Jeg vet ikke så mye om skoger, jeg er ikke naturens muntre sønn. Det sa de andre i forgårs over kaffen. Men her er jeg under de jyske kjempene, i såkalte joggesko.

De norske soldatene har valgt det sjøl. De reiser til et land over 5000 kilometer fra Norge, et land hvor de ikke kjenner språket, ikke historien, ikke religionen og ikke kulturen, og fører krig mot folk som bor der. Jeg har ingen tårer å felle for dem, ingen støtte å gi dem. De er beskytta av all den teknologien militære penger kan kjøpe. De bruker satelitter og droner, tanks og målsøkende raketter mot folk som har så få våpen at de sprenger seg sjøl i lufta. De fører det som på fint heter en asymmetrisk krig. "Feige lag" ville det hett da jeg vokste opp. Feige lag i de andres land. De er ikke mine gutter. Ikke når de reiser, ikke når de slåss og ikke når de kommer hjem, levende eller døde. De fører ikke min krig.

Aldri si at du trenger en polakk. Du trenger en rørlegger, og rørleggeren er en fagarbeider uavhengig av etnisitet. Disse fire tiltakene er enkle, men omfattende. De vil gjøre hverdagen vår dyrere, og hverdagen til mange langt bedre. Det vil legge grunnlaget for et land hvor eldrebølgen og framtidig mangel på arbeidskraft ikke løses gjennom at vi blir kapitaleiere på verdensmarkedet, men ved å invitere flere til å bli en del av oss. Gjør vi ikke det, velger vi å gjøre oss til herskap og de andre til tjenere.

Jeg kom ikke hjem for å bli en annen, og heller ikke den jeg var. Jeg kom hjem for å bli den jeg er: en fyr med et dårlig montert badekar, et nattbord fullt av uleste bøker og et lite hus, i enden av en vei.

Her sitter jeg. Skrur i fullt alvor. Skrur for livet. Skrur feil, for det meste. Lager badekar til familien, på et vis. Verdens rikeste og reddeste mann.

I love you but I have chosen parkdress.

En motsetning riktignok, som sprang en i øynene, mellom de nakne overdimensjonerte kvinnene på reklamesidene der oppe og de mange tilslørte kvinnene nede i mengden. Ikke å se den andres ansikt, ikke et glimt av øyne, og heller ikke noe glimt av håret, ikke å få lov til å se dette glimtet, kan det være villet av Gud? Nei, det er ikke villet av Gud, det er jo kvinnenes skjønnhet, i forening med øynenes friskhet i bønnen! Og like lite villet av Gud er det å projisere disse nakne kvinnene, der ansiktene, munnene og stillingene deres ikke bare parodiserer paradiset, men snarere forfalsker, fornærmer og rakker ned på drømmen om det.

They are gone now. Fled, banished in death or exile, lost, undone. Over the land sun and wind still move to burn and sway the trees, the grasses. No avatar, no scion, no vestige of that people remains. On the lips of the strange race that now dwells there their names are myth, legend, dust

Manipulatoren har oftest en kontroll over hva slags atferd han viser andre, mens psykopaten lettere avslører hvem han er, gjennom manglende kontroll. Det er med andre ord langt lettere å avsløre en person med alvorlig grad av psykopati enn en avansert manipulator, fordi manipulatoren skjuler hensiktene sine der psykopaten demonstrerer sin makt og viser mer av sitt sanne jeg.

Hvem ville ikke ty til noen ekstra tårer, ispedd en sterkt overdrevet lidelseshistorie hvis denne formen for manipulasjon hjalp, når man etter å ha kjørt for fort er i ferd med å miste førerkortet ?.

Manipulatoren må skape makt på en falsk måte, fordi han reelt sett ikke har makt.

Når manipulatoren forteller en historie om seg selv, er den tilpasset den personen han møter, og det samspillet som er mellom dem.