Lisbeth Larsen siterer Mandarinene av Simone de Beauvoir (side 395)
12:00, 21. juli 2017 Ingen har det som favoritt.
Jeg måtte tenke på disse folkeslagene der man fra femårsalderen av lærer guttene å stikke forgiftede torner i levende kjøtt; her hos oss må man også, for å bli anerkjent som voksen, være i stand til å drepe og pine og lide vondt. Man pålegger pikene forbud og guttene krav; begge deler er like skadelige.
gretemor siterer I hodet på en gammel dame av Tordis Ørjasæter
14:02, 20. juli 2017 Ingen har det som favoritt.
Vi har liksom ein fugl i oss alle saman når vi kjenner etter. Eg kjenner korleis din fugl og min fugl lettar og sviv ikring her no, og set seg ned her og der, og likar seg.
[Tarjei Vesaas]
gretemor siterer I hodet på en gammel dame av Tordis Ørjasæter
13:46, 20. juli 2017 Ingen har det som favoritt.
I vest vandrer havet
sørover mot seg selv,
slik vi vandrer mot oss selv
for hvert år vi går fra oss selv.
[Kolbein Falkeid]
gretemor siterer I hodet på en gammel dame av Tordis Ørjasæter
13:41, 20. juli 2017 2 har det som favoritt. Kommentarer: 3
Medan vi läser böckerna
läser böckerna oss.
Kan böckerna läsa människor?
Det kan de förstås!
Hur skulle de annars veta
allting om oss?
[Lennart Hellsing]
gretemor siterer I hodet på en gammel dame av Tordis Ørjasæter
13:33, 20. juli 2017 Ingen har det som favoritt.
"Det finnes jo så mange barn i verden som har det vondt, og i virkeligheten kan jeg ikke hjelpe så mange, men det gir meg en viss tilfredsstillelse det der å få ta vare på dem om nettene i det minste, selv om det bare er i fantasien," sa hun [Astrid Lindgren] en sen kveld til vennen og biografen Margareta Strömstedt.
Young people who dismissed the elderly overlooked one important thing. The older you were, the less you cared. That was the one, great, liberating thing about old age.
Jenny Dahl Bakken som svar til Marte Onarheim :
10:37, 20. juli 2017* Diskusjon: Leseutfordring 2017
Jeg liker denne utfordringa. Har allerede lest flere bøker på lista:
En bok av en farget person
En bok hvor karakteren har en annen etnisk bakgrunn enn deg
En bok om flyktninger og/eller immigranter
En bok som omhandler interessante kvinner: Alle disse faller innenfor Colson Whiteheads "The Underground Railroad", om en slave som rømmer i USA. Mener den også faller innenfor sistnevnte, ettersom boka også tar for seg bestemorens kidnapping fra Afrika og hennes liv i USA.
En bok publisert i 2017 - Jo Nesbøs "Tørst"
En bok skrevet av en forfatter som er fra et land du aldri har besøkt - flere, både nevnte "The Underground Railroad" i tillegg til Jordsjø-serien til Ursula le Guin (har aldri vært i USA) og hele Bones-serien til Kathy Reichs (fra Canada)
En bok med en av de fire årstid i tittelen - "New Spring" av Robert Jordan
En bok som har en rød rygg
En bok du likte da du var barn
En bok du har lest før og som garantert får deg til å smile
En bok skrevet av en forfatter du beundrer
En bok som handler om monster/mystiske skapninger
En bok som har karakterens navn i tittelen (denne og de ovennevnte er Harry Potter-bøkene. Leser hele serien på nytt i sommer).
En bok du har kjøpt på reise - "The Underground Railroad"
En bok som handler om vanskelige temaer - Colson Whiteheads bok om slaveri kan nok falle innenfor, i tillegg til Åsne Seierstads "En av oss"
En bok med undertittel
- nevnte "En av oss" av Åsne Seierstad (undertittelen er "en fortelling om Norge"). Det kan diskuteres om den også faller innenfor bestselger 2016, ettersom det var da den virkelig nådde ut internasjonalt. Men den norske utgaven er flere år gammel.
En bok skrevet av en forfatter du beundrer - også Åsne Seierstad, i tillegg til J. K. Rowling.
gretemor som svar til Jostein Røyset :
19:55, 17. juli 2017 Diskusjon: Felleslesing - Kain av José Saramago, juli 2017
"Briks" er den danske varianten og stammer fra den gamle tyske formen, mens "brisk" er, slik jeg forstår det, den norske formen. Begge to er likestilte i min Aschehoug og Gyldendals Store Norske Ordbok.
Lisbeth Larsen siterer Mandarinene av Simone de Beauvoir (side 246)
13:08, 17. juli 2017* Ingen har det som favoritt.
Jorden dreide rundt solen som den skulle, uten å bry seg om sin last av reisende uten mål...At det fantes galskap i naturen, ble man jo klar over når man var ute i den noen dager; det var noe forrykt over skyenes lunefulle formasjoner, fjellenes stivnede opprør, plantelivets virvar og insektenes frenetiske mylder; men det var en mild og uforanderlig form for galskap. Underlig å tenke på at den i menneskenes hjerner skulle gi seg utslag i morderisk vanvidd.
gretemor som svar til Mari Arn :
17:42, 10. juli 2017 Diskusjon: hvilken samling er dette diktet fra?
Du finner diktet Vargspor i diktsamlingen Kom sol på alle mine berg. Gyldendal 1978.
Dette var Nesbøs kanskje svakeste. Utgangspunktet for historien var søkt, og det ble ikke mindre søkt mot slutten av boka, når "twisten" ble avslørt. Nei, dette var skuffende. Kanskje på tide å legge Harry Hole på hylla for godt, Nesbø?
Koriander : Hm, finner ikke boka på bokelskersøk, men Google viser den er her
20:02, 4. juli 2017 Kommentarer: 1
Dette har antagelig blitt diskutert før, men: jeg søkte opp Troll kan temmes i søkefeltet Finn en bok på bokelskere.no. Fikk tre treff, men ingen 1995-utgave fra Aschehoug. Søkte endog på Shakespeare og bladde gjennom alt uten å finne denne utgaven. Registrerte derfor boka i bokelskere.no. Men når jeg Googler 'Troll kan temmes' så ligger Aschehougs utgave som første treff med link til nettopp bokelskere.no! Registrert av en annen person (og mer opplysninger enn jeg selv la inn). Så boka er jo allerede inne i bokelskere.no, men hvorfor finner jeg den ikke via Finn en bok-søkefeltet? Bruker nettbrett.
Lisbeth Larsen siterer The unbearable lightness of scones av Alexander McCall Smith (side 155)
10:03, 30. juni 2017 Ingen har det som favoritt.
The things that really bind people to one another are a shared sense of who you are - a shared identity. Common practices. Common loyalties...But what is being done to those things now! They are being dismantled...Look at those think-tank people who advocate diminishing Christmas so that those who adhere to other faiths would not feel excluded. The truth of the matter is that the celebration of Christmas has been going on for an awful long time in this country, and is exactly one of those customs that make us a community, rather than just a random collection of people who happen to live in the same place...We have a national culture, just as other countries have. We have one, and we are entitled to say that we want to preserve it. It's a great mish-mash of social customs and observances; of ways of greeting one another; of memories of nursery rhymes and poems and people. And these wretched, arrogant pluralists are setting out - on what authority, one asks? - to dismantle it, bit by bit, so that there is nothing left. They prevent people from being who they are; they forbid them to express themselves in the name of preventing offence...They pour scorn on those who have a sense of themselves.
Lisbeth Larsen om The unbearable lightness of scones av Alexander McCall Smith:
09:54, 30. juni 2017
Har du noen gang besøkt Edinburgh og blitt betatt av byen, er dette en glimrende bok. Her fulgte jeg personene rundt i gater jeg selv har vandret i. Det ER noe spesielt med Edinburgh! :-)
Forvirret ble jeg etter at Fossum på s. 17 forteller oss at Riegel var 17 år da hun fikk sin sønn; han reiste da han var 17 og hun (rimelig nok) 34.
Han har vært borte i 12 år, og på s. 175 står det at Riegel (som forventet) er 46. Enkel hoderegning. Men på s. 177 oppgis sønnen – som må være 29 - å være 34 år gammel.
En kortslutning hos Riegel fordi hun selv var 34 da han forlot henne? Eller en kortslutning hos Fossum?
Ellers er dette en velskrevet bok med interessante tanker og innspill fra både Sejer og Riegel, og den kjære Frank som uimotståelig bifigur.
Du har gjort meg nysgjerrig på Bringsværd tidligere, men så ble han borte for meg. Jeg har latt meg lokke jeg også, og var så heldig å kunne laste ned boka direkte fra bibliotekets ebok-utlån. De første sidene har fått en sliten sjel til å humre og kose seg. Herlig!
...det lå regn i lufta, yr, dusjen fra Guds nys, som en av datene hennes hadde kalt det i et forsøk på å være poetisk.
En gjennomført god oversettelse gir følelsen av å lese boken på originalspråket.
Den reflekterte, midaldrende hovedpersonen tenker tilbake på den fjortenåringen hun en gang var - helt "andrestyrt" i stedet for "indrestyrt" - nærmest uten tillit til sitt indre kompass.
Det er virkelig bra at vi ser tenåringen Evie gjennom dette filteret, for her har vi med en ulidelig dum dåse å gjøre. Attpåtil henger hun sammen med Connie, som er samme ulla - fornøyd med å sløve foran TV, klemme ut kvisene på hverandres rygg, prate om gutter.
Det er jammen lov å vente noe mer av fjortenåringer! Tenk om jentene hadde tatt seg bryet med å lese? Bøker ville gitt dem andre tanker og tatt dem til et annet sted, før de ble gamle nok til å flykte fysisk fra all bevisstløsheten.
I stedet roter Evie seg inn i et bekjentskap med nittenårige Suzanne, et medlem av den snuskete kulten rundt lederskikkelsen Russell. Han er tydelig modellert over Charles Manson - og da aner leseren hvor dette bærer hen.
Evie selv splittes i to - hun er en fremmed hjemme hos den rike, fraskilte moren på kritikkløs jakt etter det første, det beste mannfolket som kanskje vil flytte inn hos dem. Faren er oppslukt av sin nye partner, sekretæren han stakk av med, og Connie har knyttet seg til en ny venninne som ikke vil vite av Evie.
Evies verden snevrer seg inn til det eneste stedet der hun - iblant - føler seg velkommen: Det skitne reiret til Russell og tenåringsharemet hans. Selv om leseren må undre seg over at ikke en jente på 14 år reagerer med spontan avsky på kaoset rundt Russell - vanskjøttede småbarn infisert med lus og uten tilsyn - og på å bli presset til å yte seksuelle tjenester, noe de fleste er svært vare overfor.
Resten av livet ser Evie ut til å ha tilbrakt i skyggen av det mørket hun nesten lot seg oppsluke av den gangen. Tankene sirkler rundt hvor nær hun var, og livet hennes bærer preg av det: Et skyggeliv uten noe eget hjem, som betalt assistent hjemme hos ulike kunder, der hun kan bo til oppdraget er over.
Til gjengjeld har hun utviklet seg fra å være en irriterende dum og påvirkelig dåse til en dame det er verdt å lytte til - mens en kan mistenke at venninnen Connie, hvor hun enn ferdes, fortsatt er samme dumme dåsa. Slik sett var det nok bra at livet røsket tak i den unge Evie den gangen og viste henne hva Russel og gjengen hans egentlig stod for.
Hedvig siterer Slåttekar i himmelen av Edvard Hoem (side 189)
09:43, 19. juni 2017 Ingen har det som favoritt.
Somme gonger var dei ein tanke og eit sinn. Andre gonger var avstanden mellom dei uendeleg.
Hedvig siterer Slåttekar i himmelen av Edvard Hoem (side 19)
09:39, 19. juni 2017 Ingen har det som favoritt.
Somme har det best når dei legg stein til andres bør.
Sist sett
