Hyggelig at du er tilbake med lesehelg-tråden igjen! Det er ofte mange gode boktips å få her.

Denne helga har det blitt litt lesing i Philip Roths Konspirasjonen mot Amerika , ei bok som det har blitt snakk om nå etter presidentvalget i USA. Det er en kontrafaktisk historieskriving som handler om at Charles A. Lindberg overraskende vinner over Franklin Roosevelt i presidentvalget i 1940. Roth skriver inn sin egen familie, så jeg må innimellom minne meg selv på at dette er fiksjon ...

Av Paul Auster har jeg bare lest Usynlig, og den likte jeg godt. Skjønner jeg bør lese mer av ham :))

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Det er over en uke siden jeg leste ut boka, og jeg måtte «fordøye» den litt etterpå. Til den som ikke har lest ferdig, så er du nå advart om at jeg skriver om hele boka.

Den var lettlest, til tross for en noe stillestående handling. Det var lett å komme inn i rytmen og være med hovedpersonen i kampen for å overleve. I begynnelsen lurte jeg, i likhet med Koriander, på om det var noe bibelsk ved dette – er Veggen en slags Noas ark hvor hun og noen bevisst utvalgte overlever katastrofen? Men jeg finner ikke noe i handlingen utover som tyder på at det er en slik mening bak.

Så lurte jeg litt på om selve Veggen var en ren psykologisk konstruksjon. Hun snakker flere steder om det utilfredsstillende livet hun har levd. Hun skriver også at hun var en god mor for barna da de var små, men at hun sviktet dem da de vokste til og begynte på skolen. Hun var ikke glad og lykkelig mer. Alt ble forandret, alt ble liksom hensiktsløst, og jeg sluttet å leve et virkelig liv. (S. 173) Snakker hun her om en depresjon? Etter katastrofen følte hun seg glad oppe i høyden på setra, men ønsket ikke å oppleve en slik sommer til: Skulle jeg gli inn i fortryllelsen igjen, kunne det bli farlig både for mine dyr og for meg selv. … Oppe på seteren hadde jeg fått noe av firmamentets storslagenhet og kulde i meg; jeg hadde på en måte fjernet meg fra det virkelige liv. Men nå var det slutt. Jeg gikk altså ned mot dalen, og det var ikke bare kjernen som hvilte tungt på skuldrene mine: alle sorger og bekymringer jeg hadde ristet av meg, dukket opp igjen. Jeg var ikke løst fra det jordiske lenger, jeg strevet og hadde det tungt, for slik er menneskets lodd. Og jeg fant det riktig og rimelig og bøyde meg villig under byrden. (s. 185) Er setra og dalen bare bilder på hvordan humøret hennes veksler? Hun skriver (s. 93 i min bok) om kjedsomheten i hennes tidligere liv: Vi nærmest druknet i lede alle sammen. Vi var fanget i livslede og stress. Ingenting forundrer meg: enn om Veggen ikke er annet enn et forpint menneskes siste fortvilede forsøk på å riste livsleden fra seg. For ikke å gå fra forstanden? Sånn sett kan boka være en beskrivelse av en selvvalgt tilbaketrekning fra resten av verden, og at Veggen er hennes egen mentale konstruksjon. Jeg tror likevel ikke at det er dette forfatteren har ment, men det er sikkert naturlig at slike tanker kan dukke opp hos en som befinner seg i hennes situasjon.

Jeg endte altså opp med å tolke boka konkret, som en beskrivelse av hva som kan skje med et menneske som opplever en virkelig katastrofe og som må lære seg å leve under helt andre betingelser enn før. Måten hun beskriver selvoppholdelsesdriften og den gjensidige avhengigheten mellom henne og dyrene, synes jeg var god. Det jeg savnet litt, var noe mer om hvem hun hadde vært, noen flere tilbakeblikk på hennes tidligere liv som ikke var så generelle som de vi fikk. Da tror jeg hovedpersonen hadde berørt meg mer enn jeg opplevde her. Jeg er likevel glad for at jeg leste boka, og det er ei bok som gjør at man sitter igjen med noen ubesvarte spørsmål som man kan gruble litt på etterpå.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Jeg skjønte det :-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Enig i det med tittelen. Nei, det er ikke en mager, men en veldig stor trøst å finne i bøker, både å vente på dem og lese dem, det har jeg nok mange med meg på.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

"Samvittighet?" Han rettet seg opp i stolen. "Min erfaring er at det fenomenet er oppløselig i privilegier, alkohol og troen på egen storhet, advokat Foyn."

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Den sanne helt morer seg ganske alene.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Noen ganger er det bare klin umulig å lese. Som om øynene ikke fester seg ordentlig til ordene. Samme siden opp igjen tre ganger: allikevel har jeg ikke fått med meg det døyt. Mens andre ganger er det det eneste jeg får til. Pang så har jeg lest femti sider, liksom hva setningene beskriver er det eneste virkelige, det eneste jeg er i stand til å forstå her i verden.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Et menneske kan bare leve rolig og avslappet med det som det aksepterer som sant –– i motsatt fall trenger det all mulig styrke for å benekte det angivelig usanne, som jo likevel eksisterer.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ironi er avstand, det motsatte av innlevelse og nærvær.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Enhver som sier at han vet akkurat hvordan andre har det er et fjols.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Hver gang Ter leste en bok, sjelden –– rev han av side etter side og kastet dem. Så kom jeg hjem dit hvor vinduene alltid var åpne eller knuste og værelset virvlet av boksider, som duene utenfor Safeway.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

De færreste amerikanske kvinner er komfortable med å ha tjenere. De vet ikke hva de skal ta seg til mens du er der. Mrs. Burke gjør sånt som å dobbeltsjekke listen over hvem som skal få julekort og stryke fjorårets innpakningspapir. I august.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg har også sansen for han. Kjenner at jeg må ha litt mer ro før jeg gyver løs på den, men gleder meg allerede. Hva tror du tittelen henspeiler på?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hvordan liker du den nye til Paul Auster?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja, jeg likte den, samtidig som jeg ikke husker mye fra den, ikke forfatteren/oversetteren sin skyld. Allikevel – les den på engelsk :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg hadde lest et eller annet sted, at dersom du vil at andre skal legge merke til det du sier, skal du ikke heve stemmen, men senke den.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

De store naturer søkte alltid smerten. Og hvis den ikke var der fremtvang de den, instinktmessig vidende at bare i den kunde de utfolde sig.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Finnes det noe mer overbevisende enn en sekundviser? Likevel skal bare den minste nytelse eller smerte til for å lære oss tidens tilpasningsevne. Noen følelser øker den, andre saktner den.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Du har nok litt rett, men jeg stritter imot utviklingen og "beskytter meg" ved å styre unna sosiale medier ol.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Så med ett snur hun huet sitt mot vinden... All den raguen som skvulpet i munnen på henne spyr hun rett i huet på meg... Jeg får munnen fullt av bønner, av tomater mellom tennene....jeg som ikke lenger hadde noe å kaste opp! Nå har jeg noe igjen..

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Geir SundetEmil ChristiansenLars Johann MiljeMaikenHeidiElin FjellheimAnn-ElinReidun SvensliAneHarald KAmanda AIna Elisabeth Bøgh VigreBerit RJennyMartinKjell F TislevollBjørg L.siljehusmorMorten JensenPiippokattaSigrid Blytt TøsdalAstrid Terese Bjorland SkjeggerudEgil StangelandVigdis VoldBjørg RistvedtHilde H HelsethLene AndresenLailaTanteMamieKirsten LundGro Anita MyrvangTine SundalJulie StensethKarina HillestadHege HopenTone Maria JonassenJoannHeidi BellinoronilleTove Obrestad Wøien