Bokelskere.no

Mitt forslag er Intet nytt fra Vestfronten av Erich Maria Remarque. Denne verdensberømte klassikeren ble første gang utgitt i Tyskland i 1929.

Jeg ble først kjent med forfatteren i fjor høst, da en vennlig sjel hadde lagt igjen hans Tre kamerater i vår ferieleilighet. Boken gikk rett til hjertet på meg. For en evne til å fortelle om menneskers vanskelige liv med dybde, humor og varme. En sekser på terningen og rett inn på min eksklusive favorittliste. Remarque skal jeg lese mer av.

I begrunnelsen for «Intet nytt fra Vestfronten» tillater jeg meg å sakse fra Bjørg L (takk Bjørg :-))

«Remarque får fram krigens grusomhet og meningsløshet på en veldig troverdig og antakelig realistisk måte. Det gjør også sterkt inntrykk hvordan Paul reflekterer rundt fremtidsutsiktene for de overlevende som ble sendt i krigen før de rakk å etablere familie eller å få et yrke. De som var eldre hadde etablert et liv de kunne komme tilbake til, og de yngre som slapp å tjenestegjøre ville glemme krigen og skyve ham og hans jevnaldrende til side. Hvilket liv ville de da få etterpå?»

Det er tre av disse mennene vi møter i «Tre kamerater».

Og videre fra Bjørg:
«I bokas etterord skriver Haagen Ringnes at boka ikke begrenser seg til å si noe om første verdenskrig, men sier noe om krigens vesen. Beskrivelsene i denne artikkelen i Aftenposten fra en norsk sanitetsoffiser i FN-tjeneste i Bosnia, har mange likhetstrekk med episoder i Remarques bok, synes jeg. Rammene er forskjellige, men krigens grusomhet er den samme.»

Remarque er absolutt verd å lese - både Tre kamerater og Intet nytt fra Vestfronten er veldig gode bøker!