Bokelskere.no

Fikk takk i en fin innbundet utgave på Kafé Åsen i Hans Nielsen Hauges gate her i Oslo forleden dag. Kafeen med bokutsalget drives av Støtteforeningen for psykisk utviklingshemmede.

Om våren skifter naturen gjerne bråfort.

Det gjør også Dimitri Sanins forhold til kvinner og kjærligheten i denne klassiske romanen. I innledningen sitter hovedpersonen og ruger over hva som egentlig skjedde med ham tredve år tidligere i løpet av noen få uker i Tyskland, hvor han planla en kort stopp i Frankfurt på vei hjem fra Italia til Russland.

Egentlig virker Sanins planer uklare. Når den unge godseieren ved en tilfelidghet kommer til å gi familien Roselli en hjelpende hånd, lar han seg lett trekke inn i deres konditorliv i Frankfurt-am-Main. Det hjelper selvsagt at datteren i huset, Gemma, er en uimotståelig skjønnhet i Sanins og fortellerens øyne. Fra tysk side møter Sanin motstand både fra Gemmas forlovede Klüber og ikke minst offiseren von Dönhof, en konflikt som resulterer i en god, gammeldags duell! Men motstanderne overvinnes, og Sanin kan planlegge sitt ekteskap med Gemma, som han er blitt stormforelsket i.

Det er da romanen får sitt dramatiske vendepunkt. Gjennom sin gamle skolekamerat Ippolit Polozov, treffer Sanin på hans mektige, vakre kone Maria Nikolaevna. I løpet av noen få dager i Wiesbaden rakner planene som Sanin så for seg i Frankfurt.

Skildringen av den spontane, vennlige Dimitri Sanin er troverdig. Selv om Turgenjev selv var en eldre mann da boka ble skrevet, synes han å ha et godt psykologisk grep på de unge karakterene sine.

(Omtalen er basert på en engelsk oversettelse fra 1897 av Constance Garnett. Romanen finnes ellers i minst to norske utgaver.)

Vet ikke, men jeg har vært kjapp til nå. Men nå har jeg bestilt tre bøker, en er kommet, de andre får jeg ingen beskjed på. Så jeg begynner å lure jeg også:)

Jeg er enig med dem som skriver at alderstrinnet for lesing av en roman har stor betydning for hvor mye akkurat en bestemt bok påvirker følelseslivet. Det gjelder jo i høyeste grad barne- og ungdomsbøker, men jeg tror det også gjelder voksenlitteratur. Jeg hører til dem som mener at Aksel Sandemose skal man lese når man er ung. På den annen side så jeg nylig at man helst bør ha passert førti før man gir seg i kast med George Eliots Middlemarch. Slik er det sikkert også med andre forfattere og deres bøker.

Glimrende eksempel ❗️

Jeg har solgt en del bøker gjennom Bookis den siste måneden og har registrert at leveringstiden har blitt lengre og lengre (som selger får jeg mail om når boken er levert). Et nylig nettkjøp fra zalando.com forteller meg i dag at leveringstiden fra dem blir ekstra lang pga det store presset på "postvesenet". Det kan være en grunn. Vi er mange som handler på nett nå, og "posten" har vel neppe alle de ressursene de trenger.

Om vi kunne velge livene våre på nytt

Nora føler at hun har møtt veggen. Tilværelsen hennes har ikke lenger mening. Hva om hun får sjansen til å leve livet på nytt og får anledning til å ta andre beslutninger? I Midnattsbiblioteket gir bibliotekaren, fru Elms, henne nettopp denne muligheten til å gjøre om på gamle valg og forsøke seg som rockestjerne og andre roller. Hver av dem er skildret med atskillig humor og innlevelse, men det er alltid noe som mangler og som fører Nora tilbake til biblioteket før hun tar sitt endelige valg.

Det er kanskje ikke tilfeldig at hovedpersonen har samme navn som Nora i Et dukkehjem? Men boka kan også leses som en moderne versjon av Carrolls Else i eventyrland der vi går fra den ene tankevekkende opplevelsen etter den andre.

Valgt som beste roman 2020 av medlemmene av Goodreads. Boka inngikk som felleslesning i min amerikanske bokklubb.

Jeg likte boka, men tida er vel uansett i ferd med å løpe fra den. Rossaviks bok kom ut før Trump ble valgt 2016

Denne synes jeg er vanskeligere, for jeg vet hva som har påvirket meg, men å dele de inn og sette ord på det er vanskelig.
Jeg har bøker jeg har kastet opp av, jeg har bøker jeg har ledd av i en uke, noen som har fått meg til å forandre synet på forskjellige ting. Men pr nå de bøkene som har gjort utrolig inntrykk på meg, må nok disse med:

Her kommer mitt svar, og som sagt dette er bare et utvalg av bøker jeg har lest som har festet seg.
I barneårene var disse forfatterene store favoritter:

Lassie av Knight- det var da jeg skjønte at dyr er alltid mer lojale enn mennesker
Peter Pohl sine bøker var et helt univers av sårhet, ondskap og undring. Noen av setningene i disse bøkene har brent seg fast.
Narnia serien var den første serien jeg ble lest for av, og det har jeg mange gode minner fra.
Anne fra Bjørkely- jeg hadde en venninne med rødt hår, og jeg synes hun godt kunne ligne mer på Anne i bøkene
Davey Crockett- sånn ville jeg bli, var sikker på at jeg skulle bli pelsjeger, og bo ute i naturen.
Onkel Toms hytte- en av de første bøkene hvor jeg virkelig skjønte hvor grusomme andre mennesker kan være.
Roald Dahl- for en verden, for en undring, for en magi
Kamilla og Tyven av Vinje- det gøyeste var jo at når filmen kom, så viste det seg jo at jeg og hun som spilte Kamilla hadde lekt masse sammen som barn
For Tors skyld av Mathisen- denne boken var som å lese min egen barndom.
Puk bøkene av Werner- det var som å ha en venninne som fant på masse sprell.

Så glir vi over i ungdomstida ca 12 års alderen da gjorde forfatteren Vaino Linna et mektig inntrykk. Dette var ekte, rått og alvorlig. For en fortellerstil.
Moberg ble også lest med undring, og fasinasjon.
Hinton med Outsiders var også helt nytt og rått for en naiv tenåring.
En annen bok som sitter hardt i minne er: Purpurhjertene av Fredrik Skagen- det var en mektig bok. Og husker jeg ble knust når jeg fant ut den var delvis/helt juks.

Så glir vi over til voksenlivet, og bøker som skiller seg ut her er:
Rowling- Harry Potter
Jeg tror aldri jeg har trengt mer, eller vært lykkeligere for å bli tatt med i fantasien til en helt annen verden- den var faktisk livreddende.
Ingstad sine bøker om sitt liv og eventyr- jeg har vært på mektige reiser med denne mannen.
Archer- En guttedrøm- for en evne til å fortelle- magisk.
Sendker- Kunsten å høre hjerteslag- en magisk reise som jeg forsto på flere plan, kanskje mest på det planet med å være blind.
Guernica av Boling- for en fortellerstil, for en vakker historie med slik en grufull slutt og allikavel vakker i sin helhet. Denne boken tok meg med storm.

Men hvis jeg må velge en bok, så blir det denne:
A boy called IT- av Pelzer. Denne boken får meg fremdeles til å gråte, spy, bli rasende og underlig redd bare ved å tenke på den. En av de mest ondskapsfulle bøker jeg har lest, og en av de vakreste.

Da er mysteriet oppklart. Takk!

Romanen Prater Violet ble først utgitt av Random House forlag i 1945. For å få registrert copyright til noe du har skrevet må du - i hvert fall i USA - også ha publisert det. Årstallet 1964 i den norske utgaven blir derfor fortsatt et mysterium.

Heller skremt, tror jeg.

Behandlingen av grønlandske barn er også tema for Peter Høegs roman De få utvalgte (Dansk tittel: De måske egnede). Det er også en sterkt engasjerende bok, men her dreier det som unge grønlendere som blir sendt på internatskole i Danmark. Praksisen med å fjerne barn fra sine minoritetsforeldre er jo også kjent fra Norge helt fram til 1980-tallet, men er kanskje ikke behandlet i romans form som i Danmark?

Så kommer selvfølgelig oppfølgingsspørsmålet: Hvilke romaner har påvirket deg selv og dine følelelser mest? Får jeg et slikt spørsmål stilt direkte, har jeg problemer med å svare. Derimot kan jeg ha sterke minner om enkelte bøker straks titlene blir nevnt.

Olivia Fialho har i sin forskning - som antakelig omfatter nederlendere - fått oppgitt disse romanene som flest lesere mener har satt følelsesmessig spor hos dem:

• Albert Camus – «Den fremmede»
• Leo Tolstoj – «Anna Karenina»
• Alison Bechdel: «Husfred – En tragikomisk familiehistorie» (Engelsk: «Fun Home»)
• Margaret Atwood – «Tjenerinnens beretning»
• Anne Carson – «Rød selvbiografi»
• Mark Haddon – «Den merkelige hendelsen med hunden den natten»
• Marcel Proust – «På sporet av den tapte tid»
• John Steinbeck – «Vredens druer»
• Ivan Turgenev – «Fedre og sønner»
• Mario Vargas Llosa – «Samtale i katedralen»

Noen som kjenner seg igjen i denne listen? Eller har gjort andre erfaringer?

Det tror jeg på, uten tvil.