Leve den kristne prippenhet:) Legg fra deg bøkene og kom deg ut blant folk, da vil du oppleve at det finnes ingen grenser for kreativiteten hos unge og gamle. Sex er en av de viktigste og nødvendige elementer i våre liv, og ikke rent lite myeomspunnet. Så det er jo ikke rart at enkelte har det i sitt vokabular, noen verre enn andre.
En forfatters privilegium i et fritt samfunn er å skrive om hva han ønsker og ordlegge seg etter hjertens lyst. Ditt privilegium er å enten la være å lese, klage på nettet over tingenes tilstand eller skrive ei bok selv som passer for de puritanske.
Viser 5 svar.
Det handler ikke om noe religiøst eller prippent. Men kanskje det handler om generasjoner? Jeg vokste opp med Romantikk, det groveste der var "Hun sank inn i hans armer....". "Etterpå...". Hva hadde skjedd? Det blir så kjedelig å og påtrengende å lese om noens sexliv som de aller fleste mener hører privatlivet til. Det spiller ingen rolle vilken forfatter som skriver om sex, det er sjelden den litterære kvaliteten blir bedre.Jeg skal formidle litteratur til lånere og må lese et stort antall bøker uansett innhold.
Jeg tror i hvertfall ikke det handler om noe generasjonsskifte. De råeste sex skildringene jeg har lest er fra bøker skrevet på 70 - tallet og tidligere! Min mor og mine tanter er også vokst opp med Romantikk og den type fremstilling av sex, men de legger vitterlig ikke to fingre i mellom å kalle en pi for en pi.
...rart hvor kjedelig det er å lese eller se på(pornofilmer), når det er så mye kjekkere når vi gjør det selv.
Vel, for min del har det verken med kristen prippenhet eller at jeg ikke er ute blant folk å gjøre. Og å kalle meg puritansk viser vel bare hvordan du bommer med dine benevnelser på dine medmennesker. (Du skriver ikke at jeg er puritansk, men jeg viste støtte til trådstarter, så da gjelder det vel meg også.)
Men jeg forstår ikke helt vitsen med å "pepre" bøker med betegnelser på kjønnsorganer e.l. når det ikke har noe å bety for bokens innhold. I flere bøker er det naturlig med både sex og bannskap, og jeg forstod trådstarter slik at det ikke var disse bøkene hun mente. Men i andre bøker virker det som om forfatteren bare har gulpet opp noe uten at det passer inn i konteksten. Denne formen er det jeg reagerer på. Samtidig så ser jo jeg også at vi har ulike grenser, både i privatlivet og hva vi leser eller ser (film).
For meg virker det som at enkelte karakterer i en bok bruker vulgært språk for å gi leseren et inntrykk av hvordan personlighet denne har og at det derfor ikke nødvendigvis har så mye med selve handlingen å gjøre?