Alltid lurt å sjekke orgiginalens tittel som står foran i boka.Ikke bare for å unngå dobbeltkjøp, men det kan av og til si mer om boka også. Selv leser jeg av og til med utbytte samme bok på norsk og engelsk, siden jeg ikke er bedre i engelsk enn at jeg kan miste språklige finurligheter en god oversetter klarer å få med seg.

Når jeg er sliten og trenger å slappe av, er Skrellingene en kostelig bok. Jeg leste den først på engelsk, "the wee free men", men deres noe spesielle språk var så stor utfordring at da jeg leste den om igjen på norsk, fikk jeg med meg mye nytt. Og jeg liker måten de snakker nnorsk på, de små, blå. Men når jeg leser den høyt for barnebarnet ( eller inni meg, som nå), sier jeg Tiffany, Petronella blir for sært.

Dette er ikke min type bok. Leser litt til likevel, for den har så morsom språkhumor. Men det er DEFINITIVT ikke min type bok. Så leser jeg videre uansett fordi det er så mye bra ironi og likesom-betraktninger fra utenfraperspektivet. Har aldri lest en så bra bok jeg ikke liker!

Jeg tar ut alt det rampete i meg i denne vanen.;-)

Som jeg skrev i den andre tråden om denne boka: "Dette er boka for den som elsker detaljer om gamle ting. Hvordan tjenernes toalett er bygget. Om flannelsbrystduker for kvinner. Om politi og etterforskning i England på attenhundretallet. Mange digresjoner. Lite action. Grei bok.

Jeg tenker at de som liker "Den underlige hendelsen med hunden den natten" kan like denne på grunn av fortellerstemmen, som har noen fellestrekk. Men situasjonen er jo annerledes.

Jeg vet ikke om en psykolog ville vært helt enig i alt som beskrives, men den får oss i hvert fall til å tenke på noen aspekter ved det å utsettes for isolasjon og plutselig eksponeres for verden. Å se vår verden fra et utenfra synspunkt er også interessant.

I en annen tråd har noen opplevd den som en triller, men jeg følte at den uskyldige fortellerstemmen gjorde boka lettere å lese. (Jeg liker ikke at det blir for skummelt.)

Ellers vil jeg sette fokus på den kostelige beskrivelsen av TV-intervjuet. Den var jo forferdelig og noe karikert (håper jeg), men en hver som har blitt intervjuet vet hvordan journalisten ofte har historien skrevet ferdig i hodet sitt og bare vil ha objektet til å bekrefte den.

Noen ganger lurer en på "hvordan det går siden". Denne flinke og tapre moren får meg til å tro at det kommer til å gå veldig bra. Hun viser jo at hun ikke har latt seg fortape i sin egen offersituasjon, men ser seg i forhold til andre mennesker i verden som har det forferdelig på en annen måte, og som vi vet om og ikke redder.

Og så tenker man på alle de menneskene vi ikke vet om som lever fanget. Det er vel naivt å tro at de som har blitt funnet var de eneste.

Vet sannelig ikke hva jeg skal si om boka. Trodde først den handlet om en venninne eller lesbisk kjæreste som dominerte den andre, men plutselig ble jeg usikker på om det var poenget. Likte jeg boka? Vet ikke. Den var rar. Men det trenger ikek være noe negativt. Har forresten bare lånt den.

Til ungdommen ( "Kringsatt av fiender, gå inn i din tid")er nevnt under, og jeg vil gjenta det. Ellers har vi The Road not taken" av Robert Frost. Ta det på engelsk, de skjønner så godt engelsk, ungdommen, så kan du heller ta Sigmund Skar sin oversettelse i tillegg om det er noen som ikke er så stø i engelsk.

Dette er boka for den som elsker detaljer om gamle ting. Hvordan tjenernes toalett er bygget. Om flannelsbrystduker for kvinner. Om politi og etterforskning i England på attenhundretallet. Mange digresjoner. Lite action. Grei bok.

Uttrykte meg klønete, ser jeg. Mente bare at bøkene viser at ting ikke blir helt som man tror. Men menneskenes liv er jo forskjellige.

To bøker som kanskje kan gi noen advarsler til den som skal ha første barnet sitt og også leser dette, er "Etterbyrden" av Ragnhild Nilstun og "Thereses tilstand" av Hanne-Vibeke Holst ( hun m "Kronprisnessen", ja.)Handler litt om å møte livet som mor, ting en ikke er obs på. Ting du som trådstarter sikkert alt har opplevd.

Selv leste jeg "Ringenes herre" da jeg skulle ha første barnet, og hun ble litt sånn. Men jeg tør ikke påstå at det er derfor.

Ikke alle vil like denne boka. Den har tegneserieform og er vel en litt fritt fortalt historie også. Kanskje litt for overfladisk for noen?

Men skal du til van Gogh-museet i Amsterdam og skal ha med deg noen som er litt halvinteressert, kanskje særlig et stort barn eller en ungdom, så kan den kanskje anspore til interesse. Men den er grei for voksne også.

Museet selv omtaler den positivt.

Det er en bok "Sekskanten" som gir et gjensyn med de fleste fra "Bare et lite sammenbrudd" når de er gamle. Kanskje ikke like godt skrevet, men interessant fordi den følger opp historien. Anbefales.

Den lille prinsen?