Bokelskere.no

Gogol hører absolutt med på en slik liste med forfattere med tilknytning til Ukraina (og for hans del også Polen) selv om han skrev på russisk. Kurkov er et nytt navn for meg - og skriver vel på ukrainsk?

Intens og hardtslående crime noir uten distraherende sidehandlinger. Alt på mindre enn hundre sider.

Eit møte med den mest vanskelege tida i livet
Magisk? Nei, heller poetisk og nøkternt, vakkert men òg skremmande om sorg og alvorleg sjukdom i nær familie. Eg kan skjøna at lesarar reagerer ulikt på denne boka. For meg vart ho likevel gripande og opplysande av di Didion ikkje berre fortel tett på om sine eigne - dramatiske - røynsler, men ho set den personlege soga si inn i ein større, ållmenn samanheng. Ho får godt fram den maktesløysa mange opplever i møtet med moderne, teknifisert medisin.

Ho skriv òg godt om kvifor seremoniar betyr mykje for dei som sit att etter dødsfallet. Dei hjelpar oss i det vanskelege arbeidet med å godta at eit menneske som har stått oss nær, no er borte for all tid.

Eg har tidlegare berre lest reportasjeboka Salvador av Joan Didion. Ho er lita bok om ein utskremd journalist i borgarkrigen i El Salvador på 1980-tallet. Òg velskrive, men sørgjeleg lite opplysande om El Salvador. De magiske tankers år er ei mykje betre bok. Ein favoritt.

Bøkene er svært gode de. Men legg fra deg tvserien først, fordi tvserien forlot bøkene ganske kjapt. Kos deg med mange timers lesing:)

Jodi Picoult tar opp mange tankevekkende etiske spørsmål og dilemmaer i denne boka, angående tro og tvil, hva religioner har å si for oss, og moralske og etiske aspekter ved liv og død.

'Change of Heart' tar oss med bak fengselmurene i New Hampshire, der Shay Bourne sitter og venter på å bli ført til dødskammeret, etter ikke mindre enn 11 års venting på en dato og et tidspunkt.
Den tar opp flere alvorlige temaer, nemlig for eller imot dødsdom, og tanker og dilemmaer i forbindelse med organdonasjoner, trosretningers plass i våre liv, og ikke minst evnen til å kunne tilgi, og å kunne finne mening i livet og tilværelsen til tross for dype, traumatiske opplevelser.

Fader Michael har en sentral plass i boka, både som medlem av juryen som dømte Shay til døden den gangen han ble dømt for dobbeltmord, - og som den katolske presten som ønsker å hjelpe Shay i hans siste dager før dødsdommen blir fullbyrdet.
Maggie blir advokaten hans, og sammen med fader Michael prøver hun å finne en utvei slik at Shay skal kunne få oppfylt sitt ønske om å få donere hjertet sitt til en bestemt person den dagen han dør. - Og dette er ikke en hvilken som helst person, men den hjertesyke halvsøsteren til det ene offeret som ble drept.

Vi blir kjent med de forskjellige impliserte og ser det som skjer gjennom deres egne øyne, tanker og handlinger, og det er glimrende utført. Særlig syns jeg at skildringene av fengselslivet, medfangene og fengselsvokterne er levende og godt beskrevet.

Boka var rett og slett nesten umulig å legge fra seg, og den er lett å lese på engelsk.
Les den!

En roman utenfor allfarvei. Den strekker seg fra religions- og kulturhistorie til et dybdeborende psykologisk portrett av Jakob, Josefs far. Han presenteres som et komplekst følelsesmenneske som kommer seg gjennom de store prøvelsene i livet fordi han føler seg velsignet. Det gir ham en selvsikkerhet som berger ham gjennom kriser, men innebærer også et snev av sluhet og selvtilfredshet som mot slutten gir seg parodiske og sårende utslag.

Thomas Mann er en dyktig gjenforteller av de gamle historiene om Jakob og Esau, og ikke minst om forholdet til den materialistiske morbroren, Laban, som han må tjene i mange år før han får gifte seg med Rakel - og med Lea viser det seg.

En styrke ved boka er at den moderne verden er skrellet vekk. Vi kommer tett inn på kjernen av klassiske mellommenneskelige relasjoner knyttet til familie, religion og stamme. Oversetteren har gjort en god jobb i å veksle mellom forskjellige skrivestiler og uttrykksformer.

En gullgruve av en historiebok! På 470 sider gir Daae en innholdsrik og bred fortelling om Oslo, dengang Christiania, i de 190 årene mellom 1624 og 1814. Selv om byen hadde færre enn 10 000 innbyggere, skriver han inngående om byens sentrale økonomiske, politiske og sosiale betydning i fellesriket Danmark-Norge. Utenrikshandelen med byer som Rostock og Hamburg var omfattende, viktigere enn handelen med andre norske byer. Til enhver tid bodde det mange av utenlandsk opprinnelse i byen. Så mange at de tysktalende krevde og fikk innvilget sin egen prest.

Styringsformen i byen før 1814 virker kompleks og kaotisk. Typisk er at så godt som ingen byplaner etter Kristian 4s tid ble gjennomført. De ble alle ignorert av byens selvrådige innbyggere. Samtidig var det gamle Christiania en andedam sett fra et kulturelt perspektiv. En frittalende innflytter skapte voldsomt oppstyr da han kritiserte biskopen for religiøs slapphet. Når Daae ellers skal beskrive kulturlivet, ender han opp med å fortelle om et til tider utagerende selskapsliv. Her er ingen navn glemt eller gjemt! Overraskende er det også å lese at byen hadde professorer før det fantes noe universitet.

I større sammenheng tar Daae for seg byens rolle som sete for stattholderen og i de mange krigene mellom Danmark-Norge og Sverige. Boka kom ut første gang i 1870. Den gammelmodige skriveformen er beholdt i Tanks utgave fra 1924. Så leseren må for eksempel være forberedt på at det heter Ladegaardsøen og ikke Bygdøy.

Krim bare for ihuga fans av privatdetektiv Kinsey Millhone. Som forfatteren selv innrømmer mot slutten, spiller imidlertid Kinsey bare en birolle i denne langdryge romanen. En viss kompensasjon får vi likevel i karakteren til hennes klient Reba Lafferty, som viser seg både slu og snarrådig der Kinsey helst vil være forsiktig.

Nye lesere bør heller begynne med A for alibi. Sue Grafton døde nylig uten ha kommet helt fram til Z i den ellers gode serien om Kinsey Millhone.

Skre skriver om en oppvekst under den kalde krigen. Gjennomgangstemaet i boka er kviskringa - det som ikek ble snakka høgt om, på en slik måte at hun må grave for å koble oppveksten sin til stormaktskampen. Som født sist på 70-tallet vokste også jeg opp under den kalde krigen. Den første amerikanske presidenten jeg ble klar over var Reagan, men jeg husker at Gorbatsjov ble generalsekretær og at det var noe nytt, uten at jeg egentlgi hadde hatt noe klart bilde av verken Bresjnev, Kosygin eller Andropov. Likevel er det bildet som hadde rukket å feste seg hos meg som "normaltilstanden" i verden, den før Glasnost og Perestrojka, og langt før murens fall. I motsetning har jeg senere erfart til andre på omtrent min alder.

I motsetnign til Skre var heller ikke dette noe jeg opplevde var skjult i min tidlige barndom. Dagsrevyen stod på, og jeg skjønte jo mer og mer hva de snakket om etter hvert. Halvparten av alle spenningsfilmer og romaner hadde kald-krigs-tema. (Tenk bare på 80-tallsklassikeren War Games som var trailer på omtrent alle leie-VHSer en periode.) Og til og med i tegneseriene krøp den kalde krigen inn, som når superheltgruppa Lovens Voktere skulle bli internasjonale og underlagt FN, og ble supplert med en sovjetisk superhelt - Røde Rakett.

Skre gir et interessant innblikk i perioden før dette. Om politisk overvåking og om atombomba og hvordan det grep inn i hverdagslivet til folk. Men det mest interessante er kanskje beskrivelsene av kulturkrigen - hvordan finkulturen, men også populærkulturen ble et våpen i den kalde krigens tjeneste og stormaktene kontinuerlig jobbet for å øke sin anseelse rundt om i verden.

Alt i alt en litt anerledes kald krig-bokmed mer fokus på norsk hverdagsliv, og ikke bare storpolitikk. Og godt skrevet.

Takk for kommentar. Levitsky og Ziblatt peker på mange tegn på autoritær atferd blant statsledere. De grupperer dem i fire hovedkategorier: 1. Liten forpliktelse til å følge demokratiske spilleregler. 2. Nekte å godkjenne at opposisjonen er fullt lovlig. 3. Støtte til voldsbruk. 4. Vilje til å begrense handlingsfriheten til kritikere, inkludert pressen.

Forfatterne mener at både politiske ledere og velgere bør praktisere toleranse og overbærenhet. Fravær av disse egenskapene fører til polarisering og økt risiko for demokratisk sammenbrudd.