Bokelskere.no

Dette er eg einig med deg i. For å illustrere kor dumt det er å utelate sitat og bokomtaler frå "dagens innlegg", kan du gå inn å sjå kva slags rølpete innlegg som vart kåra til gårsdagens beste.

Eg står på mitt - stjerneutdelinga bør verte avgrensa til områdene som omhandlar boksfæren. Eller kanskje, om nauden er stor, eit svært engasjerande innlegg. Ein kan vise god tone utan å måtte belønne kvart einaste innlegg. Det strekker vel til med eit smiletryne. =)

Einig. Boka holdt (såvidt) som lett underhaldning. Men denne bokserien er litt for innretta på ei yngre lesargruppe. Eg synes karakterane var kjedelege og plottet svakt. Mostue har ein annan serie som er betre "den siste magiker". I alle fall den første boka i den serien hadde noko lovande over seg.

Om er interessert i skandinavisk ungdomsfantasy, kan eg anbefale Sirkelen av Elfgren og Strandberg, den likte eg svært godt. Lena A Kaaberbøl har også nokre gode seriar som er verdt å kikke nærare på.

Eg er heilt einig, kommentaren min passa i grunnen ikkje inn i denne konteksten. Og mi uvilje mot det dekadente stjernesystemet, burde ha vore lagt frem ved eit anna høve eller i ein eigen diskusjon.

Eg skjønar at "beste innlegg" kan vere nyttig i nokre samanhengar, men det er skjeldent at det er gode bokomtalar eller sitat som dukkar opp der. Det er dumt, for det er særleg desse som burde kome frem i lyset. Ikkje tøvete diskusjonar om (t.d.) kor vidt du likar å lese med lyset av eller på.

Ja ein kan undre seg over bruken av ordet "småhysteri". Eg er usikker på kva som ligger i dette omgrepet og manglar i grunnen kompetanse til i det heile å utale meg om andres hysteri, men ved nokre høver har eg likevel følt at det har vore nettopp hysteri (i små mengder) rundt dette med stjernene. Eg tenkjer her på (m.a.) dei klagemeldingane til administrasjonen, der bokelskarar har merka seg at eit par har verte vekke over natta, og ynskjer å få dei att - her er det i alle fall litt spor av hysteri (kanskje).

Uansett om nokre bokelskarar er småhysteriske eller berre over gjennomsnittleg opptekne av stjerner, så er det ikkje min sak. Men ein kan no draume om eit utopisk bokelskere med mindre stjernehysteri og meir fokus på bøker, og lange bokomtaler.

Men har dette noko å seie då? Å sitte å telle stjerner heile vegen synes eg verker litt småhysterisk. Det er klart at det er kjekt å få positiv tilbakemeldingar på det ein skriver, men det ser ut som det kan gå til hovudet på nokon. Ein slik trang til å få positive sanksjonar, kan ikkje vere sunt (om det er ynskjeleg skal eg forklare kvifor eg meiner dette). Stjerneutdelinga er dessutan sentrert i ei lita gruppe som spyr ut stjerner på kvarandre - trur eg.

Eg synes det hadde vore føremålsteneleg at stjerneutdelinga vart avgrensa til bokomtaler, lister og sitat. Altså områder som baserer seg på litteratur og "bokelsk". Ikkje på kven som er mest "koseleg" (eller kanskje eg skal våge meg til å nytte ordet populær) =)

"Beste innlegg" er dessutan av varibel kvalitet, og derfor ikkje noko ein bør hengje seg så mykje opp i.

Jeg synes boka har et viktig tema og mange gode sider. Samtidig synes jeg den var noe repetende og litt for lite praktisk rettet. Har skrevet om den her: http://knirk.no/2012/11/mindfulness-i-hverdagen-rebekka-th-egeland/

Jeg likte også boka. Hadde egentlig glemt at Ambjørnsen skriver så godt. Har skrevet om den her: http://knirk.no/2012/11/natten-drommer-om-dagen-ingvar-ambjornsen/

Har akkurat fått denne i hus. Gleder meg.

Det er ett eller annet med Sanderson sin måte å skrive på som jeg liker. Jeg har jo lest hele Mistborn-serien hans tidligere, og hadde høye forventninger til denne. De innfris ikke helt. For å ta det positive først så er Sanderson en ener når det gjelder å skape gjennomtenkte, troverdige og interessante universer som funker som fy. The Shattered Plains er utrolig bra laget, han bygger brikke etter brikke og alle miljøer er veldig visuelle. Han gir oss mye bra bakgrunnsinformasjon og baker inn historie og kunnskap om samfunnet gjennom fortellingen. Det er mykt, fint og lett å lese. Også visuelt er bøkene veldig fine – det er tegninger og illustrasjoner som gjør den estetiske opplevelsen enda større.

Men – MEN – jeg har nevnt det før med Brandon Sanderson, og jeg nevner det igjen: Han bruker for god tid, han er for tro mot sin egen tanke om hva boka skal være, han glemmer leseren sin, og det blir for langt og for trått innimellom. Igjen kunne han med hell ha kuttet med hard hånd – sikkert 300 sider til sammen. Minst. Jeg tåler det ganske bra, fordi jeg synes det han skriver er såpass stemningsfullt. Mannen min derimot, har gitt opp Brandon Sanderson for godt etter denne boka, nettopp fordi det blir for kjedelig.

Har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2012/11/the-way-of-kings-part-i-og-part-ii-brandon-sanderson/

Jeg er SUPERFAN av Kate Morton, og likte denne boka også, selv om den ikke nådde helt opp hos meg. Når jeg skriver at boka ikke når helt opp, så er det kanskje først og fremst fordi jeg synes plottet er såpass avansert, at en del av fortellingen blir konstruert – litt stivt – for å klare å holde linjene og for at det hele skal henge sammen.

Har skrevet om boka her: http://knirk.no/2012/11/the-secret-keeper-kate-morton/

Jeg har listen min her:

http://knirk.no/prosjekt-fantastisk-litteratur/

Dette tror jeg blir bra: Rumifestivalen i Oslo i helgen. På søndag er det Bokhammam hvor samtalen mellom Walid al-Kubaisi og Heather Raffo er i fokus. To forfattere om egne forfatterskap, om Irak, den arabiske våren, og om kunstens rolle i et samfunn i endring.

Norsk-irakiske Walid al-Kubaisi har siden han debuterte i 1996 med boken Min tro, din myte markert seg som forfatter, skribent og samfunnskritiker i Norge. Walid er opptatt av kulturdialog mellom den arabiske verden og Norge, han er en uredd kritisk stemme som forsvarer ytringsfrihet og menneskerettigheter på tvers av kulturer.

Amerikansk-irakiske Heather Raffo kommer til årets festival med forestillingen The Sounds of Desire, som er basert på hennes prisbelønte teaterstykke 9 Parts of Desire, som ble skrevet i etterdønningene av innvasjonen av Irak i 2003. Med et ønske om å gi publikum i USA og Vesten et mer nyansert og kunnskapsbasert blikk på det iraksiske samfunnet har hun skrevet et stykke som gir innblikk i både ordinære og ekstraordinære liv fra samtidens Irak.

NÅR: SØNDAG 18. NOVEMBER, KL: 16:00
HVOR: RIKSSCENEN, Klubbscenen
GRATIS INNGANG

http://www.rumi.no/program/bokhammam/