Bokelskere.no

Gjentas en løgn ofte nok helst sammen med brød og sirkus, så vil jo folket bite på. Men sånn ellers er jeg ikke så sikker på at "de lysende" finnes i Dan Brownsk forstand:) Men at det blåser en endringens vind over hele kloden merkes jo og de som tusler i maktens og Mammons korridorer begynner å bli småstressa nå:)

En av de siste bøkene jeg fikk i posten fra England var signert, I Came Alone.

He, he, det er sikkert Illuminati som står bak og kanskje selveste Dracul som står bak dem igjen. Lur måte å oppdra en hel generasjon så og si til å synes vampyrer er kule, selv om de mest kule vampyrene nå vel ikke er bloddrikkere. Jfr Twilight.

Det er mye som er ukult i Duat - veien til dødsriket, men Ra sloss jo med disse hver natt:)

For øyeblikket har jeg ikke oversikten over hvor Doctor Who-bøkene mine er, mente å huske at jeg likte godt en med dr nr 8, men husker ikke tittelen. Den av Michael Moorcock om dr nr 11 var ikke særlig bra som Doctor Who bok. Det kan jo være fordi boken ble skrevet såpass tidlig før sesong fem i det hele tatt var i boks. Var ikke så mye som minte om Matt Smiths "gale" Doktor:)

For å begrense treffene til bare Bokelskere, kan du legge til dette i Google-søket: site:bokelskere.no

Jeg er helt enig i at søkemotoren til Bokelskere er altfor dårlig. Det er veldig frustrerende. Spesielt inne på den egne boksamlingen virker den helt håpløs - når jeg der kombinerer et ord fra tittel med et ord fra forfatter, så får jeg ikke treff, men i hovedsøket øverst på sida, kan jeg ofte finne den likevel, og den ligger i min samling.

Boka starter med en marsboer som er nødt til å avlive mennesket sitt.

Jepp. Du leste riktig. Der starter vi. Marsboere er ikke grønne menn, men vanlige mennesker som har bebodd Mars lenge, vi er i år 2060. Marsistene ser på seg selv som overlegne de som bor på Tellus, og de har utviklet et rasjonelt samfunn hvor det ikke er plass til følelser, begjær og lignende. Telluser, mennesker fra jorda, er som dyr å regne, og der av bokas aller første setning, replikken: «Å nei, Ask! Må vi virkelig avlive Uma?» Det må innrømmes å være en fengende start som tar tak i leseren. Ask er hovedpersonen vår, han er en sann marsist, helt til han mister et barn og får vanskeligheter med å akseptere at sorgen ikke kan ha en plass i livet hans. Han forelsker seg i en Telluskvinne, Fest, og snart reiser han til Tellus på jakt etter henne - og der opplever han sanselighet i alle dens former.

Denne boka er rar. Så er det sagt. Men den er også overraskende god. Debutant Odd Eirik Ness har en fornøyelig penn, et godt plott og en forestillingsevne blandet med humor og innsikt som skaper en original historie.

Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2012/01/kentauren-odd-eirik-ness/

Pga. konflikt ang. regelverk har ikke NRK sendingene sine ute på nett nå, men reprise fra programmet går 23:03 på P2 i kveld.

Så forresten at Kristine Tofte skulle på Kulturnytt i dag kl. 17.00. Fikk det ikke med meg før det var for sent dessverre men regner med sendingen legges ut på NRK sine nettsider.

Tusen takk for det :) Jeg er helt enig med deg, denne historien kler nynorsken utrolig godt.

Enig.
Jeg begynte på Eirabu 1 mest fordi samboern kjenner Kristine, og fordi det er norsk fantasy. Men glemte liksom etterhvert at det var nynorsk jeg leste. Det var først og fremst veldig godt skrevet, godt språk og en mangefasetert, god og spennende historie.

Jeg skjønner hvordan du føler det men vil allikevel oppfordre deg til å gi boken et forsøk :) Her er deler av det jeg skrev etter å ha lest boken:

"Hvis du ikke bruker nynorsk i det daglig ikke, syntes du kanskje det kan virke avskrekkende å lese en bok på nynorsk?

Ikke la målformen skremme deg fra å lese boken! Det er ikke ofte jeg leser bøker på nynorsk(uten at jeg egentlig har noen god grunn til at det har blitt slik), det er 10 år siden jeg sist leste en bok på nynorsk. Den gangen leste jeg Grensejegerar av Torvald Sund i forbindelse med sidemålsundervisningen på grunnskolen. Allikevel gikk det lett som en lek, et og annet vanskelig ord var det men ikke noe som var uoverkommelig. Språket i Song for Eirabu kan beskrives med ett ord: VAKKERT!"

Norsk fantasy selger dessverre dårlig og nå er det opp til oss bokelskere å redde Norges beste fantasy; nemlig Song for Eirabu av Kristine Tofte! Har du ikke lest den enda? Hva venter du på? :) En av landets beste bloggere, Ida Jackson, har skrevet en flott bloggpost som jeg anbefaler alle å lese. "...Og jeg vet at jeg ikke er den eneste som er opptatt av at det skal skrives god fantasy i Norge. Herregud, alle jeg kjenner er fortapt i Game of Thrones om dagen, og den er mye, mye dårligere enn Song for Eirabu.

Derfor tenkte jeg at vi fantasylesende, nerdete folk som bor på Internett, er nødt til å gjøre noe med de dårlige salgstallene. Det holder ikke å elske boka, vi må faktisk elske den med penger."

Selv har jeg forhåndsbestilt to eksemplarer av den nye boka og blogget om saken. Oppfordrer selvsagt alle andre til å gjøre noe lignende!

Det var jo litt tilfeldig at min litt krasse bemerkning kom som svar til ditt innlegg, for det virker som det er en vrangforestilling som er ganske utbredt her. Lesebrett og nettbrett blir sammenlignet og sidestilt over en lav terskel.
Jeg må bare anta at det er fordi mange ikke ser alle mulighetene et nettbrett har, og ikke bryr seg om at lesebrett ikke skal behøve å koste mer enn rundt tusen, mens nettbrett gjerne koster fire tusen og oppover.

Takk for tips, har vært litt skeptisk til disse "media tie-ins" basert på Doktoren & co, syntes noen av de eldre bøkene var bedre. Men denne skal jeg notere meg:)

Wicca er en såpass vidt omfattende religion at man kan putte nesten hva som helst i den. Allikevel vil jeg utfra mine egen "forskning" på wicca si at den har ingenting med satanisme/bloddrikking å gjøre. Wicca som de fleste andre religioner dyrker det gode, i wiccas tilfelle er det gjerne en modernisering/tilpasning av de gamle keltiske religionene med en morsgudinne i sentrum. Disse minoritetene som annonserer seg som vampyrer og drikker blod har ingenting med wicca å gjøre og svært sjelden noe med satanistene å gjøre. De er bare, tja, underlig fiksert på blod og "kraften" fra det. Utvilsomt inspirert av ymse vampyrlitteratur, de identfiserer seg med denne bloddrikkende udødelige vesenet. Hadde de giddet å gjøre litt mer research hadde de oppdaget at folketroens vampyrer ikke er på langt nær så glamorøse som populærkulturen har gjort dem:)

Anubis/Yinepu/Ienpw minor/major ryster nok litt på hodet av slike mennesker, men så lenge det skjer av fri vilje er det strengt tatt ikke forbudt. Men det er klart at det fort kan utvikle seg til en ny type kult, det må man være ytterst varsom med.

Jeg må si jeg har problemer med å forstå sammenligning mellom kindle, og andre rene lesebrett, med iPad, og andre nettbrett.
Det blir litt som å sammenligne sykler og lastebiler. Ja greit, du kommer deg sikkert fra a til b med begge to, og de har hjul. Men der stopper stort sett likhetene.

Veldig hyggelig å ha deg med, Natalie :)

Mange smakebiter og nye blogger med på dagens "En smakebit på søndag".

Mai Lene fra Once Upon a Time var gjesten i gårsdagens spalte.

Den preger deg og du kommer ikke til å glemme den.