Man kan vel tenke seg en intensjon e.l. som gjennomsyrer alt uten at det er en slags person, men som jeg forstod Dawkins så var hans mening å holde denne formen for gudsbegrep (hvis man nå vil kalle det det) utenfor bokas diskusjon.
Nå er det lenge siden jeg leste denne boka, men jeg mener å huske at Dawkins begyte med å definere hva slags Gud han tok for seg, og det var en person-Gud, ikke krefter og naturlover.
Modesty Blaise-filmen fra 60-tallet er grusom og har veldig lite med boka å gjøre.
Jeg husker at jeg har tenkt at denne filmen var faktisk bedre enn boka, men nå husker jeg selvfølgelig ikke hvilken det var.
Jeg prøvde meg på Sprängaren av Liza Marklund, men kom ikke så langt - det var altfor pratete stil for meg - for mye dillete utenomsnakk. Filmen derimot syntes jeg var ganske bra.
Stardust er en ganske bra filmatisering av Neil Gaiman sin bok ved samme navn. Man har selvsagt hoppet over noen ting, men slik er det alltid når man lager film av bøker.
Dårlig filmatisering; Dune av David Lynch er til tider dårlig, bla. fordi man har gjort Harkonnens ekstra ufyselige istedenfor å fokusere på hvor intelligent og utspekulert ond baronen er:) Miniserien fra 2000 er mye bedre:)
Jeg var ikke like begeistret. Synes den er helt grei, men har likt andre ting av Jung Tjønn mye bedre. Jeg sleit med at han velger å skrive historien som en fiksjon; den er ikke selvbiografisk. Men så er den jo det. Eller? Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2011/08/kinamann/
Takk for tipset, slike bøker er alltid av interesse for meg:)
Jeg har alltid lest flere bøker på en gang. Jeg må ha ei bok som passer til humøret og stemningen jeg er i, og det varierer oftere enn jeg greier å lese ut visse bøker. Dessuten er det det med faglitteratur også - der er jeg jo interessert i flere ting på en gang.
Helt enig når det gjelder Nesser - noen av bøkene hans mangler spenning og substans. Har lest tre bøker av ham og to av dem var kjedelige.
Ny smakebiter finner du i linken i hovedinnlegget :) Kom gjerne innom og del din smakebit.
Jeg hadde denne på ønskelista mi, og klarte å kjøpe meg 2 stk av den, så nå selger/bytter jeg bort den ene da den andre utg har noter. Har også mini-serien på DVD.
Jeg likte den ganske godt. Boka er lettlest og underholdende. Det jeg liker best med Moen Rustens stil er hennes stadige perspektivskifter og tidvis gode språk. Det gir assosiasjoner til engelske landsbyserier hvor presten sykler forbi kona i vinduet som rusler ut til katten i bakgården som hopper over til naboen som sysler med noe i kjelleren som snakker i mobilen til dattera osv. Det liker jeg.
Det er noen fine karakterer i boka, men Rustens valg om å håndtere over 20 hovedpersoner i løpet av 250 sider, gjør at det blir veldig overflatisk. Og det er synd. Litt for mange personer, litt for mange mord og tidvis litt for dårlig psykologisk feeling. Jeg har skrevet mer om boka her:
http://knirk.no/2011/08/se-min-kjole-solveig-moen-rusten/
Tusen takk for det, Tilla :) Det er veldig hyggelig med lesere også, ingen krav til at man selv må være blogger for å få følge med.
Jeg støtter Tones forslag! Veldig god trilogi for ungdom :)
Hver lørdag intervjues en bokblogger hos Flukten fra virkeligheten. Bokbloggmiljøet har vært relativt lite, men i løpet av kort tid har det vokst seg ganske stort og bloggerne representerer en bred smak innen litteraturens verden.
Jeg tror absolutt lydbok er det beste når det gjelder denne boken. Dialekten er nesten nøyaktig lik min egen men jeg skal innrømme at jeg syntes det er slitsomt å lese, lydbok blir en helt annen opplevelse i dette tilfellet.
Godt sagt:) Boken sliter litt med avføringsfokuset selv om det er slik disse ufyselige monstrene kommer ut av infiserte:)
Of course cats, Sir Stuart said, his voice faintly amused. As far as I can tell all cats. But they aren't terribly impressed with the fact that we're dead and still present. One rarely gets a reaction from them.
Harry er død, men ikke borte. Når tilbudet om å dra tilbake til vår verden for ordne opp i noen ting dukker opp, slår han til. Men aberet er at han kommer tilbake som en ånd, ingen fysisk tilstedeværelse og få om noen kan se ham. Og så var det magien da, den er også borte, tror han.
På dagtid må han gjemme seg fordi solen vil skade ham som alle andre ånder, og hvilket bedre sted å gjemme seg enn i sin egen grav? :)
Til syvende og sist finner han også ut hvem som myrdet ham og hvorfor, en aldri så liten aha-opplevelse for både ham og leseren:)
I morgen... Om fire uker ble det visst. Men nå har jeg gjort det. Trukket en vinner altså. Du vet hvor du finner svaret: huvenes
Her er noen lyttetips:
Å høre Ut og stjæle hester med Jan Grønli er en av de beste lytteropplevelsene jeg har hatt. Jan Grønli er særdeles god.
Andre godbiter er Sverre Anker Ousdal som leser Gabriel Scott sin Kilden.
Innsirkling 1 av Carl Frode Tiller er snedig utført med tre ulike stemmer til tre ulike personer/brev. Jan Grønli og Lasse Kolsrud kommer best ut av det. Ane Dahl Torp klarer ikke å redde en svak slutt på boka.
Jo Nesbø sine krimromaner er ren underholdning. Men Trond Espen Seim er av ypperste klasse som innleser og gjør faktisk Frelseren til en spennende roman.
Brudd er en helt middels god samtidsroman av Karin Fossum. Gisken Armand gjør boka svært lytteverdig.
Var noe skeptisk til at Anders Ribu skulle være innleser av Min Kamp 1-5 av Karl Ove Knausgård, men han løste den oppgaven utrolig bra og beviser at han er en av landets beste innlesere.