Bokelskere.no

He he, jo det var pensum Halvor, men jeg leste den med stor glede, to ganger! Og den er naturligvis best på svensk.

Begynner å bli lenge siden første gang jeg leste the Sandman, men jeg er fortsatt like begeistret.

Grei nok. Sovjet på 50-tallet er et interessant miljø, og romkappløpet et spennende tema, men jeg blir liksom ikke interessert nok i personene. De angår meg ikke. Og da blir det aldri det helt store...

For et par år siden handla dessuten en mengde bøker om å vokse opp som gutt i by (helst Vestkanten i Oslo) på 50-60-tallet. Litt Lars Saabye Christensen-kloninger. Og de ble nok også lest av mange menn, selv om disse forfatterne når kvinner også. Merkelig hvordan trendene går i bølger...

Lydboka, vel og merke, men den fant jeg ikke i basen. Michal York leser glimrende, men jeg synes faktisk denne er hakket barnsligere på engelsk enn på norsk. Litt skuffende, faktisk...

Hva med å lage en egen lenke for de ulike litteraturarrangementene som finner sted i Norge? Flere godbiter trenger flere tilhørere!

Gjøre noe i likhet med salongen.no eller slik underskog.no gjør det.

Ha ha ha ha ha!!! Ska æ kutte dæ i småbita og legge dæ i ei tønne og la dæ fermentér i ei slags autolyseprosæss?? :-D

Herlig absurd humor med alvor i bånn. Love it! :-)

I følge Knut Hoem i NRK P2 er Bokvennen Litterært Magasin, “Norges beste litteraturtidsskrift”. Jeg siterer: “Tidsskriftet Bokvennen er ikke bare det litteraturtidsskriftet som har klart flest abonnenter. De lager også det beste innholdet akkurat nå.”

Norli Universitetsgaten i Oslo tilbyr Bokvennen Litterært Magasin 04/10 til en svært hyggelig pris. Tilbudet varer fram til 21. februar.

Dermed får du Bokvennen Litterært Magasin til en lommeBOKVENNlig pris.

Avisen kommer i slutten av januar, altså neste uke. Og dermed er forhåndsbestillingene i gang!

Før jeg begynte hos Bokvennen ville jeg sagt Mircea Cartarescu. Nå har jeg vært så heldig at jeg spiste varm lunsj med ham under Kap. 10 i Stavanger i fjor september. Jeg spiser gjerne en middag med ham igjen. I dag vil jeg vel velge en stormiddag med Jachym Topol, Wendy Guerra, Morten Claussen og Kaj Skagen og ikke minst Mircea Cartarescu!

Ble anbefalt å lese denne boka fordi historien den forteller er ganske så spektakulær. Underveis tenkte jeg at den virket nesten for utrolig til å være sann. Og ganske riktig, som Hilde SH skriver I en kommentar, det hele er en hoax; lureri. Hun har selv visstnok innrømmet at det hele er oppdiktet, og det tar glansen vekk fra ei i utgpkt ganske så lesverdig bok om aborginere.

Min bokomtale: http://lunacia.net/?p=2755

Jeg leste Stormens tid og etterfølgeren med interesse, og hadde i grunnen høye forventninger til denne "kjempen" av en roman. Den er for all del interessant historisk, slike bøker pleier jeg å like, men - og det er en innvending som er vesentlig: Den er ikke god nok litterært. Språket er klisjepreget og den er - som du sier, forutsigbar. Som i hans forrige bok, der jeg synes at menneskene han skildret var for moderne i uttrykket til å kunne speile middelalderen troverdig, er også Kjempenes Fall preget av dårlige dialoger. Men - jeg må likevel lese den, selv om jeg tidvis blir trett av språket hans, fordi handlingen er fascinerende og historien er spennende. Bruker bare lang tid på denne digre boka. Leser også annet innimellom.

Ja, helt enig, den tøffe stilen oversetteren har lagt opp til blir egentlig ganske teit på norsk, så denne bør nok leses på engelsk.

Jeg har gjort et søk på Deichmanske. Der ser jeg at de har to utgaver fra 1860-tallet. Den ene har gotisk skrift og skal være den originale norske utgaven. Men jeg vil råde deg til å forhøre meg på biblioteket. Ellers er den nye oversettelsen ferdig i løpet av våren 2011. God men, grufull lesning.

Grei underholdning, og umiskjennelig amerikansk. Fikk en slags flashback fra "Reader's Digest" heftene jeg leste på 70-tallet, hvis noen skjønner...