Jeg svarer ikke for André Nesse, men hvis du klikker END inne på diskusjonstrådene, kan du skrive inn i søkefeltet helt nederst. Håper du finner det du søker.

Jeg har ikke satt meg inn i diskusjonen angående Kjell Risvik. Det jeg bryr meg om er at oversettelsene flyter uten altfor mange ord jeg stusser ved, ikke forstår. Ord jeg forstår, men ikke i den sammenhengen de fremstilles osv. Dersom språket og historien, karakterene er fantastiske, er jeg ikke så kritisk overfor oversetteren. Men i bøker der det meste mangler, faller også gjerne oversetteren igjennom i mine øyne.

Jeg er enig med deg at det føles som et nederlag å avbryte bøker. Jeg har ikke tenkt på at han lengter tilbake til fengslet, lengter til tryggheten, men ønsker friheten.

Jeg skrev opp de viktigste og fremste navnene og kallenavnene, hvis ikke hadde det gått helt i surr for meg, teflon er bare fornavnet.

Jeg tror ikke det er noen ulempe om oversetteren er ung.

Vi er i samme båt, Marit, og jeg er i villrede. Jeg forsøker å ha et så åpent sinn som mulig, men gjennom de 142 sidene jeg har lest, så er det absolutt ingenting som har grepet meg, absolutt ingenting.

Tenker litt når jeg leser innlegget ditt, at kanskje Idioten kunne vært et verk som mange av oss hadde hatt større glede av uten alle fortolkningene, analysene, forordene, etterordene, uten Geir Kjetsaa og N. Waage. Bare lese og nyte Dostojevskijs språk.

Jeg fikk lyst til å skyte inn at vår menneskelige feighet har en tendens til å "gjemme seg" og utgi seg for å være medlidenhet. Synes jeg ser dette tydelig både i *De utålmodige av hjertet" og i "Idioten".

Trilogi som er et gresk ord, betyr sammenstilning av tre diktverk til en en større enhet. I de eldste greske dramaene var det regelen at det skulle oppføres tre tragedier med sammenhengende handling etter hverandre.

Hentet fra "Salmonsens Konversationsleksikon", bind XXIII, (1917)

Triologi forbinder jeg mest med musikk.

Veven min.

Eg veve suset frå heimskogen i veven min.
Dei kjende tonar frå kjære trakter dei slår eg inn.

Eg slår i veven inn morgongrying og kveldsolbrann
og drøymde eventyr, ungdomslengting til fjerne land.

I skyttelen min fins det ingen gulltråd det høver godt,
når der skal vevast inn spir og kuplar på kongeslott.

I skrinne jord veks små ville blomar, dei slår eg inn.
Dei står og lyser som kvite stjerner i veven min.

Eg veve bekker og fuglekvidder og fossens dur,
og lyng som bløme på vide vidder kring berg og ur.

Eg veve vandrerens eigen vise i veven min,
den melodien så titt eg høyre inn i mitt sinn.

av Hulda Oktavia Hammarquist (Mammen)

Skal ikke begi meg på noen analyse av "Idioten" men jeg har noen betraktninger og fakta rundt boka.
Dostojevskij skrev deler av boka da han var i Sveits og avslutter den i Firenze ifølge Petter Normann Waage. Det var i den perioden han fikk sin første datter men som døde etter 3 mnd. Han ruinerte seg på rulett, og spilte sågar bort gifteringen sin samtidig som han har harde epileptiske anfall.
Tenk dere, i den tragiske situasjonen han og familien var i klarer han og avslutter et mesterverk .

Fyrst Myskin, er i bunn og grunn en tragisk person i den verden han "lever i", han er så naiv og han får det liksom ikke til noe på mange områder. Han har dårlige allmennkunnskaper og det skinner gjennom i ulike samtaler og det er flere som merker og kommenterer det, han kan på en måte ikke oppføre seg etter den tids normer.
Han vokste opp med sammen med de gamle damene og ble som ung mann etter hvert sendt til Sveits der han likte best og underholde barn. Han var og ble på en måte alltid et barn, han er på en måte uferdig og som ikke kunne finne sin plass og hadde bl.a. vansker med å tilegne seg vanlig adferd i sammenkomster selv om han ble instruert.
Fyrsten gir meninger og observasjoner til kjenne uten baktanker, han har ingen opplevelse av spott, ironi eller hån - og han utviser en nesten overjordisk tillit til det han ser. Også er han ute av stand til å lyve. Han er absolutt det "skjønne menneske" og kommer bokstavelig talt ikke fra denne verden.
Kanskje vi nå forstår mer av personen Myskin etter å ha lest boka, eller står vi igjen med mange spørsmål om hans person? I alle fall får Dostojevskij oss til å gruble og kanskje finner hver enkelt av oss sine "svar", for når det kommer til det "guddommelige" er der flere sannheter enn svar.

Det er et så usigelig vakkert dikt! Jeg hørte Haldis Moren Vesaas lese det en gang, og ble helt satt ut!

Tusen takk for tipset om denne boka! Det er en usedvanlig god reisebeskrivelse. Synes Strøksnes har en fin blanding hvor vi både får presentert ltt av landenes historie, noe geografikunnskaper, fortellinger om interessante mennesker og hendelser underveis og noen filosofiske betraktninger. Han skriver godt og tidvis veldig morsomt!
Og situasjonen i disse landene er vel neppe blitt bedre siden boka ble skrevet. For en ukes tid siden var det oppslag i nyhetene om at Ukraina er et av verdens mest korrupte land. Og dette kartet fra Transparency Internationals rapport fra 2012 er ganske nedslående lesning.

Håper den faller i smak :-)

Jeg kunne ha nevnt flere bøker, men her er bøker av 2 norske og 2 utenlandske forfattere.
Siden du kjenner både Hamsun og Dostojevskij velger jeg ikke noen av de.
Johan Bojer - Den siste viking
Lars Mytting - Vårofferet
Charles Dickens - Dombey og sønn
Nikolaj Gogol - Døde sjeler

Hva med Victor Hugos De elendige og Harper Lees Drep ikke en sangfugl? Svært gode klassikere!