Huden på halsen henger i tunge folder, og de lange, oppoverbøyde hårene som vokser ut av neseborene, får Malin til å tenke på ugresset som strekker seg mot lyset i bedet utenfor huset.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

De to første bøkene jeg foreslo kan muligens leses på den måten. Jeg må ta et lite forbehold, siden det er en stund siden jeg leste dem. I de andre må nok kapitlene leses i kronologisk rekkefølge.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har ikke lest de to bøkene du har på din liste, men hvis du med etterlysning av lignende bøker mener bøker som ikke har én hovedperson, men som har historier som likevel henger sammen på et vis, så har jeg noen forslag til deg:
Bikubesong av Frode Grytten er en roman om de som bor i "Murboligen" i Odda. Anne B. Ragdes roman Jeg skal gjøre deg så lykkelig handler om de ulike beboerne i en oppgang i en boligblokk på 60-tallet. Jón Kalman Stefánssons bok Sommerlys, og så kommer natten er også en kollektivroman som beskriver noen av innbyggerne i en landbsby på Island.
I boka Olive Kitteridge av Elisabeth Strout møter vi i de ulike kapitlene hvordan andre personer beskriver hovedpersonen. En lignende teknikk finner du i boka Omriss av Rachel Cusk. Her blir vi kjent med hovedpersonen gjennom samtaler hun har med andre.
Håper dette ligner på hva du er ute etter. Alle disse bøkene er verd å lese, synes jeg :-)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det er imponerende hvordan han her leker med ulike sjangere. På en fantasifull måte bruker han også språk og musikk som identitetsmarkører og fletter samfunnskritikken inn i en aldeles ellevill historie som jeg neppe ville ha fått lyst til å lese hvis jeg bare hadde fått et handlingsreferat. Det er også litt morsomt hvordan han ved utgivelsen av første bok, Vi ses i morgen, promoterte denne med en singel og en musikkvideo . Enig med deg i at han har gitt mange gode leseopplevelser, og denne er blant de bedre :-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Førjulstiden, jula og de første dagene over nyttår ble tilbrakt sammen med Hillevågsgjengen. Dette er den siste boka i en trilogi om denne gjengen som lever på siden av det vellykkede livet i oljebyen Stavanger. Noen år før trilogien ble skrevet utga Renberg dessuten kortromanen «Videogutten», hvor vi finner igjen noen av hovedpersonene i de tre bøkene som ble utgitt i tidsrommet 2013-2017.

Det er vanskelig å beskrive denne boka. Ved hjelp av spenning, groteske episoder, forviklinger og en avvæpnende humor blir jeg dratt inn i historien som rett og slett er veldig underholdende. Samtidig får Renberg vist oss noe om hvordan oppvekstforholdene former oss som mennesker. Det er en ømhet i måten han beskriver flere av personene, på tross av at de gjør forferdelige ting og kan ha et språk som gir deg bakoversveis. Det siste gjelder spesielt Rudi. Både Jan Inge, søsteren Cecilie og hennes kjæreste Rudi bærer sterkt preg av at de mangler både økonomisk, kulturell og sosial kapital. Når de skal omgås folk utenfor gjengen, vet de ikke hvordan de skal oppføre seg eller hva de skal snakke om. Dette gir opphav til mange herlig komiske episoder, og ganske rørende når Cecilie/Chessi en stund får bo i en normal leilighet og jobbe i en frisørsalong. Det virker som Renberg koser seg sammen med dette persongalleriet og lar fantasien få fritt utløp!

Renberg benytter mange triks for å holde på leserens interesse. Det er relativt korte kapitler - ofte med cliffhangere på slutten. Det er flere parallelle handlingsløp knyttet til de ulike hovedpersonene, og det kan derfor gå flere kapitler før du får fortsettelsen for hver enkelt. Det er mye humor - jeg satt flere ganger og lo høyt. Selvinnsikten hos denne gjengen er ikke alltid på høyden. De har jo sine prinsipper, som at de ikke liker vold, de er for familieverdier, mener alle burde stemme Kristelig folkeparti og de driver ikke med narkotika. Men for å tjene til livets opphold tar de på seg bl.a. torpedo-oppdrag, de stjeler og før hvert oppdrag liker de å ta seg en stripe for å kvikke seg opp.

I denne tredje boka rykker gjengen litt opp i divisjonene på flere områder. Det blir mer penger, mer vold og mer narkotika. I starten av boka står det da også dette:
ADVARSEL:

EKSPLISITT SPRÅKBRUK
USØMMELIG INNHOLD
FORNEDRING AV MANNSKROPPEN
OBJEKTIVISERING AV KVINNEKROPPEN
ET VITNESBYRD FRA VÅR BAROKKE ENDETID
GRUFULLE OG SKJØNNE HISTORIER OM
DET VOLDELIGE ...
DET GRIPENDE ...
DET LATTERLIGE ...

MENNESKELIVET
FØR OLJEKRISEN

Handlingen blir mer og mer vanvittig og horror-aktig. En av scenene på slutten er faktisk også identisk med handlingen i en av horrorfilmene til Jan Inge i «Videogutten». Jeg synes det blir umulig å prøve å beskrive handlingen i denne boka. Her tar man det helt ut og passerer terskelen for hva som er sannsynlig. På merkelig vises fungerer det likevel. Dette er stor underholdning samtidig som Renberg får sagt en god del om hvordan parallellsamfunn kan eksistere side om side med det normale. Selv om han tegner et karikert bilde av de tre hovedpersonene, får vi i denne boka vite litt mer enn i de to andre bøkene hvorfor de har blitt slik de er. Jan Inges stemme kommer tydeligere fram gjennom at vi får innblikk i hans tanker og skriverier. Som for eksempel i ett kapittel hvor han skal skrive om horrorfilmer, men ender med å skrive om sin barndom. Da han oppdager det, skriver han:

Mye, synes jeg selv, fikk jeg sagt om det å være barn i en slamrende
og grusom verden.
(s. 182)

Det blir både sårt og komisk når Jan Inge sitter og filosoferer på sitt høytidelige vis og lurer på om han skal trekke tilbake en ordre om et grusomt oppdrag han har gitt den skruppelløse Bjørn Stanley:

Hva er det som skjer her? funderte Hillevågsgjengens leder, hvilken
tid i verdenshistorien er dette? Paradiset? Er dette målet vi
mennesker har strebet mot siden den gang Herren sådde oss ut over
jorden og kalte oss menneskebarn, oppdratt til å dyrke og ære jorden?
Hva skjer med disse menneskene jeg har foran meg? De har fått mer og
mer penger mellom hendene og de elsker å bruke dem, mens vi, de
kriminelle sakker akterut.
Ja, du Dostojevskij, hva har du å si til det?
(s. 242)

Ikke så greit å være småkjeltring når alle omkring har så mye penger at de ikke vil kjøpe tyvgods lenger - da må man gå for større og farligere oppdrag!
Det er også Jan Inge som i et fortvilet øyeblikk sier til sin søster:

Verden er ikke et sted for skada gods som oss, hvisket Jan Inge. Vi
har ikke noen plass her på jorden, Chessi. Vi fungerer ikke.
(s. 376)

Det siste kapittelet i boka er veldig kort - kanskje en avslutning på en trilogi, eller er det en liten cliffhanger som åpner for en fjerde bok?

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Klesvasken hang så stille som på ein teikning (22. juli 1975)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det logiske i beregningen av selvforsyningsgraden er å ta utgangspunkt planteproduksjonen. I dette regnestykket må det korrigeres for importerte råvarer som inngår i fôret, den planteproduksjonen som foregår i andre land. I en diskusjon om norsk selvforsyning er det de plantene som er dyrket og høstet i Norge som er relevante. Historisk korrigerte man for importerte råvarer, men i lang tid er det ikke blitt gjort. Det har gitt store utslag.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Arealbruken i Norge reduseres samtidig som importen av kraftfôr øker. Det gjør at den norske selvforsyningsgraden over tid har falt, de siste årene har den ligget på mellom 30 og 40 prosent, korrigert for kraftfôrimport.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Remarque er absolutt verd å lese - både Tre kamerater og Intet nytt fra Vestfronten er veldig gode bøker!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Et hotellrom er et merkelig sted. Fire tause vegger som vokter en seng -

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Hvorfor kan vi ikke bare ta en telefon og gjøre det slutt? tenkte han mens han halte seg opp trappen ved hjelp av gelenderet. Det er jo faen så sant at forholdet er dødt, ikke sant? Hvorfor må vi obdusere det i tillegg?

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Serien sendes på NrK nå.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du kan sjekket ut denne nettsiden
Derek Prince

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ha, ha, det var litt av en salve! Ikke mye håp om å bli klokere med årene for mannfolk, altså? ;-)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Alle som har levd noen år med en syk person vet godt at medfølelse er et knapphetsgode. Du går fort tom. Når medfølelsen er borte, er du bare sliten. Det er heller ikke alltid at sympati er det beste du kan tilby et sykt menneske. Både galgenhumor og ærlig tale kan være vel så lindrende for en som sliter.

Godt sagt! (11) Varsle Svar

Du som tycker
att dagarna går
och livet flyr
Ta dig saman
och gör nånting
onyttigt

Ingrid Sjöstrand

Godt sagt! (2) Varsle Svar

I tekster om Warszawaghettoen beskrives det ofte hvor trangt det var. I gjennomsnitt bodde det ni mennesker i hvert rom, mennesker som sultet, var redde og syke, blant annet av tyfus. Ghettobefolkningen ble tildelt mat tilsvarende 184 kalorier per dag, polakker utenfor ghettoen skulle overleve på 699 kalorier per dag, mens de tyske okkupantene hadde dagsrasjoner tilsvarende 2613 kalorier.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Også fordi polakkene var kategorisert som mennesker av lavere rang, var samarbeid aldri noe alternativ, sett fra nazistenes side. Det fantes dermed ingen polsk Quisling, ikke noe Vichy-aktig støtteapparat for nazistene, tyskerne forsøkte ikke å finne allierte - det var rå krig fra dag én. I stedet utviklet polakkene en sterk motstandsbevegelse, kanskje den sterkeste i Europa.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Først i 1918, etter første verdenskrig, ble Polen igjen en egen stat. Derfor har denne krigen en annen posisjon i historien enn i mange andre land. Den betraktes som en form for befrielseskrig. Til tross for store tapstall og det virkelig grusomme faktum at polske soldater ble innrullert av både Tyskland, Russland og Østerrike og derfor bokstavelig talt møtte hverandre som fiender på slagmarken, er første verdenskrig ikke tungt til stede som tragedie i polakkenes egen historiefortelling. Etterpå ble nemlig Polen seg selv igjen. En ny æra begynte: den andre republikk.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

I siste halvdel av 1700-tallet var den polske staten så svekket at den ble oppdelt, i tre omganger. Med den tredje delingen var landet utradert fra kartet og territoriet stykket ut til tre makter: Preussen, Russland og Østerrike.

-Delingen er det største traumet i polsk historie, sier en bekjent til meg i Warszawa.
-Hva med andre verdenskrig, spør jeg.
-Den sees som en følge av delingen. Alt som kommer etterpå, har røtter tilbake dit.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Jan-Olav SelforsKikkan HaugenHilde Merete GjessingBeate KristinHilde H HelsethMarit AamdalKirsten LundKaren PatriciaVannflaskeGladleserTorill RevheimNina M. Haugan FinnsonIngunn SCatrine Olsen ArnesenSigrid Blytt TøsdalRisRosOgKlagingJakob SæthreHeidi LBjørg L.Ann EkerhovdHeidi BBHarald KSiljeJarmo LarsenBerit RNinaTanteMamieAnne-Stine Ruud HusevågsvarteperNicolai Alexander StyveBård StøreAlice NordliAnniken LEmil ChristiansenSteinar HansenToveTor-Arne JensenEileen BørresenMarianne  SkageBenedikte