Bokelskere.no

Trolig den beste av klimakvartettbøkene hittil. Selv om både den første og den andre boka var mer dystopiske og viste mer hvordan samfunnet kollapser, er den tredje boka på noen måter bedre på det rent menneskelige. Noe av styrken i boka, syns jeg, er at selv om boka handler om bevaring av en art så viser den også hvor irrasjonelt det er. Den viser mennesker som velger hestene foran menneskene, som neglisjerer sitt eget liv og sine egne kjære for dyrene. Den viser dem som gjør dumme valg, valg som går utover alle rundt dem, fordi de ønsker ar hestene skal leve videre.

I bunn og grunn handler vel boka om menneskets kamp for å bevare noe, å holde fast på noe, å ha kontroll når alt rundt oss er kaos. Og samtidig viser det det utrolige i hva mennesket kan få til - og hvor lite det betyr, når alt kommer til alt. Når ingenting er igjen å bevare. Når naturen uansett får siste ord. Boka stiller også en rekke ubehagelige spørsmål: hjelper vi, eller ødelegger vi? Hvis mennesker ikke hadde forsøkt å redde ville arter gjennom å fange dem og sette dem i bur, ville de da i det hele tatt blitt truet? Om vi ikke hadde handlet med dem og jaktet på dem? Hva om vi, selv med de beste intensjoner, ødelegger? Samtidig har boka også en tone av håp: om at det alltid vil finnes kjærlighet, nytt liv, at våren alltid vil komme.

Lunde leverer en bok av svært høy klasse med denne.

Jeg kom meg bare noen få sider inn i denne. Jeg var ikke i humør for dysterhet, merket jeg. Får ta den opp igjen når humøret er der :)

Aha, vaskeseddelen har sikkert rett :) Jeg får følge med om det drysser ut flere referanser etterhvert som bekrefter det.

Jeg har lest 90 sider og har hele tiden fundert på når romanen egentlig finner sted i tid. Det er flere referanser i boken, men bare referanser som en amerikaner kan forstå, tror jeg. Du nevner 30-årene, men jeg får ikke det til å stemme med fetteren til Atticus som visstnok deltok i borgerkrigen i 1864? At Atticus studerte jus etter århundreskiftet er nevnt da. Bil har han og. Men første verdenskrig har ikke vært nevn ennå, tror jeg. Forvirrende.

“Nobody has ever done so much in the first two years of a presidency as this administration. Nobody. Nobody.”—
political rally in Biloxi, Mississippi, November 26, 2018

The Cult of Trump
A Leading Cult Expert Explains How the President Uses Mind Control av Steven Hassan.

Denne boka har jeg jo faktisk stående ulest i bokhylla. Tar den med til fjells i morgen!

Hvis den er oversatt, så kanskje hun kan finne den på Goodreads "choose-your-own-adventure" books liste. Der står det også årstall for publiseringene og kanskje ringer det noen bjeller ved titler eller omslagsbilder.

Her er en liste med ungdomsbøker i denne sjangeren.

I bibliotekenes søkefelt finner jeg ingen sjanger som tilsvarer eller ligner denne. Boka du nevner går under sjangeren "eventyr". Umulig å søke i uten flere referansepunkter.

Kan det være denne tråden?

Jeg har et vagt minne om hva du mener, men når jeg går tilbake i tid og ser hvilke tråder jeg har startet, så finner jeg den ikke. Kanskje det var noen andre som startet den. Har søkt på forskjellige ord og kombinasjoner, men dessverre.

Det usynlige fjellet har jeg stående ulest hjemme i bokhylla, har satt opp en leseliste for i år og der står den, jeg er spent.

Romanen til Olga Tokarczuk lastet jeg ned på engelsk rett etter at hun fikk Nobelprisen. Jeg tror jeg ga den en femmer på terningen, men ligger nok etter min mening nærmere fire.

For tiden leser jeg tre bøker. Mr Mercedes av Stephen King. Den har jeg nettopp begynt på, så jeg mener ikke så mye ennå. Dernest The Great War for Civilization - The Conquest for the Middle East av den anerkjente britiske journalisten Robert Fisk. Han skriver genuint og godt om Vestens evigvarende makt og streben etter andre lands naturressurser. Boka er på nesten 1400 sider, så den kommer til å være med meg en stund. Apropos naturressurser; Donald Trump uttalte nylig på Cnn at han var klar for å trekke alle tropper ut av Midtøsten og begrunnet det med at de nå var blitt selvforsynt med gass og olje... At han sier akkurat hva han tenker og mener, skal han ha for.

Donald Trump har vært mye i tankene og på netthinnen min de siste månedene, jeg har intensivt fulgt høringer og riksrettssaken på Cnn og lest flere bøker, den jeg leser nå heter The Cult of Trump - A Leading Expert Explains How the President Uses Mind Control av Steven Hassan. Veldig interessant. Jeg har personlig nok erfaring til å påstå at mannen er en fullblods psykopat og kanskje en av de farligste verdensledere vi noengang har hatt. Dessverre har jeg stor tro på at han vil bli gjenvalgt.

I går så jeg et intervju på Cnn av Isabel Allende i forbindelse med den nye romanen hennes og naturlig nok kom de inn på Trump, hvorpå hun sier: "Donald Trump makes me sick". Håpet er at mange nok føler det samme og møter opp for å stemme til høsten.

Ønsker dere alle en fortsatt god helg!

Hvis jeg hadde hatt en "gleder meg til å lese" bokhylle, så hadde Robertson Davies stått der. Du og Annelingua gjorde meg nysgjerrig på han for noen år siden og jeg fant og leste en norsk oversettelse av den første i "The Deptford Trilogy" på nasjonalbibliotekets nettside. Det ga mersmak. Nå har jeg skaffet meg hele trilogien i tillegg til "The Cornish Trilogy". Mange av Robertsons romaner ligger nå på iTunes til under 20,- pr stk.

Jeg leste at han selv var motstander av at bøkene hans skulle gis ut som e-bøker, og lenge fikk han viljen sin, men ikke nå lenger, heldigvis.

Jeg har ikke lest noe av ham, men har sjekket ut litt, og det ser ikke ut til at flere er oversatt enn de du lister opp her.

Rekkefølgen på Logan McRae ser riktig ut, og han har hittil skrevet 12 bøker i den serien. Jeg vil virkelig anbefale deg og prøve ut en engelsk utgave, du behøver ikke skjønne alt for å få godt utbytte av boka. De engelske utgavene kan du bestille på ark.no eller i butikk. Leser du e-bøker finner du de på amazon.com.

Når det gjelder Ash Henderson har han bare skrevet to. "Hilsen fra de døde" er den første.

"Et dødelig mørke" ser ut til å være en enkeltstående roman.

I skammekroken med professor Weihe som har mye å berette, men ikke kan morsmålet sitt. Det heter "fornorskning", men han skriver "for-Norskning". Slå den! Han skriver konsekvent SYFLIS. Han har mye å fortelle om sykdommen, men tror altså at den heter SYFLIS. Side 91: Han skriver "de Brittiske" når det skal være "de britiske", to feil i ett og samme ord. Side 109: I stedet for å skrive en "baptistmenighet", skriver professoren "Baptist menighet". Hvorfor i to ord, og hvorfor stor bokstav? For den som leter etter skrekkeksempler av særskrivning og feilstaving, er boken et funn. For andre er den uleselig, og det burde den også vært for forlaget som attpåtil skryter på seg å være "akademisk" - !

Denne boka. Wow. Da jeg begynte på den trodde jeg den handla om hockey, om distrikts-Sverige og en livsstil som er i ferd med å forsvinne, om lagånd og lidenskap. For det er mye av det. Vinterlandskap, samhold, hockey. Mye av det vakre i idretten, det unike idrett har som gjør at voksne menn gråter og at barn uten framtidsutsikter tør å drømme om storhet. Men så snur det.

Hvis noen lurer hva som menes med voldtektskultur, les denne boka. Backman treffer spikeren på hodet, og du kan se at boka er skrevet i raseri. Backman ser at lagånd er noe vakkert - til det blir noe veldig stygt. Historien er langt mørkere enn hans andre bøker, kanskje er det derfor den treffer ekstra hardt.

Kanskje noe av det viktigste boka tar for seg, er spørsmålet: hva er lojalitet? Er det blind lojalitet, er det til en gruppe, er det til en person, er det til deg selv?

Gjennom hele boka hamres det inn hvor viktig Bjørnstad Hockey er for denne bygda. Den er deres stolthet, deres håp og drømmer, alt de har og alt de er. Likevel - mot slutten av boka bytter store deler av byen ut Bjørnstad med hockeyklubben i nabobyen Hed. Så enkelt var det. Så dypt stakk altså den lojaliteten. Det var bare til det å vinne de var lojale, det var til personene på ett enkelt lag, ikke til hjemstedet, ikke til klubbens historie. Ikke til det å være underdogs som har kjempet seg opp. Hele den historien var plutselig ikke så viktig likevel.

Backman vil noe med boka, han har en agenda. Han vil vise fram urettferdigheten og hykleriet i samfunnet, og hvor mye man er villige til å overse så lenge man vinner. Du merker indignasjonen hans, spesielt i passasjene der han beskriver hvordan hele byen vender seg mot Maya etter voldtekten, om avhørene hos politiet som kun handler om hvordan hun oppførte seg og hvor full hun var, hvordan de ser på henne som en forræder som ødelegger for karrieren til byens viktigste - den beste hockeyspilleren de har. Blir man ikke feminist av denne boka, blir man det aldri.

Parallellene til f. eks. Steubenville-saken er åpenbare. Og det er en kultur av berettigelse Backman vil til livs, av idrettsmedaljens bakside, en selvforherligende tanke om at man har rett på alt man vil ha i verden, med de konsekvenser det får for andre.

Backmans beste!