Bokelskere.no

Fire til dels mørke noveller, med potensiale, der innholdet er slikt at jeg godt kan tenke meg at Lars Saabye Christensen sikkert kunne ha fått til ei hel og spennende bok ut av hver novelle.

Jeg forsøkte ikke å lete etter ordet "drible", da jeg så for meg å lete gjennom hele den norske oversettelsen. Her er jeg enig i kritikken, "pass and punt" er oversatt med "drible og takle". Akkurat her er det helt tydelig at det dreier seg om amerikansk fotball. Når det gjelder "sass", synes jeg imidlertid at oversetteren har funnet gode løsninger.

Det å antyde at en oversetter gjetter seg til løsninger og ikke bruker de viktigste verktøyene som finnes innen den yrkesgruppen er drøyt etter min mening.

Interessant om moderniseringen av "Drep ikke en sangfugl". Vedkommende som tydeligvis har hatt ansvaret for dette sier:

I tillegg inneholder Magli Elsters oversettelse enkelte oversettertabber. De hadde ikke så gode ordbøker på den tiden, og oversetterne kunne jo ikke google hvis det var noe de lurte på. Så der jeg har funnet rene feil, har jeg prøvd å rette dem opp -- som for eksempel dette med at hun lar folk drible i forbindelse med fotball (i amerikansk fotball dribler man ikke, man kaster ballen eller løper med den). Eller dette med at "sassy" i Elsters oversettelse er blitt "sippete" -- det er nok et ord som ikke står i så mange gamle ordbøker, så hun har sannsynligvis måttet gjette, og da har hun dessverre gjettet galt.»

Dette gjorde meg nysgjerrig og da jeg har en norsk bokklubbutgave(2012) og en orginalutgave hvor jeg kan søke opp enkeltord søkte jeg først på ordet "football". "Ball" og "football" går igjen mange steder og de både kaster og sparker mange forskjellige typer baller, ikke bare den typiske amerikanske fotballen. At Elster kan ha brukt ordet "drible" i en av disse "spillene/lekene" ser jeg ikke som usannsynlig, men jeg har ikke lett igjennom hele den norske utgaven etter det spesielle ordet drible. Jeg fant ikke noe engelsk ord for drible til søkefeltet, men alle stedene der ball og fotball var nevnt i den engelske teksten, leste jeg, men fant ikke annet enn at ballen ble sparket eller kastet.

Når det gjelder ordet "sassy", så forekommer det ikke i orginalteksten. Derimot finner jeg "sass" ved tre anledninger og ordet "sassiest" en gang.

I kapittel 9, på side 103 i min utgave står det: "Jeg mener ikke å være frekk, jeg prøver bare å si deg åssen det var."

I orginalutgaven står det: "I don't mean to sass you ..."

I kapittel 11, på side 119 i min utgave står det: "Foruten at vi var de mest sippete, mest rampete filleunger som noensinne kom forbi hennes hus,"

I dette tilfelle er jeg enig i at "sippete" gjerne kunne vært byttet ut med "frekke".

I orginalutgaven står det :"Besides being the most sassiest, most disrespectful mutts who ever passed her way, ..."

I kapittel 18, på side 214 i min utgave står det: "Mayella kikket på Atticus under senkede øyenlokk, men hun sa til dommeren: - Så lenge han driver og kaller meg frøken og sier frøken Mayella. Jeg er'ke nødt til å la'n få erte meg, jeg trenger ikke finne meg i det."

I orginalutgaven står det : "Mayella looked from under lowered eyelids at Atticus but she said to the judge: Long's he keeps callin' me ma'am an' sayin' Miss Mayella. I don't hafta take his sass. I ain't called upon to take it."

I det siste tilfellet tenker jeg at det kanskje ville vært frekt å oversette med at advokaten er frekk mot Mayella. I en annen sammenheng kunne frekkhet eller respektløshet vært brukt.

I kapittel 18, på side 214 i min utgave står det: "Dommeren lente seg tilbake. - Atticus, vi får fortsette forhandlingene, og la referatet vise at vitnet ikke har blitt ertet, selv om hun mener det motsatte."

I orginalutgaven står det: "The judge leaned back. *Atticus, let's get on with this proceedings and let the record show that the witness has not been sassed, her views to the contrary."

Det å si at man ikke kunne google eller ikke hadde så gode oversetterbøker på begynnelsen av 1960-tallet når boken ble oversatt, at det er grunnen til oversettertabbene, synes meg merkelig. Det fantes gode "dictionaries".

Takk til Lillevi som la ut svaret fra Aschehougs forlag.

Gleder meg til mer Cormoron:)
Ellers er vel min nye favorittforfatter akkurat nå Bågstam, Anna.

Med hjelp fra Nasjonalbibliotekets Oria-katalog har jeg funnet det originale omslagsbildet til Den stumme profet fra 1967. Utfra isfjellet i bakgrunnen ser det ut som helten befinner seg i Arktis. Damptoget skal derimot forsikre oss om at motivet er fra Sibir.

Vandrer i Amerika.

I tittelnovellen drar Kerouac fra New York til California med håp om å få seg en jobb til sjøs. Det skjer litt av hvert på få sider i møtet med en gammel kompis, men sjømann blir han likevel ikke. Historien kan leses som en oppfølger til On the road.

Artikkelen som følger tar for seg hoboens siste reiser i USA. Det frie vandrerliv er over; hoboen har havnet som en hjemløs dranker i storbyen. Godt skrevet!

Frekt og morosamt om regjeringa Gerhardsen

I byrjinga haglar det tett med passe ironiske og konsise karakteristikkar av Hauglands kollegaer i regjeringa Gerhardsen 1955-65. Serleg lengstsittande utanriksminister Lange vert skyteskive for Hauglands kvasse pilar. Blant dei som får lovord er Gerhardsen sjølv og noko overraskande, kong Olav. Dei første fem åra verker det som dagboksnotata vart til for å gje forfattaren utløysing etter strevsame dagar på jobben. Mot slutten, og det nærmer seg dei dramatiske kriseåra 1963-65, vert dei daglege innføringane fyldigare og meir opplysande.

Så lenge etter hendingane er sjølvsagt det meste gløymt eller ukjent for moderne lesarar. Haugland hjelp riktignok til med nyttige innleiingsord, etterord og kommentarer. Inntrykket eg sit att med, er likevel at han - i likskap med fleire andre statsråder - er mest opptatt av «personalpolitikk.» Er nokre statsråder på veg ut? Kven vil kome i staden? Kven vil få dei høgste embeta som fylkesmann, dommar i Høgsteretten, sivilombodsmann? Og ikkje minst korleis er det med helsa til dei einskilde statsrådene? Lukkelegvis er det berre ein statsråd som døyr på post i dei åra Haugland vart først justisminister dinest kommunalminister.

Påfallande er fråværet av kvinner i regjeringa. Dei to som er innom, Rakel Seweriin og Åse Bjerkholt, får båe syrleg omtale. Eit anna trekk er fråværet av statsekretærar og politiske rådgjevarar som no til dags slår ring om ministrane.

Fikk boka av en venn for ett år siden. Det er tydeligvis på tide å lese den etter din sterke anbefaling.

Miljøene som skildres i disse tre romanene har utvilsomt eksistert. Hvor god innsikt hver av forfatterne har hatt i dem, kan nok diskuteres siden de tross alt sto på utsiden og viste liten sympati for de revolusjonære. Som Roth skriver i 1929, blir framtidas symboler antakelig fly og fotball heller enn hammer og sigd.
Roth jobbet både som journalist og romanforfatter. Det finnes klare innslag av reportasje også i fiksjonen hans.

Lykke til. Selv om Den stumme profet er forholdsvis kort og mannsfokusert, har Joseph Roth forbausende mye å si om kvinners utsatte situasjon i Wien før 1. verdenskrig.

Intrige med mange lag.

Smart, eksperimentell vri på agentromanen. Den utsendte etterforskeren Daniel Z vikles inn i en intrige med så mange lag på få sider at både oppdragsgiveren og leseren står forvirret igjen. Likevel lettlest og livlig. Boka er blant Carlings tidlige, opprinnelig utgitt 1954.

Disse tre romanene tar for seg de revolusjonære som konspirerte i utlandet for å styrte tsarregimet i hjemlandet Russland. Én av romanene er skrevet før revolusjonen faktisk fant sted i 1917, de to andre flere år seinere. Alle forfatterne er østeuropeere. Originalsspråket er på engelsk, tysk og russisk. Alle er oversatt til norsk. (Publisert 18.02.20).

En bortgjemt skatt

En elendig barndom gjør helten i denne boka til revolusjonær. Russeren Fredrik Kargan - ikke hans virkelige navn - innlemmes i det konspiratoriske eksilmiljøet i Wien før 1. verdenskrig. Han drar til tsarens Russland hvor han straks arresteres og sendes til Sibir, men etter en tid flykter og vender han tilbake til Wien og Zürich. Ved revolusjonen 1917 blir han en agitator og leder for de røde styrkene som nedkjemper de hvite. Men når den iskalde Savelli overtar makten, drives Fredrik pånytt ut i eksil. Han mister den revolusjonære gløden og blir en «stum profet.» Han tar på ny kontakt med den nå gifte gamlekjæresten, Hilde.

Roths roman følger i grove trekk livsløpet til Leon Trotskij. Partikameraten Savelli er Stalin som sendte Trotskij først i eksil og seinere sørget for å få ham drept med øks i Mexico 1940. Men så langt følger ikke Roth ham, fordi Den stumme profet ble skrevet alt på 1920-tallet. Av etterordet går det fram at manuskriptet først ble redigert og utgitt på 1960-tallet, lenge etter Joseph Roths død 1939.

Romanens styrke ligger i en serie fabelaktige scenebilder, spesielt fra Wien like etter krigsutbruddet 1914 da man enda hadde tro på at østerrikerne ville vinne krigen og sikre dobbeltmonarkiet. Et møte på toget mellom to offiserer og en jødisk journalist er også skarpt observert. Trass i (!) at boka ble skrevet på tysk, vrimler det av korthugde og vittige betraktninger - godt egnet til sitatbruk.

Denne perlen dukket opp blant bokskattene på Kafé Åsen på Torshov. Den er en glimrende forløper til Roths mesterverk «Radetzkymarsjen.»