Bokelskere.no

Dei som kjenner til Ajax sitt forfattarskap og historiane om Broremann og Johanna, vil kanskje her få ei artig stund. Kanskje nokon og vil irritere vettet av seg..??.. Sally Nilsson (frå Strand!), er godt kjend av oss her i Rogaland. Vanlegvis les ho "Dei små armane" kvar einaste jul, men her får me forteljinga i ein litt meir moderne versjon: Dei små appane

Det er ikke mulig å sammenligne disse 2 bøkene.

På ønskelista mi i år står Tørk aldri tårer uten hansker av Jonas Gardell. Fikk sett alle episodene av serien nå i helga, så sånn sett så gjør det vel kanskje ingenting om det ønsket ikke blir oppfylt? Jeg liker egentlig best å lese bøkene før filmen. Fin serie og bøkene har jeg stor tro på. Her har vi en "overlever" som, i alle fall gjennom serien, har en fin måte å formidle opplevelser og følelser på.

Til ..., fra Hilde, er i år begrenset til ei bok: Lars Saabye Christensens novellesamling Stedsans.

Slunkne boklister, men jeg er bare nødt til å bli litt "streng", vet ikke hvor jeg skal gjøre av alle bøkene mine lenger :-(

"Me lever jo for søren meg i eit demokrati!", sa sonen min ein gong.
"Der har du misforstått vennen min, her er det eg som bestemmer", - sa mora...

Så eigentleg synest eg at "opphavsmannen/kvinna" har det siste ordet... ;-)

Det er lenge siden jeg har lest ei bok som kommer til å følge meg i lange tider. Denne anbefales på det sterkeste.

Jeg har ingen spesiell julelektyre, håper bare at jeg ikke går tom for uleste bøker, så er det_det samme hva slags bøker det er. Skal nok på biblioteket og drasse med meg ett par bæreposer med bøker hjem før jul.

Jeg har veldig lyst å være med, selv om jeg må ta et lite forbehold. Mitt leseønske er Middlemarch av G. Eliot

Etter å ha lest innlegg ditt annelingua, kunne jeg egentlig bare latt være å kommentere: du fikk fram akkurat det jeg ønsket å formidle. "Meropplevelsen" man får ved å diskutere med andre, eller ved selv å analysere en bok mer inngående, er unik. Da jeg startet på mitt språkstudium var jeg litt skeptisk, nettopp på grunn av "redselen" for å få leseopplevelsen ødelagt av analysering. Ja, før den tid kunne jeg skrevet nøyaktig det samme innlegget som MiaMaria. Men slik gikk det ikke, tvert imot. Ved å gå dypere inn i en bok, åpner det seg en helt ny verden som bare gir flere leseopplevelser. Jeg hadde egentlig tenkt å skrive "gode leseopplevelser", men det stemmer ikke. Noen bøker gjør vondt, veldig vondt. Det er ikke alle bøker jeg føler for å gå dypere inn i, Jan Roar Leikvolls Fiolinane er en slik bok. Vond og "ekkel", og jeg var "redd" for å få denne til eksamen. Heldigvis slapp jeg det!

Når det er sagt: jeg verken analyserer eller går dypere inn i alle bøker, men jeg synes faktisk jeg får mer ut av de fleste bøker nå. Ikke for å nedvurdere andre sin leseopplevelse, men for meg har "språkdykket" gitt utrolig mye.

...men vi er jo så forskjellige når det gjelder humor også.
Jeg fikk ikke til å le av Hundreåringen som hoppet ut av vinduet og forsvant, tror ikke jeg trakk på smilebåndet engang, syntes den var kjedelig.
Men derimot, En mann ved navn Ove, traff meg midt i lattermuskelen, og jeg lo i 21/2 dag, og ler litt innimellom enda, når jeg plutselig kommer på enkelte ting fra den boka.

Vel, for min del har det verken med kristen prippenhet eller at jeg ikke er ute blant folk å gjøre. Og å kalle meg puritansk viser vel bare hvordan du bommer med dine benevnelser på dine medmennesker. (Du skriver ikke at jeg er puritansk, men jeg viste støtte til trådstarter, så da gjelder det vel meg også.)

Men jeg forstår ikke helt vitsen med å "pepre" bøker med betegnelser på kjønnsorganer e.l. når det ikke har noe å bety for bokens innhold. I flere bøker er det naturlig med både sex og bannskap, og jeg forstod trådstarter slik at det ikke var disse bøkene hun mente. Men i andre bøker virker det som om forfatteren bare har gulpet opp noe uten at det passer inn i konteksten. Denne formen er det jeg reagerer på. Samtidig så ser jo jeg også at vi har ulike grenser, både i privatlivet og hva vi leser eller ser (film).

Jeg lo i 2 1/2 dag. Noe så humoristisk og underfundig. Backman traff hvertfall meg midt i lattermusklene.

Dette er en forfatter jeg skal følge med argusøyne. Han skriver godt, så naturlig at en skulle tro det var sant. Ja, det er kanskje det.

Du er ikke alene. Kanskje er jeg litt "prippen", men jeg forstår egentlig ikke vitsen. Det blir så "platt" synes jeg. Men så er jeg en av dem som reagerte på "Pelle og Proffen" også, den gang de bøkene ble utgitt. Slik snakket vi nå ikke her i bygda på den tida i alle fall.

Ja, jeg respekterer dem som mennesker med samme likeverd som meg selv (selvfølgelig), men noen ganger kunne jeg jo ønske at noen av mine venner ville lest "mine" bøker. Ikke fordi jeg ønsker å vise dem kvalitet, men fordi jeg kunne tenkt meg å dele mine opplevelser med noen. Heldigvis så har jeg også venner som er mer lik meg i smak, der jeg kan diskutere det som engasjerer meg. Oftest skjer dette i forhold til fagbøker, men ikke mindre engasjerende av den grunn.

Når det gjelder "standard" så er jeg ikke helt med på hva du mener. Er livet av en bedre standard om man leser en sjanger på bekostning av en annen? Nei, jeg tror ikke det. Å leve er liv med en viss standard er etter min mening å leve et liv der man er tilfreds med det man har, der man har det "godt" både med seg selv og i forhold til andre. Om det er med eller uten bøker er vel helt likgyldig i så henseende.

Så, nei, jeg møter dem ikke med medlidenhet, selv om jeg må inrømme at jeg noen ganger tenker at de går glipp av "noe". Og joda, jeg kan selvfølgelig tenke at "noen" vet "lite", men så gir jeg meg selv litt refs også iblant. For har de en bedre standard i livet, de som vet det samme som meg, - er interessert i det samme som meg, - eller ligger standarden hos de som kan og vet alt jeg ikke kan noenting om...

Du vet at du holder på å bli gammel når lysene koster mer enn kaken.

Bob Hope

I California kaster de ikke søppelet - de lager fjernsynsserier av det.

Woody Allen

Interessant det der. Jeg må innrømme at jeg ofte har tenkt at det er vi her på berget som låner fra England og ikke omvendt. Det skyldes nok at mange av de "nye" ordene våre kommer derfra (eller fra andre land). PC, laptop for å nevne noen. Men ser vi på f.eks. på ordet house (eng.), haus (tysk) og hus (norsk, av det norr. hús), kan en jo spørre seg om hvem som låner fra hvem. Eller skyldes denne likheten det fakta at språkene tilhører samme språkfamilie, og kanskje kommer fra ett og samme opprinnelige språk en gang?