Bokelskere.no

Jeg er ikke helt sikker på om jeg liker denne eller ikke. Vanligvis sluker jeg alt fra Ken Follet, men denne har ikke fenget på samme måte. Jeg føler den forsøker å favne litt for vidt; husmorporno til damene og politikk til herrene, noe som gjør at den ikke helt treffer noen av målgruppene. For min del blir det for mye av begge deler og den er tidvis veldig forutsigbar.

Jeg har nettopp lest den ferdig, og har hatt privilegiet å lese den mens jeg var på ferie, noe som betyr uavbrutt lesing uten forstyrrende avbrytelser - så som jobb, den daglige dont, etc... Mulig at dette preger mitt inntrykk, men jeg likte den kjempegodt! Ja, den handler mye om historie og politikk, men på en måte som gjør det i aller høyeste grad lesbart, også for ikke spesielt historieinteresserte, sånn som meg. Selvfølgelig er den forutsigbar - den handler jo om første verdenskrig, og vi vet jo hvordan det gikk... Jeg synes også at Follett, som vanlig, klarer å skape levende skikkelser som gjør at jeg engasjerer meg i hva som skjer med dem, og bare det er en liten bragd i seg selv.

Jeg leste Stormens tid og etterfølgeren med interesse, og hadde i grunnen høye forventninger til denne "kjempen" av en roman. Den er for all del interessant historisk, slike bøker pleier jeg å like, men - og det er en innvending som er vesentlig: Den er ikke god nok litterært. Språket er klisjepreget og den er - som du sier, forutsigbar. Som i hans forrige bok, der jeg synes at menneskene han skildret var for moderne i uttrykket til å kunne speile middelalderen troverdig, er også Kjempenes Fall preget av dårlige dialoger. Men - jeg må likevel lese den, selv om jeg tidvis blir trett av språket hans, fordi handlingen er fascinerende og historien er spennende. Bruker bare lang tid på denne digre boka. Leser også annet innimellom.

Einig i alt (men kvifor er det berre mennene som skal lese om politikk?), men eg beit tennene saman og kjempa meg gjennom første halvparten. Då løsna det litt, og no er den betre og betre. Det er jo naturleg å samanlikne "Kjempenes fall" med Gunnar Staalesen sin trilogi om 1900-talet i Bergen. Fordelen til Staalesen er at han hadde ikkje skrevet slike bøker før. Det har Ken Follett, Eg såg "Pillars of the Earth" på DVD i julehelga, og "Kjempenes fall" er den same boka berre 800 år seinare :-(

Jeg er kjempefan av Ken Follett, men er ikke de aller fleste bøkene hans egentlig kun variasjoner over samme persongalleri? Det er alltid en sterk, klok og rettferdig kvinne, og alltid kjipe menn i historiene hans. Alt han gjør er intrigebasert, og når jeg leser bøkene hans føler jeg at jeg vet hva som vil skje om 50-100 sider, uten at jeg klarer å unngå å glede meg over historiene av den grunn.