Det finnes så uforståelig mange eksperter på livet.
Til tross for at mine foreldre hadde hvert sitt soveværelse, må min mor ha vært av den oppfatning at det var her hun hørte hjemme, innkapslet i sitt eget følelsesløse og resignerte fravær. Jeg tror ikke at hun søkte trøst i det religiøse. Heldigvis, vil jeg si; hun ville utvilsomt ha blitt en fanatiker.
Uten hjernens evne til å glemme ville vi alle ha vært fullstendig vanvittige.
Jeg slutter meg fullt og helt til dine betraktninger :)
Flatter me, and I may not believe you.
Criticize me, and I may not like you.
Ignore me, and I may not forgive you.
Encourage me, and I will not forget you.
Love me and I may be forced to love you.
William Arthur Ward
Misforstå meg rett, jeg likte mye ved boka, slukte den i løpet av et par dager. Endte opp med terningkast 4. Tror ikke du vil angre på å ta sjansen.
Mars
I disse tunge dager
nå midt i januar
da vet jeg neste måned
den heter februar.
Og februar er full av penger
og februar er full av håp
og nye dikt vil flagre
ifra en dikters båt.
Og kanskje blir jeg kronprins
i vårt nye fedreland
og kanskje blir jeg boktrykker
eller en luftas snille and.
Her er så mørkt og stille
nå midt i januar
men litt der borti skogen
der smiler februar.
Den smiler nye dager
den smiler nye håp
jeg kysser bløtt på pennen
et dikt flyr fra min båt!
Arild Nyquist
Hennes mun var en lycklig plats
Nuet är evighetens lillasyster.
Hon har kommit till dig genom näsborrarna,
det kan jag se i ditt öppna ansikte
Hon känner din andedräkt mot asfalten
och i vinden i träden i månaden mars
Hon är en välbekant väderlek
som du kan reglerna till
i fall du blundar
ifall du andas.
Hon känner dina fotsulor mot barren
och mot de alltför heta stenarna
i månaden augusti.
Hon slingrar sig om dina ben
som är fulla av skrubbsår
och blåbärsfläckar.
Hon blandar sig med blodet
när du skär dig på grässtrån och på vass.
Jag ser ditt tysta ansikte
som sluter sig mot ljuset
Och i vars gömmor
väderlekarna alla gåtor ryms.
Hon låter dig helas
Hon låter dig helas
genom mitt minne.
Tomas Tranströmer
Et blad
Det bleke blad på grenen
i vinterens gjennomtrekk
er mere verdt enn tusen,
som høsten hujet vekk.
Det sier, gjennom tåken
av tungt novembergrått:
Alt hva vi gikk igjennom
er også gjennomgått.
Det grønne grenseløse,
av junisolen tent,
var sant å si en skuffelse,
nå er det også endt.
Nå henger jeg aldeles
forlatt i livets tre
og venter på å falle,
såvidt et blad kan se.
Men kan jeg kunne røpe
en sammenheng i alt,
så har min mening mening,
sa bladet før det falt.
Ernst Orvil
Sang i september
Min elskede! Jeg har en vise å synge
når bladene faller og fuglene drar.
Det sukker i skog etter sang som
forstummet,
det mørkner i muld efter grøde som var.
En blekere årstid skal røre vår tinning
med hastige vinger og drivende løv.
September skal gå over jorden og kalle
dens ånde til stillhet, dens hjerte til støv.
En sommer er borte, og ringeren ringer.
Og vinteren venter bak visningens port.
Vi også skal møte vår høst og forarmes.
Vår styrke skal trenges tilbake - og bort.
Og sneen skal falle så stille så stille
- og stemmene dempes i far og i foss.
Og engang - en vårdag - skal knoppene
springe,
og heggen skal ange, men ikke for oss.
Vi er hos hverandre, mens dagene vendes
mot fjernere himmel og lavere ild
- og alt som har feste og hjem under solen
er med i det store mysteriespill.
Jeg favner din favn, og jeg kysser din panne
og har deg med ømmere tanke enn før.
Min elskede: jeg har en vise å synge
når fuglene flokkes og trekker mot sør.
Einar Skjæraasen
November
November er en gammel kvinne
som ikke håper lenger.
Da solen, den veldige elsker, forlot henne,
trakk hun en grå kjole over sine magre skuldrer,
og hennes ansikt ble strengt av ensomhet.
November er en gammel kvinne
som angrer.
Hylende rev hun høstens siste blomster av håret,
så bøyde hun sine visne knær
for stormens salmesang.
November er en gammel kvinne
som ingen vil gi husrom.
Høsten stengte sin dør for henne med en isnøkkel,
og nå banker hun forgjeves med skjelvende fingrer
på vinterens lukkede port.
Inger Hagerup
Sannsynligvis ikke.
Det tok mange år før jeg endelig fikk lest denne omdiskuterte boka. Bokhandleren selv så jeg for ikke så mange dagene siden på TV, han greier tydeligvis ikke å gi slipp. Og jeg kan forstå til en viss grad at han føler seg ærekrenket, uansett hva som er sant og hva som er oppspinn av innholdet. Spekulativt, var det ordet som traff meg hardest, når jeg lukket igjen boka.
Etter å ha lest flere bøker av Bjørnstad, står jeg ikke lenger for dette forslaget. På det beste er han god, men etter min mening er forfatterskapet hans altfor ujevnt. Det tør jeg si etter å ha lest åtte av bøkene hans.
Pølsefabrikken av Helene Guåker.
Jeg tror kanskje det aller viktigste er å vise læreglede selv, og det har du jo, ikke nødvendigvis tenke på akkurat hva du skal lære barna dine :) Læreglede smitter, likeledes leseglede, og har de det har de kommet langt på vei.
Jeg har ingen bokforslag, du har allerede fått mange gode tips om det allerede, men et lite tips som jeg selv gjør med mine tre skolebarn (2.klassing, 5.klassing og 6.klassing) er å snakke litt lett engelsk med dem. Sånn plutselig slå over å spørre dem om noe på engelsk. De synes alltid det er artig. Nå pleier jeg å snuse litt i engelskbøkene de bruker så jeg vet hvilke gloser jeg kan lure inn da jeg snakker engelsk med dem. Jeg synes det er veldig artig selv, hehe.
Likeledes pleier jeg å si enkle mattestykker da vi kjører bil, litt hjernetrim er alltid morsomt for store og små.
Innrykket tekst var uten den tykke streken og i samme skriftstørrelse som teksten ellers.
Her finner du to artikler hvor det nevnes at filosofene Herman Tønnesen og Arne Næss opponerte mot Zappfes menneskesyn.
På den tiden har jeg inntrykk av at det ikke skulle så veldig mye til for at en forfatter eller filmskaper ble stemplet for å ha kommunistiske sympatier. Det er ikke så lenge siden jeg leste om hvordan Charles Chaplin strevde mot disse "paranoide" synspunktene, og hvordan det holdt på å ruinere ham.
Naboen står bak meg. Jeg kan kjenne lukten av søppelet hennes. – Har hun reist fra deg nå, sier hun. Jeg snur meg. Hun begynner å ligne på avfallet hun alltid bærer i en plastpose, en dag tar hun kanskje feil og presser seg inn i søppelsjakten og faller ned i det stinkende mørket. – Hun skal bare på ferie, sier jeg. Damen smiler og en tung ånde strømmer fra ansiktet som om hun har munnen full av gammel fiskeslo og gamle kyllingvinger.