Bevisstheten løper liksom ved siden av meg, som en unge som prøver å holde følge med faren sin.
Det Grenness sier litt komplisert ble understøttet av en amerikansk forbrukerundersøkelse for noen år siden. Den viste at mange brukere hadde like godt utbytte av samtaleterapi med fagfolk med kort utdannelse, f.eks sosionomer, som med dem med lang, f.eks psykologer og psykoanalytikere.
Eg kjenner at eg blir mismodig og at eg på ein måte har lidd eit tap. Føler meg avvist. Men det tar ikkje lang tid før dette medvitet om tap vender seg til ei kjensle av fridom. No er eg ikkje lenger deltakar, bare tilskodar. Den som høyrer og ser. Det passar meg bra. Frå mitt nye perspektiv er kvart menneske som rører seg her, kvar gjenstand, kvar tanke, kvart ord som blir sagt og tenkt, kvar fornemmelse som kan fangast opp, det er no mitt stoff. Og det blir grenselaust og mysteriøst. Det rommar også ei underfull glede.
What kind of idiot tastes freedom and spits it out?
Parenthood was like awakening to find a soap bubble in the cup of your palm, and being told you had to carry it while you parachuted from a dizzying height, climbed a mountain range, battled on the front lines. All you wanted to do was tuck it away, safe from natural disasters and violence and prejudice and sarcasm, but that was not an option. You lived in a daily fear of watching it burst, of breaking it yourself. Somehow you knew that if it disappeared, you would, too.
(...) the words of Leonardo da Vinci: While I thought that I was learning how to live, I have been learning how to die.
Katter har gjort noe som tilsynelatende er umulig: De har integrert seg selv i den moderne, høyteknologiske verden uten å overgi seg. De har fortsatt kontrollen. Det er ingen grunn til å bekymre seg for at et hemmelig meme basert på algoritmer og betalt av en nifs, hemmelig oligark har tatt over katten din. Ingen har tatt over katten din. Ikke du, ingen andre.
Rolf Sagen skriv godt og interessevekkande. Denne dokumentarromanen er likevel ei bok for serskilt interesserte. Først på side 166 fekk eg vite grunnen til at ho ikkje vart ferdig før over 25 år etter skattestreiken blant bøndene på Hitra 1973. Ein grunn til at boka nok har latt vente på seg, er at Sagen gjeng så tett inn på leiarane for aksjonen. Det gjeld òg når dei strever med sitt eige personlege engasjement i ein psykisk opprivande strid for den usikre framtida til småbruka i utkant-Noreg. Sagen skriv nynorsk iblanda mange bokmålsuttrykk.
Han var mer en dreng enn en sønn, det forsømte Augustus aldri å understreke, blod er tykkere enn vann,og det blir ingen silkepung av et griseøre.
Araberne er ulykkelige. Vi føler avmakt og har ikke tro på oss sjøl eller på framtida. Arabere ser bare bakover, på gullalderen da profeten og hans etterkommere levde. Folk lager fantasibilder om den ærefulle fortida. De drømmer seg tilbake istedenfor å se framover. Vi har ingen utvikling, ingen demokratier, bare ineffektive og urettferdige stater uten rettsvern, dårlig helsevesen, dårlige skoler, korrupte politifolk og elendig infrastruktur. For ikke å snakke om det daglige kaoset. Det finnes for eksempel ikke trafikkregler eller kølappsystemer, bare bråk og spetakkel.
Women had been property. Their chastity had always belonged to a man, until abortion and contraception put control of women's sexuality in the women's hands.
Noe av det arabere frykter mest, er misunnelse. Misunnelse kan skape store ulykker, sykdommer, ja til og med død. Det var mange som misunte mamma fordi hun hadde det flotteste huset, de dyreste klærne og de vakreste barna. Derfor brukte de svart magi på mamma, og derfor ble Aisha så syk at hun nesten døde. Men vi hadde også engler som passa på oss. Iraks diktator Saddam Hussein gikk til krig mot Iran, og de slapp bomber over byen vår. Araberne sier om persere at de hilser på deg med et stort smil før de stikker kniven i deg, og smiler like hjertelig dagen etter.
Intens fortelling om ensomhet og kjærlighet. To europeere som har flyktet fra sine havarerte ekteskap i hjemlandet møtes på en bar i New York. Dette er en Simenon-bok uten inspektør Maigret, men fortellerstilen har et skikkelig, ukomplisert driv - som i en spenningsroman. Perspektivet er stort sett fra mannens side; han har ikke bare sympatiske trekk. Oversettelsen ved Birger Huse fungerer godt selv etter så lang tid.
Boka kom ut på fransk 1946, mens den norske utgaven forelå først da Trois chambres á Manhattan ble filmet 1965.
Hallucinations of ghosts -- revenant spirits of the dead -- are especially associated with violent death and guilt.
Wherever the TV glows, there sits someone who isnt reading.
Denne helgen skrudde jeg av fjernsynet, og fikk noen herlige leseopplevelser.
Grine-Trine en herlig barnebok fra 47, og Dette klarer du Terry fra 53-koselig med slike gamle gjensyn.
Jeg leste også den første i serien fra Nordbo- Jenta uten hud. Veldig bra krim, med grønland som bakteppe og miljø.
Avsluttet kvelden igår med en kosekrim fra Fellowes- Mysteriet på Asthall
Takk for tipsene og kommentarene. For noen år siden leste jeg Mannen som forvekslet kona med en hatt med begeistring. Spennet av komplekse diagnoser og observerbare fenomener var nok større der enn i boka om hallusinasjoner. Kanskje fordi illusjoner og hildringer jo bare oppleves og kan rapporteres av den enkelte som rammes. Det tok meg derfor lang tid å komme gjennom boka. Det ble lettere etterhvert.
Hallucinations, beyond any other waking experience, can excite, bewilder, terrify, or inspire, leading to the folklore and the myths (sublime, horrible, creative, and playful) which perhaps no individual and no culture can wholly dispense with.
Leseverdig og fascinrende, men til tider krevende. Siden jeg ikke har vært borte i fenomenet før, ble jeg overrasket over at noe så spesielt som hallusinasjoner kan forekomme i så mange varianter og ha så mange medisinske årsaker. Men nevrologen Oliver Sacks har evnen til å gå langt utover medisinen når han skal beskrive og forklare fenomener som bryter med vår vanlige oppfatning av virkeligheten. Han trekker veksel på beretninger fra pasienter han har møtt, men også på memoarer og skjønnlitteratur - og på egne erfaringer.
Hallusinasjoner er så godt som alltid ufrivillige, men Sacks nevner også spesielle tilfeller der hallusinasjonen kan være utløst med vilje gjennom dyp konsentrasjon som ved spiritiske seanser og bønn. Boka er skrevet med stor innlevelse og respekt for dem forfatteren har møtt og hørt fra i sin medisinske praksis - gjerne over lang tid.
I dramatikken og litteraturen er våre iboende motsigelser selve nerven. Det er derfor klisjeen og karikaturen er så grusom. De er for helstøpte.