Bokelskere.no

Hvis en som drikker alkohol blir straffet med åtti piskeslag
og en ugift ekteskapsbryter får hundre slag, eller hvis en
gift ekteskapsbryter - mann eller kvinne - blir stenet,
hører dere dem skrike opp om at dette er grusomme og
umenneskelige straffer som kommer av arabernes umenneskelighet.

Men det er tvertimot slik at straffelovens bestemmelser i Islam
kom for å hindre utukt, moralsk korrupsjon og vederstyggelighet
i et stort og vidstrakt land. Nå kan vi konstatere at den
moralske fordervelsen har nådd det punkt hvor våre unge går tapt
i den. Dette skjer fordi denne moralske fordervelsen er blitt
forsvart og forsynt med de nødvendige hjelpemidler.

/ /

..Det var derfor Islam bestemte seg for å opprette en utøvende
myndighet som iverksetter lovene. Det er lederen som iverksetter
lovene, og det var dette profeten .. gjorde..
Da han styrte var profeten.. ikke fornøyd med å overbringe og
fortolke lovene. Guds profet.. var selv lovens håndhever.
Han straffet, hugget av tyvens hånd, pisket og stenet og dømte
rettferdig. Til slike handlinger er det behov for en etterfølger.

..Det er her behovet oppstår for å danne et statsstyre og for å
opprette og organisere utøvende organer. Troen på [dette] er en
uløselig del av troen på styring. Å Anstrenge seg for å nå dette
målet, er et aspekt av troen på styring. (...)
Skriv om og utbre Islams lover, skjul dem ikke. Lov at dere skal
anvende islamsk styre, stol på dere selv og vær trygge på å vinne
seier.
..men var ikke profeten, måtte Guds bønner være med ham,
en politiker! Er det noe skammelig i å være en politiker?
Fiendens agenter og lakeier kommer med alt dette for å
holde dere unna politikk og samfunnsspørsmål. De vil hindre at
dere slåss mot dem som er eksperter på forræderi og tyranni,
slik at de ka ha frie hender, gjøre som de lyster og plyndre som
de vil uten å bli hindret eller kritisert for det.

..Troen på at Islam bare gjelder for et avgrenset tidsrom og på et
bestemt sted, strider mot Islams lære på vesentlige punkter.
[Muhammeds lover] må ikke settes ut av kraft. Hans lære må ikke
forsømmes, avstraffelse må ikke innstilles, innkreving av skatter
må ikke opphøre, og forsvaret av muslimene og deres landområder
må ikke oppgis.

( fulltekst )

Bakere som ikke bryr seg med brød?

..undersøkelser.. tyder på at det faktisk er de som tar troen
sin mest alvorlig, som forlater dagens kirker. ..
Trekker institusjonalisert religion stadig mer i 'moderne'-
liberal retning?
Det ser ut til at mange kirker i Vesten.. er i ferd med å
bli "politisk korrekte klubber" og ikke steder for åndelig
fokus. Medlemmer mister interessen i takt med at budskapet
utvannes.
Religionsfiendtlig elite og akademisk etablissements press på
å devaluere kristendommen, vises i kirkestatistikkene, men
befolkningen forblir religiøse. Selv det å ta kontroll over
kirkene og politisere dem, 'hjalp' altså ikke.

..omtrent 80 prosent av europeerne kaller seg kristne. Det er
riktignok ned ca 10 pp. fra 1991, men troen på en åndelig
verden er bemerkelsesverdig stabil.
Hvorfor kommer da ikke flere til kirke? Nedgangen kan meget
vel skyldes at folk ikke føler at der er åndelig føde å få
lenger. Hvor lenge vil du fortsette å gå innom bakeren hvis
han ikke har brød å tilby? ..

I dagens politisk korrigerte kirker presenteres Jesus som en
karikert ullen, mild og søt nisse som aldri krever grenser,
disiplin, avholdenhet, dannelse eller tålmodighet for noe.
Passiviteten hos politiserte og kompromitterte biskoper kan
vise at de er likegyldige til avkristningen. Ellers ville vi
ha hørt stemmene deres høyt og tydelig. Men stillheten er bare
øredøvende. Tomme kirkebenker bekymrer ikke det minste.
Det messes om at Jesus ba oss 'vende det andre kinn til', og
vi får det utlagt som at vi må finne oss i hva som helst. ..

Mange kristne finner kirkene lite nyttige -- vakre bygninger,
men så tømt for åndelig verdi, energi. Man føler på at 'moderne'
kristendom er avskåret fra sine gamle røtter, og i ferd med å
bli en humanistisk blandkult.

Josh Packard og Asleigh Hope fastslår i 'Church Refugees' at
møtefrafallet ikke skyldes at vante kirkegjengere er blitt
ikke-troende: Tvert imot er det ofte de mest troende som må
bryte opp og forlate kirken.
Veksten i "ikke-kirkelige" kristne som er ferdige med
"organisert, politisert religion" sees som en trend over hele
Vesten.
Unntaket er det afrikansk-amerikanske samfunnet, der trenden
later til å gå i motsatt retning, noe som gjør dette segmentet
spesielt interessant.

/

"Det 'totalitære demokrati' gjør slutt på folkenes frihet" -
samtale i Herland Report TV >

“Only one reliable force stands in the way of the power of
the strong over the weak.
Only one reliable force forms the foundation of the concept
of the rule of law.
Only one reliable force restrains the hand of the man of power.
And, in an age of power-worship, the Christian religion has
become the principal obstacle to the desire of
earthly utopians for absolute power.”

― Peter Hitchens (antiteist-misjonær Christopher Hitchens lillebror)

P.Hitchens i 'avvæpnende' personlig samtale om temaet >
( de kommer til bokens tema fra ca. halvveis i møtet - verd å høre )

I stedet for å holde fast ved kravene om at offentlig debatt
skal være rasjonell
og bygge på kvalifisert kunnskap og undersøkende journalistikk,
tillates det [i pressemedia,] og oppmuntres til
personangrep, ærekrenkelser
og karakterdrap for å "vinne debatten".

Stadig klages det over mangelen på folkeskikk i sosiale media
og web-kommentarfelter i avisene.

Men når man ser hvordan redaktører i toneangivende media
gang på gang velger å fremstå som mobbeledere
i stedet for å fremme debatter basert på fakta og konkretisering,

legitimeres mobbing dermed sosialt som debatteknikk.
Dette oppfatter befolkningen,
og sosiale media fylles av de samme utonene.

Journalistikk handlet opprinnelig om å finne fakta i en sak
og presentere dem så objektivt som mulig.
Journalisten skulle ikke diktere for leseren hva han eller hun
skulle mene om dagsaktuelle spørsmål.
Jo flere perspektiver som kom på bordet, jo enklere skulle det
bli å danne seg et helhetsbilde.

Demokratisk formynderstat?

Maktelitens kontroll over befolkningen i 'demokratiske' land
er et problem tatt opp av mange: I 1944 skrev Friedrich von
Hayek, en av 1900-tallets mest innflytelsesrike økonomer, en
bok med titelen 'The Road to Serfdom' . Her beskrives behovet
for motstand mot elitenes makt over folket.
Hayek var overbevist om at det var maktpåliggende å opprett-
holde individets rett til personlig valgfrihet for å unngå
maktmisbruk. Boken vakte sterk interesse ettersom den beskrev
en annen løsning på problemet med maktmisbruk enn den
tidligere marxistiske modellen som foreskrev en sterk stat..

Oppsummert hevder Hayek at et sosialistisk / sosialdemokratisk
styresett før eller senere vil ende opp som en totalitær
formynderstat som kveler den enkeltes frihet. Der disse styre-
former utvikler seg, vil eliten gripe makten og utvikle en
stadig mer sentralisert autoritet. Hayek levde mens nasjonal-
sosialismen / nazismen vokste frem i Tyskland.
Han så hvilket grep den hadde på folket, den sterke propaganda,
dens frykt- og konsensuskultur, nedstrupingen av
intellektuelles frihet, individets fritakelse fra personlig
ansvar
og den åpenlyse hets og forfølgelse mot politiske dissidenter
som våget bryte med den rådende 'virkelighetsoppfatningen'.

Hayeks hovedpoeng er at borgernes økonomiske og personlige
frihet skal danne en garanti mot "krefter som omformer
samfunnet i totalitær retning".
Han siterer Leon Trotsky som treffende påpeker at i et land
der staten er eneste arbeidsgiver, vil motstand mot regimet
være ensbetydende med å sulte.
'Den som ikke adlyder staten. får heller ikke spise'.

Det er ikke lett å være kritisk frittenkende intellektuell i
et slikt miljø. Skriver forskeren en artikkel som stats-
byråkratiet ikke liker, kalles han inn på rektorens kontor.
Hvordan skal han kunne fortsette sitt arbeid ved universitetet
hvis han er ulydig mot den 'rådende oppfatningen'? Neste gang
han søker om forskningsmidler får han avslag. Deretter beskjed
om at midlene til hans stilling snart inndras. Dette høres
altfor velkjent ut for mange, litt etter litt blir de tvunget
til å innse at akademikeres mål idag stort sett er å skrive
artikler som understøtter og opprettholder rådende takegang.
Akademikerens rolle er i stor grad å videreformidle den politisk
korrekte narrativen. Bryter han med dette diktat, er hans
anseelse straks truet.
Det samme skjer med stadig flere journalister. Skriver man en
artikkel, f.eks om utenrikspolitiske tema, fra en litt annen
vinkel enn hva 'ledende' amerikanske aviser reflekterer, blir
forfatteren raskt kalt inn på teppet, møtt med kritikk.
Hans 'egne' stiller seg nå kritisk til ham, brått uteblir
invitasjoner, praten stilner når han kommer inn i rommet.

Det sosiale pressets tyranni setter inn og mannen isoleres.
Konsensuspresset truer ham med utestengelse fra fellesskapet
dersom han ikke straks kommer tilbake til det ønskede:
Å stanse all kritisk tenkning og gjenoppta sin rolle som
mikrofonstativ for makta, formidler av maktelitens ensidige
perspektiv.
Journalister er fullt klar over dette totalitære fenomenet
som praktiseres bredt i våre demokratier, kontrollen er ikke
engang diskret. Det har blitt enkelt å beskjære tankefriheten
i Vestens demokratier. Vi har sett det før i historien,
spesielt sent på 1930-tallet både i Tyskland og Russland.

relatert omtale

Veien til trelldom >

'Frihet' som retten til å bifalle det politisk korrekte:

Toleranse må innebære retten til å være uenig.
Dypt uenige parter kan diskutere med høy temperatur, men like
fullt med toleranse og rasjonelle argumenter relevante for
emnet som drøftes. Man vil lytte oppriktig til hverandre,
fordi man kan ha utbytte av å se verden fra et annet perspektiv
enn det man kom fra. Men man trenger ikke å bli enige til slutt.

Habermas fremholder at dersom den offentlige debatt skal være
produktiv, må argumentene være rasjonelle og kunnskapsbaserte.
Fakta bør avgjøre, ikke debattantenes dyktighet i hersketeknikk,
retorikk og sjikanering.

/ /

..at stadig flere amerikanere kjenner på en snikende, selvpålagt
sensur rundt emner der egne oppfatninger bryter med det
politisk korrekte nyhetsbildet.
De registrerer at de velger å tie for å unngå den sosiale
trakasseringen som følger der man oppfattes som 'fiende' av
systemet.
De radikale kreftene som straks angriper enhver som ymter meninger
som bryter med de politisk 'korrekte', finnes overalt --
i selskaper og familiefester, på universiteter og så definitivt
overalt i media.
Folk føler på frykten hvor de enn er.
Dr P C Roberts hevder at denne typen struktur minner langt mer om
nazismens Tredje Rike enn et fritt demokrati. Tausheten skriver
seg ikke fra normal sunn selvrefleksjon, men av ren og skjær
frykt for autoritetene.

..'Enveis-toleranse', situasjonen der en ydmykhet kreves av den
ene parten, mens den andre ikke behøver å yte slik respekt.
Begrepet toleranse mister dermed sin betydning og blir til et
politisk middel til å kvele opposisjon.

Å stemple noen som intolerant er blitt et effektivt våpen.
"Jeg føler meg krenket av det DU sier", heter det - og betyr at
meningsytreren må "vise respekt" og straks avstå fra sitt argument.

"Respekt" blir retten til å uttale seg på en slik måte at de
ekstreme kan godkjenne det.
Å komme med andre meninger eller forsvare borttrengte minoriteter,
oppviser dermed "liten respekt".
"Toleranse"-begrepene er dermed så smalt definert at det vil kvele
mangfoldet og den frie tanke.

..Gutfeld kommer med en rekke eksempler, blant annet det underlige
fenomenet at enhver som var kritisk til '0bamacare' eller illegal
innvandring til USA, automatisk var stemplet som rasist. I samme
kategori havnet raskt de som protesterte mot en moské på Ground
Zero. Han hevder at vi har skapt oss en panisk tilværelse full av
oppdiktede anklager og fabrikert indignasjon, der vi påberoper oss
å være støtt og krenket av å møte andres meninger.

Tidligere dødspunk-vokalist i bandet Turbonegro, Hans-Erik Dyvik
Husby omtaler betegnelsen 'kristofobi' -- forestillingen om at man
kan sjikanere en kristen så grovt man bare ønsker, men overhodet
ikke gjøre det samme med en homofil, en kvinne eller en jøde.
..Kristne.. i USA er svært bekymret for mulighetene til å kunne
utøve sin tro på en arbeidsplass, uten å bli trakassert.