Bokelskere.no

Karin Alvtegen skriver godt. Hun skriver ikke bare krim, men meget gode psykologiske krimbøker, og det er det som setter hennes bøker høyere enn andre krimbøker for meg. Det å kunne komme skikkelig godt inn i personenes hoder og følelser er en kunst ikke alle forfattere mestrer like godt. Men Karin Alvtegen kan det!
Jeg holder på med denne boka nå, og har slukt mange av hennes bøker tidligere, innbiller meg faktisk at jeg har lest alle hun har skrevet. I alle fall alle av hennes bøker jeg har klart å få tak i til nå.

Har nettopp lest Arsenikktårnet om igjen nå, og angrer ikke på det. Den er glitrende godt skrevet! Tror alle som vil lese Jeg har et teppe i tusen farger vil ha stor nytte og glede av å lese denne også, før eller etter, eller samtidig. Boka kan meget godt leses om igjen!

Glitrende godt skrevet! Ja!
Jeg har nettopp lest boka for andre gang. Leste den første gang i 2005. Den gangen var jeg ikke fullt så klar over at Anne B. Ragde skrev biografisk om sine egne forfedre. Måtte rett og slett lese om igjen fordi jeg nettopp også har lest Jeg har et teppe i tusen farger som handler mest om hennes mors siste dager. I den er det en del henvisninger til Arsenikktårnet, og siden det var såpass mange år sida jeg leste den, husket jeg ikke alt som den boka handlet om, og dermed var veien kort til bokhylla for å finne den igjen. Angrer ikke på det. Boka kan godt leses om igjen!

Jeg har også lett og lett.... - og lett, etter de nye bøkene....
Har jo også så mange litt eldre bøker fra før, som jeg også har lagt inn selv fordi jeg ikke fant de utgavene jeg har.
Det vil si at mange av mine bøker er det bare jeg som ser?

Den er litt fine då!

Jeg leser stort sett ferdig bøkene jeg starter på. Hovedgrunnene er nok at jeg er en smule sta av meg og at jeg har lest såpass mye at jeg vet at bøker kan gi store leseopplevelser, selv om de ikke umiddelbart fenger. På samme måte er en fengende start ingen garanti for at jeg kommer til å like boka.

Noen ganger kan avbrutte bøker bli liggende lenge før jeg får et innfall og prøver meg igjen. Ulysses måtte jeg starte på flere ganger, Foucaults Pendel likeså: begge er etter endt lesing i dag blant mine favoritter. Bibelen og Tolkiens Silmarillion er bøker jeg har avbrutt, men ennå ikke gitt opp.

Grunnene til å avbryte ei bok er flere: av og til passer det meg bedre å lese krim enn tunge romaner, i blant får jeg ei såpass interessant bok mellom hendene at alle andre leseprosjekt må vike. So many books, so little time...

Jeg holder jo på med Jeg har et teppe i tusen farger nå, og føler et sterkere og sterkere ønske om å lese Arsenikktårnet om igjen på grunn av stadige henvisninger til den boka. For Anne og mora snakker mye om fortida på slutten av livet til mora, og mye av fortida var jo moras barndom i Danmark med Heksen. Det var hennes kjærlighetsløse oppvekst der, som ble mye av årsaken til at hun ble den hun var; ei mor som ikke var som alle andre mødre.
Vet ikke helt om jeg skal anbefale deg å lese den ene før den andre, men selv er jeg iallfall temmelig sikker på at jeg skal finne fram Arsenikktårnet igjen snart, for å friske opp igjen den historien.

Mye er blitt sagt og skrevet om 'De gales hus', men tunglest er den da definitivt ikke! Iallfall ikke etter min mening.
Jeg har lest den mange ganger, og det er ikke en spesielt tykk bok, men innholdet er virkelig bra; du ser galehuset og deres beboere for deg mens du leser. Kan godt leses ut på et par dager. En av mine store favoritter fra Karin Fossum!