Bokelskere.no

Etter å ha lest The Midnight Library nylig er jeg enig med deg at Haig legger overmåte vekt på valgene vi gjør som enkeltpersoner og angeren som overmanner oss når vi tror vi har valgt feil. I midnattsbiblioteket finner Nora at alternativene gjennom utprøving likevel inneholder mangler. Andre enn Haig er opptatt av tilfeldighetene som avgjør hvilken retning livet tar. Den polske filmregissøren Kieślowski illustrerer det glimrende i «Skjebnens luner» fra 1981. Her blir spørsmålet om helten når toget på vei ut av stasjonen eller ikke som blir avgjørende for om han blir partipamp, opposisjonell eller rett og slett en partinøytral lege. Det frie valget hos Haig er satt i baksetet.

God bok fra barndommen.

Jeg har lest to bøker av Faulkner: The Reivers fra 1962 som er ganske rolig roman med figurer hentet fra forfatterens eget hjemfylke i Mississippi. Boka som har grepet meg mest er likevel den tidlige The Sound and the Fury (1929). Den er oversatt to ganger til norsk, seinest i 2004, med tittelen Larmen og vreden. Som andre av Faulkners bøker har den flere stemmer. Én karakter som er mentalt handikappet, står for innledningen, som jeg synes var hard å komme gjennom. Ellers flyter denne historien godt om et intenst familieoppgjør i en sørstatsfamilie på vei ned den sosiale og økonomiske rangsstigen.

Jeg likte omtalen din av den gamle oversettelsen av "Balladen." Selv synes jeg McCullers slekter på Faulkner i sin evne til å dramatisere personkonflikter til jordskjelvnivå. Men så kommer jo begge fra sørstatene.

En god forlagskonsulent burde ha ryddet opp i den slappe språkbruken du beskriver. Boka til Wærness er viktig fordi han representerer et annet ståsted enn journalistenes og hjelpearbeidernes som vanligvis uttaler seg om borgerkrigen i Syria.

Merete Lindstrøm skriver etter min mening svært godt i de bøkene jeg hittil har lest. Jeg vil derfor foreslå Fuglenes anatomi utgitt 2019. Fra vaskeseddelen heter det at romanen «er skrevet i et lysende og vibrerende språk, som svever over et mørkegrønt landskap.» Hovedhandlingen er lagt til England med tilbakeblikk på en oppvekst i Norge på 1960-tallet.

Konsist om en voksende stormakt

Selvfølgelig en umulig utfordring: Kinas 2000-årige historie på bare 200 sider med masse illustrasjoner attåt. Likefullt har Færøvik skrevet en svært leseverdig og opplysende bok. Klokelig har han konsentrert seg om periodene etter keiserdømmets fall 1912 og etter kommunistenes maktovertakelse 1949. Vi får et godt bilde av de store omveltingene og krisene som kineserne har måttet tåle de siste hundre årene. Færøvik er dyktig til å trekke opp de store politiske og økonomiske linjene, samtidig som han tar for seg enkeltpersoner enten de er på makttoppen eller i opposisjon. Han er dessuten flink til å sitere andre norske journalister, fra Nordahl Grieg og utover, som også har skrevet bøker om Kina.

Såvidt jeg kan se av Wikipedia ble The Ballad of the Sad Cafe først utgitt i USA i 1951 i en samlet utgave med seks andre noveller som alle tidligere hadde vært publisert i forskjellige tidsskrifter. I Storbritannia derimot ser det ut til at "Balladen" først ble utgitt i en samling med tittelen The Shorter Novels and Stories. Med andre ord må det være Gyldendal som i sin tid valgte bare å utgi en oversettelse av Balladen om den bedrøvelige kafé alene. Slik sett er Aschehougs nyoversettelse fra 2016 den første utgaven på norsk som tilsvarer originalutgaven fra 1951. Sent, men godt i dette tilfellet.

Sju fortellinger fra sørstatene

Sørstatsgotikk eller ikke, dette er uansett sju gode fortellinger. Tittelhistorien, en langnovelle eller en kortroman på 96 sider, er den mest særpregede: en saga om tre personligheter - eller arketyper - som støter sammen i en småby der hovedgaten er 100 meter lang. Alt som skjer blir nøye observert av både lokalfolk og langveisfarende i dette tette samfunnet.

Flere av de andre historiene minner om at McCullers var på vei mot en musikkarrière før hun ble forfatter. Særlig sterk er «Wunderkind,» debutnovellen fra 1936 hvor en ung, lovende pianist møter veggen. Men er det manglende talent eller den vedvarende kritikken fra en mannlig musikklærer som stanser henne?

Ingrid Haugs oversettelse flyter bra.

Hjertelig takk, det samme til deg og dine, Monica!

Jeg leste den jeg også og tenkte jeg kanskje skulle dele noen oppfatninger, men fikk ikke tak i verken oversikten eller sammenhengen. Greit at den var kort.

Takk for det, Bjørg, håper på det jeg også. Jeg har ikke mye erfaring med Murakami, leste 1Q84 uten at den satte spor i meg. Han er kanskje litt for "spesiell" for min smak. Tenker at jeg fortsetter med det mer lettfordøyelige slaget i disse tider. Begynte tilfeldigvis å lytte til "Amerika!-serien" av Rune Angell-Jacobsen og ble så positivt overraska. Det er 52 bøker i serien og alle lydfilene kan lastes ned gratis på biblioteket. Både språket, karakterene og handlingen appelerer til meg, så jeg koser meg virkelig med denne serien. Som du skriver i kommentaren din i dag med dine gode tanker og språk, så er det en tung og vanskelig tid for mange, og er noe vi ikke trenger her inne så er det konspirasjonsteorier. En riktig god sommer til deg og dine!

Takk for omtanken, Lillevi, håper på det jeg også. Jeg har lest noe av Murakami tidligere, uten den helt store entusiasmen, så det spørs om "Kafka på stranden" blir valgt bort for noe mer lettfordøyelig. Jeg synes ærlig talt at denne tiden vi er inne i har vært og er tung og vanskelig. Vi får bare håpe at det tyngste ligger bak oss. Ha en riktig god sommer!