Bokelskere.no

Det er godt gjort av Syse å skrive så forståelig og enkelt om vanskelige tema. Jeg hadde ikke orket å lese tykke og innviklede bøker om dette, men denne boka synes jeg var kjempefin og tankevekkende. Helt enig med deg at han balanserer fint, dette oppleves ikke moraliserende i det hele tatt. Denne bør ungdommene lese. Var det en som foreslo at den burde være pensum på videregående? God idé!

Jeg skal lese denne boka, fordi jeg kom over denne omtalen av den (på http://www.fm.fylkesbibl.no/blogg/leseblogg/ )

En venninne anbefalte meg å lese denne boka, da den blant annet handler om å leve i et ashram i 3 mnd. Siden jeg er yogaentusiast tenkte hun jeg ville like den. Så jeg ga den en sjanse. Det er jeg glad for.

Boken handler om forfatteren selv, Elizabeth Gilbert, som har alt og finner ut at hun ikke ønsker det. Det blir skilsmisse av den vonde arten og påfølgende depresjon. Det er da hun finner ut at hun skal vie ett år av sitt liv helt til seg selv. Hun deler det opp i 3: en del i Italia for å finne nytelse og lære seg italiensk, en del i India for å meditere og leve i et ashram og en del i Indonesia for å lære balanse i livet av en gammel medisinmann. Boken har 108 kapitler, like mange som en bønnemala har perler. Det kunne fort blitt litt Paulo-Coelho-og-Alkymisten-følg-dine-drømmer-aktig over hele boka, men blir det (heldigvis) ikke; jeg er ganske lei bøkene til før nevnte. "Spis, elsk, lev" handler definitivt om å finne lykken i seg selv, om å tørre å bli kjent med seg selv, og om å leve livet "her og nå". Hvem er du viss du skreller vekk sivilstatus, yrke, hårfarge, m.m….? Hun bruker gjerne bilder for å vise hva hun mener. Som f.eks når hun forteller om venninnen som var på ferie og uttrykte et sterk "Åh - jeg håper jeg kommer tilbake hit en gang!". Hvorpå vår kloke forfatter stiller spørsmålet: Kan du ikke ihvertfall være glad for at du er her nå? Joda - boka er lettlest og til tider ganske lett å "gjennomskue", men jeg bryr meg ikke, for jeg er allerede fanget: Jeg fikk lyst til å spise meg fet i Italia og meditere i India (er litt usikker på Indonesia, men den delen var også fin å lese). Jeg ble antagelig bittelittegranne forelsket i forfatteren. Jeg fikk ihvertfall lyst til å bli kjent med henne og prate med henne om De Store Spørsmålene over en kopp cappuchino og et stort kakestykke. Eller to flasker med vin. Hun er ærlig og direkte; hun kan meditere i timesvis (herregud, - erremulig?!), men hun gjør det ikke med letthet, og hun både skulker og snubler i sin søken. Gilbert blir aldri FOR privat og klam når hun skriver om sitt år på leting etter blant annet Gud og balanse i livet, heller ikke når hun beskriver hendelsene som førte til at hun la ut på reise. Selv gudepratet ble ikke for klamt for en "hedning" som meg selv. Det er godt gjort.

Mer om boken på forfatterens hjemmesider: http://www.elizabethgilbert.com/eatpraylove.htm

En sterk fortelling fra en såret, men allikevel sterk adoptivmor. Arve blir (antakeligvis) sprunget på Sogndalselva. Sønnen har hatt sitt siste møte med mobberne. Den litterære kvaliteten er relativt god til å være en "bekjennelsesbok". Som adoptivmor selv synes jeg Kari tar opp et viktig tema, selv om det er skikkelig skremmende.

Denne har jeg lest stykkevis og delt. Den mannen er ikke sann - han har er stort selvbilde. Mest fascinerende er det å lese hans beskrivelser av "Dolkesjø". Hans politiske karriere får et bedre bakteppe med denne. Men som sagt, mannen må "nytes" i porsjoner.

Tor Åge Bringsværd har fanget den knappe skaldemåten å fortelle historier på (innbiller jeg meg). Prosjektet "Vår gamle gudelære", der Bringsværd skriver og har invitert samtidskunstnere til å illustrere bøkene er en genistrek, synes jeg. Flotte bøker som absoultt burde vært trykket opp igjen.

Halim, tenåring, revolusjonssvarting og tankesultan skriver dagbok om Kampen mot Integreringsplanen. Denne boka gir deg en annen vinkling på 2.-generasjonsinnvandreres situasjon. Det var litt tungt å komme inn i "kebabnorsken", men da det var overvunnet, gikk boka rett hjem hos meg :-)

En god debutant

Denne skal jeg lese snart, men jeg har ingen store forventninger. Det er jo ikke en stor hemmelighet at vi ikke står på samme politiske linje

En medrivende bok som var litt forut for sin tid m.h.t. miljøverntanken.

Da jeg jobbet som barnebibliotekar ved Nannestad bibliotek på begynnelsen av 90-tallet stoppet religiøse grupper et 6.-klasaetreff, fordi jeg (ved ren ubetenksomhet) hadde tatt undertittelen som "passord" for å komme inn på arrangementet. De fem første bokstavene var for sterk kost, da dette var på den tida Varg Vikernes dreiv og brente kirker.

Timesinndelingen av boka gjør denne til en fin og spennende høytlesingsbok - jeg hadde stor sukses med høytlesing for ungdomskoleelever :-)

Forlaget skriver om denne: Det gamle året går mot slutten, og Geheimtrylleråd Beelzebub og hans tante, pengeheksen Tyrannja Vampyr, er i knipe. Ingen av dem har gjort så mange onde gjerninger som de er kontraktforpliktet til. Sammen legger de en ond plan, men det haster og spionene Maurizio og Jakob motarbeider dem så godt de kan.

Karine Haaland sparket til alle kanter. Karine har uttalt at hun er en kikker, og at hun får inspirasjon til figurene sine i hverdagen. Herlig observasjonsevne. Å møte snørrdryppende fjortiser, trehendte sadomaochister og bramfrie mødre er så befriende lite politisk korrekt. Nyt :-)

Anbefales! Bak et heller trist bokomslag skjuler det seg ei artig lita bok! Ravatn sitter som observatør på forskjellige steder; babykino(dog uten baby), i et kloster, exphil-forelesning etc. Godt språk, gode observasjoner, snurrige tanker, og framfor alt; humor! Løp og les!

Connie Willis gjør det igjen. Blander tidsreise og hverdagsliv på en så elegant måte at alt føles autentisk. Historien om tre tidsreisende historiestudenter som havner i Blitzen er genuint engasjerende og detaljnivået gir historien så mange dimensjoner at den må leses flere ganger for å få med alle nivåer. Det eneste store minus med boken er at den bare er halvparten av historien. Resten, kalt "all clear" kommer ikke før til høsten. Noe som medførte en stor frustrerende opplevelse ved ferdiglest bok. Men, ikke vent, dette er en av Connie Willis beste bøker, og vi blir kjent med både nye og gamle figurer. Colin og professor Dunworthy er noen av mine favoritter som her dukker opp igjen etter "Doomsdaybook".

Ho ho! Blir ikke stort blodigere enn dette! :-D

Enig, ei lita bok med store, kloke og varme tenkte tanker... Og med et vakkert vakkert bokomslag!

Som regel leser jeg skjønnlitteratur, men noen fagbøker betyr mye for meg

Jeg sier meg bare enig i alt sammen :-)

Anna Kareninas første setning er jo en klassiker, med god grunn:

"Alle lykkelige familier ligner hverandre; hver ulykkelige familie er ulykkelig på sin egen måte."

Ellers elsker jeg første setningen i Patrick Ness' The Knife of Never Letting Go:

"The first thing you find out when yer dog learns to talk is that dogs don't got nothing much to say."

Min bokomtale

Min bokomtale

Min bokomtale