Bokelskere.no

Jeg hadde mitt første møte med Doris Lessing i fjor, og det var med Det synger i gresset. Jeg synes det var en fantastisk bok. Hun har en nerve som jeg synes er fascinerende. Og så er det noe med bildene hennes – jeg får mange sterke bilder av det hun skriver og alt er så nært. Husk at dette er debuten hennes.

Kanskje det er som Lesley Hazelton skriver i en artikkel i New York Times: ”Doris Lessing is the kind of writer who has followers, not just readers”.

Jeg har lest flere bøker av henne siden og er dypt forelska.

Den heter Det jeg husker best. Jeg er ellers glad i Et forbløffende talentfullt, dypt rystende verk av Dave Eggers. En fabelaktig bok og.

Først og fremst, gratulere så mye til Tore Renberg, det var en hyggelig gest synes jeg. Det kan godt være at pressen ynder å trekke frem sine favoritter, (det gjør vel egentlig alle) og man kan bli lei av å høre om Loe, Petterson, Fosnes Hansen, Ragde eller Knausgård hele tiden. Men er det en som har fått mye bank for sin bok i år er det vel Renberg og Pixley, så å si at han er hypet er en grov skivebom vil jeg påstå. Og du har jo ikke en gang lest boken! Det burde være et minstekrav i alle fall. Men du legger deg rimelig flat her, det skal du ha :-)

Tja, hadde vel trodd at denne skulle ha vært mye bedre, er generelt sett veldig glad i Harstad, og trodde kanskje han var i stand til å skremme vettet av meg på en intelligent måte. Greit nok at det er en ungdomsbok, og at den kanskje derfor er lett tilgjengelig med lett gjenkjennelige referanser (noe han heller ikke legger skjul på bak i boken), men jeg hadde livevel forventet meg noe mer. Og det ble jo ikke spennende før de siste hundre sidene eller noe, og da har han brukt over 200 sider på å dille med karakterene. Nei, sorry Harstad, Bragepris eller ei, dette var litt for skuffende.

Kan egentlig ikke si jeg avbrøt denne heller, snarere at jeg har bladd frem og tilbake i den, og det var høyst fascinerende. Miste ikke akkurat lysten på å dra til New York.

Akkurat det er visst ikke så uvanlig blant disse romfarerene, slik var det også i Førstemann som pissa på månen av Lund/Kove ;-)

Å, du Kristin, du Kristin, vet du hva? Du må gjerne dra meg etter hårene gjennom gjørmehull og tornekratt om du ikke liker bøkene mine, det er en rettferdig sak, men jeg kan ikke like den mistenksomheten du legger for dagen her, og derfor klarer jeg ikke å la være å poste en liten melding, selv om jeg sikkert burde holde hodet kaldt og munnen lukket. Jeg har jobbet i 10 år med samme litterære karakter og univers. Det har vært et maratonløp, det har vært risikabelt, det har vært ekstremt krevende. Du trenger slett ikke lese Pixley Mapogo, eller noen andre bøker jeg har skrevet, om du ikke vil det, men du behøver jo heller ikke sitte og spre dårlig stemning; du har ganske sikkert bedre ting å foreta deg i det herlige året 2010, tigerens år, som akkurat nå har begynt :)

Driver og leser den nå. Varierer mellom utrolig bra og gudsjammerlig kjedelig. Tror ikke jeg er interessert nok i Knausgård til å lese 2500 sider, men på den andre sida går de utrolig fort, særlig siden noen partiet rett og slett bare må blaes forbi, så langt særlig bandøvelser og veien til nyttårsfest. Men åpninga er utrolig bra, så bra at ingen trenger å skrive om barnes vilje og evne til å tolke lyden av sin far igjen.

Herregud, den hadde jeg glemt. Tror jeg har lest den seksten ganger, snart ti år siden siste gang, men likevel. Litteratur er også eskapisme, og jeg rømmer aller helst til Midgard, sjøl om det er nerdete

Handler ikke omtrent alle bøker om lykke? Uansett, jeg gir deg Jette A. Kaarsbøls siste bok Din næstes hus. Den handler om en mann som gjør noen valg for å finne lykken. Noen valg er kanskje mer langvarige: permisjon fra jobben for å flytte ut til havet, andre kanskje mer kortvarige: Å ha et forhold til en gift kvinne.

Jeg ønsker meg 'hest/hester'.

Dette er en av mine favoritter fra 2009 (som jeg leste i 2009). Innholdsmessig er boka veldig bra, men det er gjennom språket og formen at Shields gjør knock-out på meg. Hun har stålkontroll på hvert ord og hver setning. Hun er forfatter til fingerspissene; både håndverksmessig og kunstnerisk. Nær, distansert – ironisk, vemodig - hun sjonglerer med form og språk, og jeg er med på reisen hele veien. Sammen med Daisy.

For det er Daisy det handler om. Daisy som skriver boka, men samtidig likevel ikke. Shields gjør noen grep i forhold til hvem som egentlig forteller historien. Er det en forfatter eller er det hovedpersonen, Daisy? Begge deler, tror jeg. Vi er med på Daisy sin fødsel og død. Plutselig midt i boka kommer en litt klagende stemme inn og sier at vi nok ikke må tro på alt vi leser, Daisy har en tendens til å gjøre litt om på virkeligheten. Det er så kult.

Merkelig er det også at boka er proppfull av fotografier. Fotografier av menneskene som boka handler om. Jeg var lenge usikker på om dette handlet om virkelige mennesker. Men nei – det er fiksjon. Jeg lurer fremdeles på hvem menneskene på bildene er.

Er det mulig å lage en "sperring" som gjør at når man kommenterer en bok som det allerede er en diskusjon på så får man melding om at man må inn på eksisterende tråd?

Ja dette er mulig, men vi ønsker ikke å begrense samtaletråder på en diskusjon. Vi kan ikke forutse eller vite på forhånd om et innlegg burde vært en kommentar i en eksisterende tråd.

Blir utrolig mange tråder nå etterhvert, - kun med et par, - eller ingen kommentarer da disse bøkene har flere diskusjoner allerede.

Enig. Det er et reellt problem at gode diskusjoner fortrenges av korte kommentarer om en bok, men det er et luksusproblem at en bok kommenteres ofte.

Kanskje en løsning her kunne vært å sortere diskusjoner om en bok annerledes, slik at løse kommentarer faller ut av syne etter en dag eller så.

Hei der, Vidèo.

Disse spørrelekene hører hjemme i "om litt av hvert", siden de ikke er en diskusjon "ome bokelskere.no".

Sett den neste spørreleken der er du snill.

Nå prøvde jeg å skifte, men hver gang jeg trykker på last opp (selv når jeg har sletta det gamle) dukker bare det gamle opp igjen.

Når du har lastet opp et bilde, så får det som regel samme filnavn som det gamle. Nettlesere mellomlagrer disse bildene, og du vil dermed ikke få se det nye profilbildet før du "frisker opp" sida. ()f5 på pc, eple+r på en mac).

Hvis du søker på tittelen vil du finne en liten diskusjonstråd om boka hvis du vil vite hva andre tenkte om denne (fine) boka! Bra julegave!

Henrik er en belest fyr, som åpenbart deler mye av min litteratursmak. Jeg gikk inn i hans Norske godbiter-bokhylle og fant de fleste av mine norske favorittforfattere der. Den Norske godbiten jeg har valgt meg er Erlend Loes roman Doppler.

Mange har nok kjent følelsen av "er dette alt". Tanken på hva som ville skje hvis man bare dro fra alt. Vekk fra jobb, familie, forpliktelser, husoppussing.

Doppler er midt i livet. Et tilsynelatende vellykket liv med god jobb, familie, hus og dyr terrengsykkel. Men en dag velter han på sykkelen ute i marka. Og bestemmer seg for å bli der. Han slår leir og blir venn med en elg.

Absurd naivt og Loesk på sitt beste. Denne boka bør alle som er 30+ lese. Litt tidlig midtlivskrise på en skikkelig god måte:-)

Hos meg dukket Doris Lessing opp, og det var ingen dårlig julegjest. "Alfred og Emily". Den ser kanonbra ut. Jeg fikk også "Menneskemerket" av Philip Roth.

Hvilken film er det du sikter til? Ny? Gammel? Hvem? Hva? Jeg har ikke sett den

Dagbok av Tomas Espedal er akkurat det; en dagbok. Den er skrevet i løpet av et år i hans liv. Den er personlig, veldig nydelig og ganske så vond.

Når jeg leser den tenker jeg aldri at han burde ha holdt dagboka for seg selv. Jeg er glad for at jeg får lese. Boka er tynn, jeg leste den på en busstur. Flere steder grep den meg så jeg måtte kikke ut av bussvinduet, blank i øynene. Han skriver på forskjellige måter gjennom boka, noen steder er det nærmere diktform, mens andre steder fortellende. Jeg liker vekslinga.

Det er en kjærlighetsroman, ikke bare til en kvinne og to døtre, men også til det å lese og skrive. Det synes jeg er helt fantastisk fint – en kjærlighetsbok til litteraturen.

Å - Richard Herrmann! Han hadde jeg helt glemt. Jeg leste bøkene hans da jeg var ungdom og elsket de!